Monday, March 17, 2014

Kvinner som roser og menn som troller



Det har vært fascinerende å følge debatten som har oppstått i kjølvannet av Aftenpostens artikkel om at kvinner roser hverandre på Twitter. Fascinerende, ikke minst sett opp mot den siste tidens diskusjoner om nettroll og om kvinnelige samfunnsdebattanter som sjikaneres og trues på livet utelukkende fordi de ytrer seg. Den ene dagen har vi diskusjoner om hvordan vi skal unngå netthets og hatefulle ytringer, og neste dag roper folk opp over for mye godhet i sosiale medier.

Katalysatoren for debatten var lanseringen av Anita Krohn Traaseths bok Godt nok for de svina. Ved hjelp av en særdels god viral markedsføringskampanje og påfølgende lanseringsfest, har Krohn Traaseth maktet å gjøre boka til en bestselger allerede før den kom i hyllene hos bokhandlerne.  Slikt gjør man ikke ustraffet. For mange har lest, og mange har likt, og mange har delt, og de har gjort det samtidig. Det ble for mye for enkelte, slik det noen ganger kan bli på sosiale medier når en hendelse når en topp, enten det er en boklansering som tar av eller det er fjorten dager med OL-tvitring.

Det pussige er at man velger å kjønne debatten. Twitterprofilene Wasim Zahid og Gunnar Tjomlid har også nylig lansert bøker, til fyndord, gratulasjoner og bejubling. Ingen kritiserte gratulasjonene og delingene ut fra et raushetsperspektiv da da. Når Venstre-leder Trine Skei Grande sier «så sympatisk, solid og hyggelig hos Lindmo» om Krohn Traaseth er det heiing fra kvinne til kvinne. Når Zahid sier «Perfekt kombinasjon av pågangsmot, positivisme og idealisme. Fin fyr» om Petter Stordalen på Skavlan er det ingen som leer et øye.

At en stor del av de som har heiet fram Krohn Traaseth er menn blir ikke mer enn en bisetning – fordi det ikke passer inn i narrativen? Det er også påfallende at så mange tar det for gitt at skrytet som deles ut ikke har basis i noe reelt, at man roser utelukkende for å rose. Fordi kvinner ikke kan skape noe av verdi?

I DN kan vi lese at «retorikken blant toppdamer fordummer og ekskluderer» - men å kalle kvinnelige toppledere for «toppdamer» er visst helt innafor. Det fordummende er ikke at kvinner roser andre kvinner – og menn. Det fordummende er at DN og andre kjører på med at det kvinner ytrer er dumt, sukkersøtt, falskt og mindre verdt.

Å tro at det å gi hverandre ros og positive tilbakemeldinger kveler en konstruktiv debatt faller på sin egen urimelighet når man ser på Twitter-kontoene til de kvinnene som trekkes fram i Aftenpostens artikkel. Krohn Traaseth, som noe motvillig ble «postergirl» for artikkelen i Aftenposten, bruker mye av sin tid på twitter til å diskutere. Hun går inn i debatter med mye kunnskap, men også med nysgjerrighet og lærevilje. At hun i tillegg evner å bruke språket på en måte som inviterer til kontakt heller enn konflikt, er en bonus. Slik er det med resten av kvinnene som har blitt trukket fram. Venstre-leder Trine Skei Grande tar debatter både på Twitter, TV og i Stortinget. WWF-leder Nina Jensen benytter alle anledninger til å fronte klimasaken, enten det er i diskusjoner på Twitter eller i #dax18. Osv.

Debattene uteblir ikke fordi man også evner å gi ros. Men de blir kanskje mindre steile, får kanskje flere nyanser, om flere velger å dele et smil enn å slenge argumenter fram over skyttergravas kant.