Saturday, June 30, 2012

Lest siden sist I

Stakkars forsømte bloggen min ... Nå er det ganske nøyaktig et halvt år siden jeg blogget om bøker sist. Jeg har riktignok ikke lest så veldig mye de siste seks månedene, men noe er det da blitt. Så her kommer et lite oppsamlingsheat med de av bøkene jeg husker.

THE LACUNA av Barbara Kingsolver

I denne fargerike fortellingen av forfatteren bak den fantastiske The Poisonwood Bible, følger vi meksikansk-amerikanske Harrison Shepard fra han er liten gutt fram til hans død.

Historien blir fortalt gjennom et kapittelutkast, dagboknotater, notater gjort av hans sekretær, artikkelutklipp og brev. På denne måten får vi et mangefoldig blikk på Harrison, samtidig som vi aldri kommer ham helt nær. Det er også et bærende argument i romanen, at det mest interessante om et menneske er det du ikke vet. På samme måte spiller tittelen, The Lacuna, eller Lakunen på norsk, ikke bare på lakunen hovedpersonen svømmer gjennom som barn, men også på hovedpersonen selv:
laku`ne m1 (lat. lacuna 'hull', sm o s lagune) tomrom, hull; manglende del av en tekst et håndskrift med store l-r
The Lacuna er i stor grad en fortelling i to deler. Den første handler om Mexico på 30-tallet, i stor grad personifisert gjennom Frida Kahlo og Diego Rivera, og senere Lev Trotsky som går i asyl hos kunstnerne. Her er Harrison kokk og sekretær og kan følge verdensbegivenhetene på nært hold.

Neste del finner sted i USA på 40-tallet, etter at Harrison mer eller mindre rømmer Mexico ved hjelp av Frida. Her slår han seg opp som en bestselgende forfatter, men ender også i søkelyset, mistenkt for å være kommunist og un-american på grunn av forbindelsene med Kahlo, Rivera og Trotsky. Dermed får vi nok en gang en fortelling fra en historisk begivenhet.

For meg er dette bokas svakhet, at forfatteren absolutt skal sette karakteren midt i de historiske begivenhetene, gang på gang. Likevel er det ikke mer enn en irritasjon. I det store og det hele er dette en roman jeg har lest med glede og fornøyelse. Den er befolket av levende karakterer, full av smaker og lukter, og gjør historien, fra aztekerne til J. Edgar Hoover, levende. Anbefales.


MIN FARS HUND av Lisbet Hiide

Karl Edvard Hansen heter han, og er det vakreste, mest fantastiske mennesket datteren Bella kan tenke seg. Problemet er bare at far er mye mer glad i bikkja Farah enn i både døtrene og kona. Velkommen til familien Hansen. De holder til i en forfallen villa, sammen med ei tunghørt mormor, en konfliktsky farfar, og ei kvinnesaksforkjemper av ei tante.

Dette er en burlesk fortelling, ikke uten en del slapstick-momenter og et karikert persongalleri. Forlaget kaller det "bevisst feilproposjoneringer og en særpreget blanding av inderlighet og kynisme." Samtidig er ikke dette mer enn et bakteppet for en sår historie om to barn som elsker sine foreldre høyere enn de blir elsket tilbake. Det handler om voksne som er for opptatt med sitt eget liv, om barn som ikke blir sett.

Romanen er utgitt i hardback og tematikken er alvorlig nok, men likevel kan jeg ikke helt fri meg fra at dette er en roman som kanskje bedre hadde passet i formatet a la Potensgiverne og andre romaner av Karin Brunk Holmqvist. Det blir for mange unødige gjentakelser, for mye overlessing av adjektiver, for lite framdrift og substans, og ikke minst frampek som ikke leder fram til noe. Lettlest og fornøyelig nok som tidtrøyte, men ikke en for hjemmebiblioteket.


No comments: