Saturday, December 31, 2011

Problemet med Joakim Hammerlins bøker ...

... er at jeg blir så eitrandes forbanna når jeg leser dem!

Hammerlin minner meg på at overvåkningssamfunnet virkelig er gått av hengslene – og så informerer han meg om at det er enda verre enn jeg frykter. Å lese Hammerlin er litt som å gi seg selv frivillig klaustrofobi, jeg kjenner formelig hvordan friheten min – eller illusjonen av den – snevrer seg inn med hver setning jeg leser.

Den teknologiske utviklingen har muliggjort en grad av overvåkning og kontroll vi for bare få år siden ikke trodde mulig. Og denne teknologien er ikke bare tilgjengelig for myndigheter, den kommersialiseres og gjøres tilgjengelig for institusjoner, bedrifter – og kontrollsyke privatpersoner.

Ta ideen om spiontelefoner for eksempel. Dette er et produkt som skal kunne gi andre fullstendig kontroll på all kommunikasjon du har på telefonen, men også kommunikasjonen du har i nærheten av telefonen. Har du noen gang fått en telefon i gave? Jeg håper du stoler på vedkommende som ga den ...:
You can receive, while you are comfortably on your phone, a copy of all SMS messages, both incoming and outgoing, including those sent from an online source like a free SMS website.
(...)
And not only you can listen to phone calls, you can also hear sounds AROUND the SpyPhone, which in this case would be acting like a real miniaturized bug, while showing no sign or light that might reveal its activity, and allowing you to listen to all sounds within 5 or more meters. This can even happen with the phone switched off, just when the person thinks that no one can disturb him!
(...)
The best part of all these interesting features which allow to take control of someone’s activities, is that the software is installed in a completely invisible way, so that even the most experienced user would not be able to find out that someone is actually spying on him and listening to all his calls!
Fra Spy Phones, how it works.

Er det bare jeg som blåser ei sikring når jeg leser slikt?

Lest i jula: One Day og Room

En nyoppdaget fordel med å feire jul med familie, er at besteforeldre er mer enn villige til å underholde vesla vår. Så for første gang siden hun ble født i fjor, har jeg den siste uka hatt anledning til å lese så mye som jeg bare ville. Luksus!

Og det har gitt meg mulighet til å pløye gjennom to av bøkene som svigermor kom med da hun var på besøk sist. Det var en meh bok og en god bok.

One day av David Nicholls
Forlaget skriver:
Den 15. juli 1988, natten etter eksamensfesten, møtes Emma og Dexter for første gang. (...) Dette blir begynnelsen på et forhold ingen av dem helt vet hva er. I En dag får vi møte dem igjen den 15. juli hvert eneste år i tjue år framover, og se hvordan både forholdet, de to hovedpersonene og verden rundt dem forandrer seg over tid.

David Nicholls' One day er ment å være en feelgood-bok, men jeg følte meg ikke spesielt good når jeg leste den. Tvert imot kjedet jeg meg ganske mye. Det er tre årsaker til det.

Hovedpersonene Emma og Dexter gir meg ikke særlig lyst til å følge dem gjennom 20 år. Dexter er en selvgod, innbilsk drukkenbolt og Emma er ei grå mus uten driv. Videre er historien om forholdet deres er ikke spesielt medrivende. Jeg gir blanke blaffen i om de ender opp sammen, og skjønner heller ikke hvorfor forfatteren mener de bør gjøre det. Sist, men ikke minst, ser jeg heller ikke poenget med å fortelle historien fra én bestemt dag i året. Det fremstår kun som et fikst grep uten videre verdi for historien som fortelles.

Les hva andre mener om One Day:
The Guardian: A very funny novel about friendship is also surprisingly moving.
Avenannenverden: Nicholls skriver på en varm og ekte måte, og man føler at dette kunne virkelig skjedd.
Dagbladet: Dette er en nydelig kjærlighetsfortelling om to som egentlig vil ha hverandre, men som ikke riktig våger.
Ikkebareeibok: Jeg får liksom ikke helt tak på noen av hovedkarakterene, og så føler jeg meg ikke spesielt beriket etter endt lesing.


Room av Emma Donoghue
Ark skriver:
Jack er fem år og har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.

Jeg hadde ikke spesielt lyst til å lese Room av Emma Donoghue. Konseptet bød meg imot, det virket spekulativt å komme med en roman om mennesker som holdes innelåst for sin fangevokters forlystelse etter avsløringene om Fritzl og Natascha Kampusch. I tillegg virket historien for vond til at jeg trodde jeg ville orke lese den. Men jeg tok feil.

Selv om premisset for romanen er vond, er kjernen i den i bunn og grunn en vakker fortelling om forholdet mellom to mennesker som ikke har andre enn hverandre, om morskjærlighet og overlevelsesinstinkt.

Room er fortalt fra Jacks synsvinkel, og det er gjennom hans fortelling vi forstår hvilket marerittet Rom er for moren. Men for Jack er Rom hele verden og det naturligste som finnes. Denne motsetningen er både det som gjør denne historien utholdelig for meg som leser ved at vi aldri går fullt inn i smerten til Jacks mor, men også det som skaper spenning mellom Jack og mor når verden blir større en Rom.

Dette grepet gjør også historien mer interessant. Donoghue spør ikke: Hva skjer med et menneske som blir sperret inne mot sin vilje. Hun spør: Hva skjer om du vokser opp i fangenskap og ikke kjenner noe annet?

I motsetning til One Day er dette en bok som fortsetter å leve med meg etter at boken er lest og lagt til side. Donoghue har i Ma og Jack skapt to karakterer jeg tror på og bryr meg om, og historien er tankevekkende på flere plan.

Les hva andre mener om Room:
Dagsavisen: Donoghue turnerer temaet elegant; hun blander det alvorlige med det morsomme, det harmløse med det farlige.
The Guardian: the grotesque is consistently balanced with the uplifting
Bokelskerinne: Boken suger seg fast i deg, kryper under huden din og treffer deg midt i hjertet og hodet.

Friday, December 30, 2011

Julens bokfangst

Helt siden jeg var barn har bøker vært et fast innslag på ønskelisten min til jul. Tidligere mente velmenende (?) slektninger at jeg som var barn heller burde få leker i gaver, men i år har jeg søren meg fått full klaff på ønskelisten. Alle de fire bøkene jeg har ønsket meg en stund nå, var å finne under treet:


Nå gleder jeg meg til leseåret 2012, for nå har jeg mye godt i vente!

Friday, December 23, 2011

God jul!

Det er lillejulaften, dagen før dagen, og det meste er nå i havn. Arbeidet er over, gavene er i hus, forberedelsene er unnagjort, og jeg tjuvstarter juleferien i dag.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul!


Thursday, December 22, 2011

En æra er over

I går sendte jeg fra meg den aller siste artikkelen til Vi i villa, siste faktura er sendt av gårde, og jeg er offisielt ferdig som frilanser for dem.

Det er både vemodig og spennende å nå skulle gi seg etter mer enn fire år i Vi i villa. I tiden min der har jeg skrevet om alt fra hageplanlegging til vakuumtoalett, fra belysning i trappa til skadedyr som symptomer. Men etter fire år og rundt 700 artikler er det kanskje på tide å prøve noe nytt.

Og for aller første gang på nesten ti år står jeg nå helt uten oppdrag. Ettersom Vi i villa har vært en stor kunde, har jeg ikke hatt andre oppdragsgivere denne siste tiden hvor jeg har hatt foreldrepermisjon. Og denne plutselige friheten (eller arbeidsledigheten, som noen vil kalle den) har gitt meg muligheten til å stanse opp og ta et overblikk over livet og hverdagen.

Etter ti år med frilanserens frihet og ansvar, tror jeg at tiden nå er inne til å gå fra selvstendig næringsdrivende til ansatt. Jeg som alltid har fremhevet at jeg er en frilanser i hjerte og trives med å jobbe alene, kjenner nå et ønske om å arbeide sammen med kollegaer, å ha faste gjøremål, en trygg inntekt – men kanskje aller mest å gi meg i kast med noe nytt, nye oppgaver, nye utfordringer.

Så mens jeg legger 2011 og Vi i villa bak meg – og kanskje frilanslivet også – ser jeg frem mot 2012 og alt det nye som det året vil bringe.

En æra er over, men en ny er i kjømda.

Thursday, December 15, 2011

Når de døde blir et tall

Jeg tenker mye på de døde om dagen. Og på de som ble igjen.

I alt snakket om Behring Breiviks u/tilregnlighet, om Tybring Gjeddes sykemelding, om Eskil Pedersens ytringsansvar. I mediedebatten om hvorvidt FrP kan holdes ansvarlig, om sinte unge menn blir kneblet eller ei, om det er mulig å være islamkritisk i dag. I all synsingen om straffeutmålinger, om dataspills påvirkningskraft, om fjordmenns vitneprov.

I alt dette forsvinner noe vesentlig. De døde.

Vi sier: 77 mennesker døde den fredagen.
Vi vet at: 69 mennesker ble drept på den øya.
Vi husker: 8 mennesker døde i bombeangrept i Oslo.

Men vi tar feil.

Det var ikke 77. Det var ikke 69. Det var ikke 8.

Det var én.

Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én.

Hver og en som døde var en enkeltskjebne. Hver og en var et individ.

Men vi glemmer det. Vi glemmer at det var Andreas og Lejla som døde, vi glemmer at det er Steven og Barbro som mistet en av sine kjære.

Vi er så opptatt av alt det andre, av rettergangen, av politikken, av debattene, at vi nesten mister av syne de som aldri kom hjem den fredagen.

Når jeg skriver dette er det en drøy uke igjen til jul. Og jeg tenker på at i år vil det være mange familier som opplever at det mangler et navn på gavene under treet, at det er en stol som står tom når de samles til julemiddag, at det er liv som ikke går videre inn i et nytt år.

Og selv om jeg vet at langt fra alle de som fikk livet fraståljet den dagen feiret jul, så bringer denne tiden for meg tankene over på den sorgen det må være for familie og venner å gå inn i høytider uten deres kjære blant dem. Hver ny merkedag, hele året gjennom, vil være en påminnelse om at man er én for lite.

Kanskje er det førjulstiden som gjør meg ettertenksom, kanskje er det mørketiden som gjør meg mollstemt. Kanskje er det mitt eget behov for å bearbeide det som skjedde den 22. juli.

Uansett årsak, så jeg sitter altså her, i disse mørkeste dagene i tiden frem mot at solen snur, og tenker på de som døde en sommerdag i juli. Ikke de syv-og-sytti. Men Victoria, og Jon Vegard, og Tore, og Modupe – og hver enkelt person som aldri kom hjem på grunn av en manns forrykte ideer og handlinger.

Wednesday, December 14, 2011

Når opposisjonen legger føringen

Det skal ha vært forbitrelse å spore i Arbeiderpartiet i Nes i går. For første gang på lenge opplevde de hvordan det er ikke å få viljen sin. Da ble nemlig budsjettet for 2012 vedtatt – et budsjett som ble framarbeidet av Venstre, Høyre, KrF og Senterpartiet, med støtte fra Fremskrittspartiet.

Det oppsiktsvekkende i dette er selvsagt at Senterpartiet egentlig er ment å inngå i et rødgrønt samarbeid her i bygda. Det er bare tre måneder siden valget, og allerede nå er det altså slått en kile så dypt i samarbeidet at det truer med å sprekke helt.

For Venstre, derimot, betyr det at vi kan si oss godt fornøyd med å ha fått gjennomslag for en rekke av sakene vi gikk til valg på. Vi har sørget for at det blir gitt støtte til garderobeanlegget til R&Å IL, at det blir gitt betinget støtte til Nes Arena, at lærertettheten i Nes øker, at legevakta består som tilbud også på nattestid, at tilskuddene til lag og organisasjoner i Nes øker, at det blir opprettet en småjobbsentral for ungdommer i bygda og at det blir satt av penger til oppstart av klimaplanen.

Dessuten har vi bedt rådmann se på muligheten for å styrke åpenheten i bygda ved å overføre kommunestyremøtene på Web-TV, lagt inn en bestilling på utreding av omsorgstrappa i kommunen og bedt om en oversikt over etterslepet på vedlikehold på veier og bygninger.

Du kan lese mer her.

Monday, December 12, 2011

Leserinnlegg: Problematisk om voldtekt

Det andre leserinnlegget jeg hadde på trykk i helga, handlet om voldtekt. Mens voldtektsdebatten er over de fleste andre steder, har vi noen etternølere lokalt som må korrigeres i sine villfarelser. Innlegget er altså et svar til et tidligere innlegg i lokalavisa:

Problematisk om voldtekter


Gundersruds påstand om at asylsøkere som har fått avslag på søknad er de som står bak overfallsvoldtektene i Oslo er feil. Jeg minner om at leder for vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde, seneste i forrige måned advarte folk mot å gjøre asylsøker til et skjellsord og sette likhetstrekk mellom asylsøker og kriminell. I følge henne er det ikke mange av de som er er identifisert i gruppen for overfallsvoldtekter som er asylsøkere.

Å sette likhetstrekk mellom asylsøkere og voldtektsforbrytere er ikke bare feil, men også problematisk. For det første fordi det bidrar til å skape fordommer og stigmatisere en hel gruppe mennesker. Forbrytelser begås av individer, ikke av sosiale grupper.

Men det er også problematisk fordi det tilslører og hindrer oss i å se det virkelige problemet og mulige løsninger. Selv om overfallsvoldtekter har en overvekt av ikke-vestlige gjerningsmenn, har det ingen sammenheng med om de har vært asylsøkere eller ikke. Dette er mennesker som har kommet til landet på mange forskjellige måter. Å tro at man blir kvitt overfallsvoldtekter ved å bure inne asylsøkere, vil derfor være å gjøre samfunnet en bjørnetjeneste.

Vi må tenke bredere enn som så. Vi trenger nye tiltak for å bekjempe voldtekter, ikke bare overfallsvoldtekter, men også de mange tusen voldtektene som begås hver eneste år av overgripere som kjenner offeret. Det er dessverre slik at man finner voldtektsforbrytere i alle sosiale lag og med alle kulturelle bakgrunner.

Voldtektsutvalget, ledet av Venstres Rita Sletner, la allerede i 2008 frem utredningen "Fra ord til handling: Bekjempelse av voldtekt krever handling", med en rekke tiltak for å bekjempe voldtekter. Dessverre har regjeringen bare fulgt tre av de tolv foreslåtte tiltakene. Venstre foreslo derfor i oktober at Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å følge opp tiltakene for bekjempelse av voldtekt som skissert av Voldtektsutvalget. Håpet er at myndighetene snart innser at voldtekt er et problem som ikke bare må bekjempes lokalt, men også nasjonalt.

Sesselja Bigseth
Nes Venstre

Saturday, December 10, 2011

Leserinnlegg om legevakta

Jeg har intet mindre enn to leserinnlegg på trykk i dagens lokalavis. Det første handler om at

Venstre vil bevare legevakta

I rådmannens forslag til budsjettet for 2012, er det lagt inn et kutt på halvannen million kroner for legevakta ved at man kjøper nattjeneste hos en annen legevakt. Forslaget er kritisert her i avisa av tillitsvalgt for sykepleierne ved Nes legevakt, Borghild Holtung, som sier de ansatte er lei av å måtte kjempe for legevaktas eksistens. Nes Venstre forstår frustrasjonen blant de ansatte og ønsker å understreke at de ikke står alene i kampen om å beholde legevakta på Årnes.

Venstre har hele veien vært tydelig på at vi ønsker legevakta for nesbuene lokalisert på Årnes, og vi støtter ikke rådmannens forslag om å endre dagens legevaktordning. Venstre ser det som en trygghet for bygdas innbyggere å ha lokal legevakt innad i kommunen, ikke minst på nattestid. Venstre har derfor fjernet rådmannens kutt i legevakta i vårt alternative budsjett for 2012 og legger opp til en videreføring av dagens ordning.

Selv om posisjonspartiene ikke kom med endringer til rådmanns forslag i formannskapet og dermed sa ja til nedleggelse av nattjenesten hos legevakta, håper vi at de våkner opp til kommunestyremøtet og støtter Venstres forslag om å bevare legevakta på Årnes slik den er i dag.

Sesselja Bigseth
Nes Venstre

Thursday, December 8, 2011

Liberale julegaveideer

Har du en liberaler i familien som du ikke vet hva du skal gi i julegave? Her kommer ikke ett, men to, julegavetips:


Gi en bok om politikk og bygdehistorie.

Nes Venstres jubileumsbok – Visjon og virkelighet – er proppfull av informasjon om partiets historie, mest lokalt, men også regionalt (Akershus) og litt nasjonalt.

I tillegg finner du et vell av lokalhistorisk stoff om Nes og nesbuene. Boka passer dermed både for liberalere og Venstre-sympatisører og for alle som er interessert i bygdehistorie eller i politikk.



Gi en donasjon til Digitalt Personvern.

Foreningen Digitalt Personvern samler inn penger for å prøve Datalagringsdirektivet i retten.

Dette er en kamp for vårt alles personvern og for rettsstaten slik vi kjenner den. En mer liberal gave er det vanskelig å tenke seg.

Wednesday, December 7, 2011

Adventstid er budsjettid

Det har vært stille på bloggen en stund, og det er flere årsaker til det. En av dem har vært arbeidet med kommunebudsjettet for 2012. I midten av november ble rådmanns forslag til budsjett for 2012 lagt frem og partienes arbeid med budsjettet startet.

Venstre har hatt en rekke møter i forbindelse med dette arbeidet, både gruppemøter og sammen med resten av opposisjonen. I tillegg har hovedutvalgene hatt møter, hvor jeg har deltatt som representant i utvalg for kultur og næring.

Nes Venstre har gjort en del endringer som er presentert som Venstres budsjett for 2012. Blant annet satser vi på å øke lærertettheten, støtte idretten og beholde legevakta på Årnes. Du lese mer endringene vi mener må gjøres her.

I tillegg til de endringene som handler om fordelingen av midler i budsjettet, er det lagt frem verbalforslag. Dette er endringer som vil få størst betydning for fremtidige budsjett, men som ikke nødvendigvis gir utslag på neste års budsjett (selv om noe gjør det). Blant annet mener Venstre at det er nødvendig å se på hvordan vedlikeholdet budsjetteres i dag og gjøre endringer på dette. I tillegg mener vi at det mangler trinn på omsorgsstigen i kommunen, og vil at dette utredes. Resten av verbalforslagene finner du i formannskapets innstilling til budsjett.

Formannskapet har altså også hatt sitt møte, og nå ligger Formannskapets innstilling til budsjettet ute på høring. Denne innstillingen innholder opposisjonspartienes forslag til endringer, noen felles, andre enkeltvis. Posisjonen kom derimot ikke med et eneste forslag til endring i formannskapet, dette til tross for at kommuneloven slår fast at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Posisjonen sa med andre ord ja til rådmanns forsalg til budsjett i formannskapet.

Posisjonen har et knappets mulig flertall i kommunestyret, og med uro (allerede) i posisjonen, kan det bli interessant å se hvilke endringer som får støtte. Den endelige behandlingen av budsjettet skjer i kommunestyret neste tirsdag, 13. desember.