Monday, August 29, 2011

Småbarnsmødre og politikk

Følgende innlegg har stått på trykk i Raumnes:

Hvordan har du tid til å være politisk aktiv når du er småbarnsmor, var det flere som lurte på da jeg sto på stand for Venstre lørdag. Den dagen gikk jeg hjem, klemte min ti månder gamle datter og tenkte: hvordan har jeg råd til ikke å engasjere meg i politikken? I henne ser jeg framtiden, slik alle barn er vår felles framtid.

Tid handler om prioriteringer. Jeg har valgt å prioritere politikk fordi jeg vil skape en god og liberal framtid for min datter og hennes generasjon. Derfor engasjerer jeg meg.

Les hele innlegget her.

Saturday, August 27, 2011

Feil om kvinner i politikken

Følgende innlegg har stått på trykk i Romerikes blad:

Romerikes blad har denne sommeren hatt en serie om partienes andrekandidater til valget. Et av de faste spørsmålene har vært hvorfor det er så få kvinner i politikken. Det har fått flere til å synse om kvinners rolle som dobbeltarbeidende og at kvinner prioriterer barn og hjem fremfor politikk. Problemet er at spørsmålet bygger på feil premisser.

Ved årets kommunestyrevalg er 42 prosent av kandidatene kvinner i følge Statistisk sentralbyrå. Det er riktignok noen prosentpoeng unna en jevn 50/50-fordeling, men likevel ikke nok til at det kan klassifiseres som "få". I tillegg viser det seg at det er størst andel kvinner blant kandidatene i aldersgruppene 18-29 og 30-39 år, det vil si i den alderen man gjerne starter familie. Her er det omtrent like mange kvinner som menn på listene.

Andelen kvinner i kommunestyrene og fylkestingene har vært jevnt stigende. For tretti år siden var under 25 prosent av alle kommunestyrerepresentanter kvinner. I perioden vi nå legger bak oss har det vært 37,5 prosent, mens det er 42 prosent kvinner i formannskapene. I fylkestingene er hele 45 prosent kvinner. Det er fremdeles et mindretall, men det er ikke få.

Les hele innlegget her.

Tuesday, August 23, 2011

Kaffekjerring

I går delte jeg ut kaffe og Venstre-brosjyrer til morgenpendlere på Årnes. Også på Auli ble reisende møtt av Venstre-folk.

De fleste syntes det var et hyggelig innslag i morgenrutinen, og det ble en trivelig start på dagen også for meg. Valgkamp er moro!



Saturday, August 20, 2011

Flere spesialpedagoger og helsesøstre i skolen

Følgende leserbrev har stått på trykk i lokalavisa:

Mye tyder på at spesialundervisningen i skolen ikke fungerer etter hensikten. Vi kan ikke akseptere at det er tilfeldigheter som avgjør om elever som krever ekstra oppfølging blir fanget opp og får den undervisning de har krav på. Venstre foreslår derfor en forpliktende opptrappingsplan for å øke antallet spesialpedagoger og helsesøstre skolen.

For Venstre er det avgjørende å sikre tilstrekkelig antall spesialpedagoger som hver eneste dag er nær elevene på den enkelte skole. Det bør inn som et bærende prinsipp i norsk skole.

Det er også viktig å bringe flere kvalifiserte yrkesgrupper i skolen, som helsearbeidere og andre fagarbeidere. En slik styrking av skolehelsetjenesten vil frigjøre mer av lærernes tid. Dermed kan lærerne bruke tiden sin på det de har utdanning og kompetanse i, nemlig undervisning og elevkontakt. Jo mer tid elevene får med lærerne, desto mer lærer de.

Målet er tusen nye spesialpedagoger og helsesøstre inn i skolene de neste fire årene. Et slikt løft vil koste rundt en halv milliard kroner. Det mener vi er vel anvendte penger, for barna er vår framtid, og deres framtid starter i skolen. Det handler om å sette folk først.

Dette er ikke bare fagre ord. Venstre har tatt høyde for et slikt nasjonalt løft i vårt alternative statsbudsjett for 2011 og har satt av 125 millioner kroner til første steg i opptrappingsplanen. Venstre tar skolen på alvor, både i ord og handling.

Friday, August 19, 2011

Her er presentasjonen av meg

Jeg er andrekandidat for Venstre i Nes ved høstens kommunevalg. På nettsidene til lokallaget ligger det nå en presentasjon av meg:

Hva er dine politiske hjertesaker?
Enkeltmenneskets frihet og rettigheter er sentralt i mitt politiske engasjement. Alle er likeverdige, men ingen er like.

Hvorfor ble det Venstre?
Jeg er lidenskapelig opptatt av kampen for et bedre personvern, og det er ingen andre partier som har troverdighet i personvernspørsmål slik Venstre har. At Venstre i tillegg har den beste politikken for småbedrifter og har et sterkt miljøengasjement, gjorde at det ikke var noen tvil for meg.

Les hele presentasjonen her.

Wednesday, August 17, 2011

Vil ha buss fra Auli til Gardermoen

Lokalavisa har intervjuet meg i forbindelse med en artikkel om Nes Venstres ønske om bedre busstilbud i bygda:

Auli er et stort boligfelt i Nes med relativt få jobbmuligheter. Det betyr at en stor del av de som bor der pendler ut av grenda til jobb.

– Venstre ønsker at flest mulig skal benytte seg av kollektivtransport på denne reisa,
Vi vil at det skal bli lettere for beboerne på Auli å reise mot Gardermoen-området med kollektivtransport uten å måtte reise hele veien om Årnes først, sier Sesselja Bigseth

Les hele saken her.

Monday, August 15, 2011

Islamofobi

Morgenen den 22. juli pendlet jeg med toget inn til Oslo. Som alltid på togreiser, hadde jeg med meg ei bok, og like før endestasjonen hadde jeg lest den ut. Boka er het Islamofobi, og lite ante jeg den morgenen at boka skulle bli høyaktuell innen dagen var omme.

Islamofobi er skrevet av den svenske religionshistorikeren Mattias Gardell. I boka tar han til orde for at antimuslimske holdninger ikke er noe nytt, men tvert imot har eksistert i Europa siden middelalderens korstog.

Avkler myter
Jeg var mindre interessert i islamofobiens historie og mer interessert i hvordan dette tankegodset har vunnet innpass i dag. Gardell har da også kalt kapitlene i boka etter problemstillinger vi er vant til å se debattert i aviser og på nett de siste ti årene: Vold, krig og terrer; demokrati og sharia; ytringsfrihet; slør, slør, slør. Han har også et kapittel som omhandler konspirasjonsteorien Eurabia

Gardell er mest tankevekkende når han avkler myter, plukker fra hverandre rapporter, og setter løsrevne ting i sammenheng. Han viser f.eks. hvordan ideene om fremvoksende antisemittisme blant muslimer har fått slå rot gjennom rapporter basert på feil grunnlag, og hvordan Malmøs Rosengård fikk rykte som et arnested for islamistiske ekstremister etter en rapport som holdt så lavt vitenskapelig nivå at den ikke ville blitt godkjent på laveste nivå ved universitetet.

Den skadelige gruppetenkingen
Det store problemet med islamofobien er at man slutter å se enkeltmennesker og begynner å snakke om grupper eller en religion som en enhet, et vesen.

"Hvordan muslimer er" avgjøres ifølge denne forskjellstenkningen av "islam". I islamofobisk sjargong levendegjøres "islam" stadig, som om "islam" var et vesen med bestemte karaktertrekk og en egen dagsorden. (...) Vi – representanter for det universelle mennesket – som lever våre liv som frie, liberale subjekter, har tilgang til religion som noe vi kan vende oss til for åndelig veiledning, trøst eller fellesskap, mens muslimer er sin religion.

Kritikk
Boka har fått en del kritikker. Noen lar seg provosere av at Gardell bruker betegnelsen "fobi" og vil ha seg frabedt å få en diagnose. Men Gardell setter ingen diagnose, han bruker fobi slik det er brukt i andre ikke-medisinske sammenhenger som f.eks. homofobi og xenofobi.

Andre kritiserer Gardell for å være partisk eller ikke gå inn i det som kan være problematiske sider ved utøvelse av islam. Dermed demonstrerer de at de ikke har skjønt Gardells prosjekt. Han skriver ikke om islam eller islamkritikk, han skriver om islamofobi. Og til tross for hva mange har forsøkt å fremstille det som, så er ikke de to én og samme ting. Gardell forklarer forskjellen slik:

Det er én ting for eksempel å kritisere spesifikke islamtolkninger som misogyne, konservative, homofobiske, virkelighetsfjerne eller hva det måtte være, noe helt annet er det å identifisere nettopp disse islamtolkningene med islam som helhet eller utpeke dem til et uttrykk for "hvordan muslimer er".
Anbefales
Det er dog ikke å si at boka ikke har enkelte problemer eller at visse fremstillinger ikke blir vel bombastiske. Likevel vil jeg anbefale boka til alle som ønsker en innsikt i hvordan islamofobien har fått fotfeste og hvilke vrangforestillinger som ligger i bunn for mye av den konspiratoriske tankegangen rundt Eurabia-debattantene.

Les mer:

Saturday, August 13, 2011

Visjon og vilje

Da er valgkampen offisielt i gang, og det vil nok ramle inn litt valgstoff her på bloggen med jevne mellomrom. Første innlegg ut er vår visjon for bygda mi:

Venstre har ambisjoner for Nes, og vi er fremtidsoptimister.


Vår visjon for kommunen er at Nes skal være den grønne og trivelige bygda hvor det er godt å bo og leve. I Nes skal vi ha det varme lokalsamfunnet hvor mennesker bryr seg om hverandre og hvor den enkelte har frihet til å utfolde seg.

Nes skal være ei bygd hvor det er attraktivt å slå seg ned og hvor man finner tiltrekkende bomiljøer som er tilrettelagt for mennesker i ulike livsfaser. Der andre kommuner har bomaskiner, storsentre og arealkrevende industri, skal Nes profilere seg på det landlige livet. Vi ønsker å ta vare på de grønne grendene og videreutvikle Årnes som det naturlige urbane handelsstedet hvor en variasjon av kulturopplevelser og kafé- og uteliv kombineres med nærhet til elva.

Vi må skape arbeidsplasser som gjør det interessant for mennesker med høyere utdannelse å velge Nes. Mange vil pendle til arbeid i nabokommuner, men ikke alle har anledning til det. Derfor ønsker vi å bygge grønne og kunnskapsbaserte næringer rundt de ressursene som finnes i bygda i dag. Vår fremtidige velferd er avhengig av et mangfoldig og verdiskapende næringsliv.

Venstre er et liberalt parti som setter borgeren først og vi mener at makta skal komme nedenfra. Vi ønsker ei bygd hvor innbyggerne er aktive deltakere på alle felt, og hvor politikernes rolle er å legge til rette for at det gode liv kan leves av alle, uansett livssituasjon.

I programmet vårt kan du lese mer om hvilke verktøy vi vil bruke for å komme dit. Vi har visjoner for Nes og vi har vilje til å gjennomføre dem. Vi håper du deler våre visjoner og ser Venstre som et alternativ.

Friday, August 12, 2011

Nr. 59

Jeg har stemt.

Noen liker høytideligheten og det seremonielle som er forbundet ved å gå til valglokalet på valgdagen og avlegge sin stemme. Jeg foretrekker å slippe kø og pes på valgdagen, og benytter meg av muligheten til å forhåndstemme.

I år gjorde jeg det dagen etter at forhåndstemmingen åpnet. Og damen som tok i mot valgseddelen kunne fortelle at jeg var den 59ende som har stemt i Nes hittil i år.

59 stemmer på to dager er relativt mye. Og mens jeg på den ene siden er glad over et slikt tegn på stemmevillighet, er jeg også ørlite nervøs for hva det kan bety.

Dette er nødvendigvis stemmer som er avlagt med de siste ukers hendelser friskt i minne. Og de siste meningsmålinger har vist at Ap har gått frem noe kolossalt etter 22. juli. Hvor mange av de 59 stemmene er avgitt i sympati? Ingen, håper jeg.

Jeg håper velgerne er edruelig nok til å se at Arbeiderpartiets medlemmer har vært umenneskelig rammet og at Stoltenberg har gjort en god jobb i tiden etter terroren – men at det ikke forandrer det faktum at partiet lokalt har vist alle tegn på styringstretthet de siste årene. Valget handler ikke om det som skjedde 22. juli - det handler om det som skal skje de neste fire årene. Det håper jeg alle velgere har i tankene når de går til urnene.

Thursday, August 11, 2011

Tybring-Gjeddes falske kanossagang

FrPs Christian Tybring-Gjedde er i alle medier i dag og beklager språkbruk. Det er helt som forventet. Og det lyder temmelig hult.

Tybring-Gjedde ertet på seg en rekke mennesker med Aftenposten-kronikken han skrev sammen med Kent Andersen i fjor.

Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.

Det er språkbruken i denne artikkelen Tybring-Gjedde nå vil beklage. Og bare språkbruken. Han hevder fremdeles at kronikken står fjellstøtt politisk.

Beklagelsen har fått massiv mediadekning og referes og diskuteres ivrig på Twitter. Det er bare å slå fast at FrP delvis har lykkes. For det er vanskelig å se dette som noe mer enn et velregissert mediastunt.

Tybring-Gjedde har vært jaktet på av media helt siden 22/7. Alle ville ha en kommentar om hvorvidt han angret på kronikken eller ei. Men Tybring-Gjedde holdt munn - helt til nå. Det er neppe tilfeldig.

I klimaet umiddelbart etter terroraksjonen ville det vært umulig for Tybring-Gjedde å komme ut med denne uttalelsen uten samtidig å bli angrept fra alle kanter. Samtidig var det opplagt at han før eller senere måtte si noe. Dilemmaet har vært hva.

Tybring-Gjedde er mannen – flankert av Kent Andsersen (likestiller islam med nazi) – som rulles ut i media når FrP vil spille på fremmedfrykten som preger deler av velgermassen deres. Hans rolle er å personifisere xenofobien, og han er en hendig brikke å spille ut når meningsmålingene ramler og det er behov for å mobilisere denne delen av partiet.

Men dette har ikke vært like lett etter ABBs manifest er blitt kjent og fordømt. Tybring-Gjeddes kronikk skiller seg ikke milevidt hverken fra ABB eller Fjordmans ideer om islams påvirkning på Norge. Men Tybring-Gjedde har fått en reddende hånd gjennom debatten om debatten. Man begynte å snakke mindre om hva som ble sagt, og mer om hvordan det ble sagt. Det ble plutselig veldig riktig at alle skulle få si sin mening, bare de sa det på en fin måte.

Dermed kunne Tybring-Gjedde gå ut og si "ja, jeg beklager språkbruken" og fremstå som en passende ydmyk – og samtidig si "men det jeg sa er politisk riktig".

Angrende syndere skal møtes med tilgivelse. Ikke fortapelse, skriver Liberaleren i en Twittermelding.

Men Tybring-Gjedde er ingen angrende synder, han mener fremdeles at mennesker fra andre kulturer ikke hører hjemme i Norge. Han beklager tilsynelatende bare at han la skylden så eksplisitt på Arbeiderpartiet når de nå er rammet så hardt av terroren.

FrP har med andre ord klart å løse dilemmaet om hvordan de kan fremstå sympatisk nok for de som har latt seg sjokkere av det hatefulle grumset som har kommet frem den siste tiden – og samtidig forsikre den xenofobe massen om at de fremdeles kan stemme FrP i trygg forvissing om at partiet fremdeles misliker innvandring og islam. At de attpå til får massiv mediadekning i en tid med borgfred hvor knapt andre enn Ap er synlige er selvsagt en gedigen bonus.

Bare et lite apropos: Sammenlign fjorårets kronikk med dagens kronikk. Hvis du skulle gjette, hvilken vil du si er skrevet av Tybring-Gjedde og hvilken er skrevet av FrPs kommunikasjonsrådgiver ...?

Wednesday, August 10, 2011

En bjørn i presteklær

Prosten Huuskonen i Nummenpää fyller femti år, og får en bjørnunge i gave av menigheten:

Ingen sa høyt at den stabeisen av en prost kunne takke seg selv for at han fikk en bjørn i presang. Såpass kunne han tenke ut selv.

Og med det er det klart for Prosten og hans forunderlige tjener, en ny halvsprø fortelling av finske Arto Paasilinna.

Livet er sjelden rett frem og enkelt for Paasilinnas karakterer, og så er det heller ikke for den radikale prosten Huuskonen. Bjørnen leder prosten inn i et forhold, det skrantne ekteskapet rakner, og prosten mister både innbo og gudstro. Han gjør det eneste logiske i en slik situasjon: han tar med seg bjørnen og drar ut i verden.

Dette er, som alle Paasilinnas bøker, en fornøyelig roman med burleske innslag, grepa kvinnfolk og mannfolk med litt skrudde ideer. Har du ikke prøvd deg på Paasilinna ennå, anbefaler jeg at du gir ham et forsøk i høst.

Romanen er oversatt av Ellen Holm Stenersen, som også har kledd flere av Paasilinnas bøker i norsk språkdrakt. Hun blir å møte i samtale med undertegnede i Nes kulturhus til høsten.

Tuesday, August 9, 2011

Fra gud til Gucci til gærning

Fra Gud til Gucci av Erling Dokk Holm føltes temmelig irrelevant de første dagene etter terrorangrepet. Boka handler om forbrukersamfunnet og hvordan konsum er blitt ideologi.

Dokk Holm diskuterer forbruket ut fra en forståelse om gjenstanders symbolske makt, og han tar for seg ulike felt som kropp, hjem og politikk. Boka bringer ikke så mye nytt for den som har hatt et snev av interesse for forbrukersamfunnet og vår nærmest ukontrollerte kjøpetrang.

Men så begynte nyhetene om ABBs narsissime å tikke inn, om hvordan han vektla utseendet, og hvordan han forsøkte å konstruere en identitet basert på merker og symboler. Og i lys av disse opplysningene, ble også Dokk Holms bok mer interessant.

I lesningen fikk ABB stå som det ekstreme eksemplet på et individ som forsøker å designe sin egen identitet gjennom tegn og symboler, men som ikke har noen ekte knagger å henge dem på – det er bare ferniss og ingen substans.


Til slutt et sitat fra boka:
De færreste av oss eier vår egen smak. Til det lar vi oss altfor lett omprogrammere, og logrer lydig i semiotisk ekstase når tegnene skifter. Det finnes selvsagt eksempler på forbrukere som tar kontroll over tegn og gir dem sine egen individuelle mening, men det er atypisk. Det typiske er at vi har mistet makten over vårt eget uttrykk, men at vi ikke innser at det er det som har skjedd. Vi innbiller oss selv at vi fortsatt tar valgene.

Sunday, August 7, 2011

Da er jeg på Velgerguiden

For de som ikke har oppdaget det ennå, kan jeg informere om at TV2 laget en velgerguide hvor alle kandidater til kommunevalget er listet opp.

Og nå har jeg omsider fått lagt inn bilde og litt info om meg selv slik at profilen min er oppdatert. Dermed er jeg også offisielt på Velgerguiden.

Saturday, August 6, 2011

Farvel Storting - hei-hei hjemmekontor!

Da er engasjementet i Venstres stortingsgruppe over, og jeg har fått prøve meg som informasjonsrådgiver. Jeg skal ikke påstå at jeg vil savne det å stå opp klokken fem for å pendle inn til Stortinget for å rekke tidligvakta, men bortsett fra en tidlig start har jeg hatt det utmerket i selskap med flotte, liberale mennesker.

Det er sjelden å ha en jobb som slettes ikke føles som jobb, men denne gangen var det virkelig slik. Å tenke politikk, lese om politikk, skrive om politikk er slikt jeg gjør på fritiden fordi jeg synes det er morsomt. Nå har jeg fått gjøre det som jobb og attpå til fått betalt for det.

Men alt må komme til en ende, også det som er morsomt, og nå er jeg tilbake på hjemmekontoret. Og det er jammen ikke så verst det heller! Det er en luksus å kunne kombinere småbarnstiden med arbeid hjemmefra.

Nå har jeg en rekke artikler liggende på vent som må gjøres unna de neste dagene, før det braker løs med valgkamp fra lørdag av.

Spennende tider!