Sunday, July 31, 2011

En lykkelig mann

Den unge ingeniøren Akseli Jaatinen skal bygge bro over Daumannselva i den vesle byen Granbacka. Det går så strålende bra at de høye herrer i byen blir arge og misunnelig og begynner å motarbeide Jaatinen. Det eskalerer helt til Jaatinen blir angrepet av en rasende mobb.

Men de høye herrer i Granbacka har køddet med feil mann. Handlekraftige Jaatinen slår tilbake, ikke med vold, men med kløkt. Istedet for å reise fra Granbacka når broa er ferdig, slik planen var, blir han værende i den vesle byen. Og steg for steg, bit for bit, tar han over byen og river den ut av hendene på de høye herrer.

Dette var ei fornøyelig bok, slik de fleste bøker av Arto Paasilinna er. Han gjør narr av de som misbruker sine stillinger (selv om Jaatinen ikke unnslår seg å gjøre det samme) og han harselerer over livet i finske småbyer. Morsomt er det også at han gir et nikk til en av sine tidligere bøker, når hovmesteren på hotellet forteller om da de hadde besøk av Vatanen, en herremann på reise sammen med en hare (Harens år). Samtidig balanserer forfatteren det hele gjennom å fremhever det store som kan bo i enkeltmennesker.

Arto Paasilinna skrev En lykkelig mann i 1976, men det var først i år at boka kom på norsk. Den er oversatt av Ellen Holm Stenersen, som også har oversatt en rekke andre bøker av Paasilinna. Hun kommer også til Nes til høsten for å fortelle om Paasilinna og arbeidet med å oversette ham. Jeg skal i den anledning være bokbader, så hvis du som leser dette har forslag til hva jeg bør spørre en oversetter om, så legg igjen spor i kommentarfeltet her.

Thursday, July 28, 2011

Hvordan én kvinne reduserte kriminaliteten i USA

I et forsøk på å vende tilbake til litt mer normale dager, kommer her er et bokinnlegg som har lagt på vent siden forrige uke. Da leste jeg nemlig Freakonomics av Levitt og Dubner.

Boka handler kort og godt om hvordan en økonom eller tallknuser kan bringe ny innsikt til sosiale og samfunnsmessige spørsmål ved å se på tallene bak. Det høres kanskje litt tørt ut, men boka er lettlest og befriende fri for drøssevis av tall og utregninger. I stedet stiller Levitt og Dubner spørsmål som hva har en lærer og en sumobryter til felles? Hva er likheten mellom Ku Klux Klan og en gruppe eiendomsmeglere? Og hvorfor bor egentlig narkolangere fortsatt hjemme?

Et av spørsmålene handler også om hva som egentlig skjedde med USAs kriminalitetsbølge. På 80-tallet nådde den amerikanske krimbølgen sitt høydepunkt. Deretter falt tallene drastisk. Hva hendte? Var det nye politimetoder? Mer politi? Strengere våpenbestemmelser? Levitt og Dubner mener det var noe annet som lå bak, og at det kan spores tilbake til én eneste kvinne 20 år tidligere.

I 1973 kom saken Roe mot Wade opp i høyesterett. Den gjorde at det ble lovbestemt rett til abort i hele USA. Før den tid var abort ulovlig bortsett fra i ekstreme tilfeller. Levitt og Dubner lister opp en rekke konsekvenser av at abort ble lovlig, og nevner altså synkende kriminalitet som en av dem.

Levitt og Dubner skriver om USA, og nesten alle eksempler er hentet derifra. Lite lar seg direkte overføre til norske forhild, og det gjør boka mindre relevant for norske lesere. Likevel er den interessant for måten den sammenstiller uvante kategorier, og den lettbente stilen gjør den til passende lektyre en varm sommerdag.

Sunday, July 24, 2011

Liberaleren: Nasjonalistangrep på friheten

I dag vil jeg anbefale dette innlegget på Liberaleren:
Anders Behring Breivik ønsker å være en martyr for sin sak.

Det er opp til oss å unngå at han blir det. Vi kan slå ring om det moderne, flerkulturelle samfunnet – og gjøre det så inkluderende som mulig. Det vi alle behandles som individer. Med respekt, med rettigheter – og plikter.

Den politiske kampen må fortsette – for de saker, ideer og løsninger vi brenner for. Men uten bruk av vold for å oppnå gjennomslag.

Saturday, July 23, 2011

Tankene går til alle de døde, de sårede og deres pårørende

I går tente vi et lys i vinduskarmen for de 17 døde og utallige sårede etter bombeeksplosjonen og skytingen på Utøya. I dag våknet vi til nyheten om at lyset skinte for så skremmende mange flere enn vi trodde.

Gatene her i Nes er stille, flagg vaier på halv stang, alvoret henger i lufta. Bare lokalavisa her turer frem som om ingenting har hendt og har ikke nevnt den alvorligste hendelsen i vår nyere historie med et ord. Smakløst.

I dag går tankene til alle de som er rammet av gårsdagens grusomheter.


Jeg lar Nordahl Grieg avslutte for meg:

Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var –
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem som far.


---

Oppdatert I: Lokalavisa har omsider kommet med en sak om tragedien. De kan heldigvis melde at de to AUF-erne fra Nes som deltok på Utøya er i god behold.

Oppdatert II: Tre av fire AUF-ere fra Nes er i god behold. Situasjonen for en fjerde person er usikker.

Friday, July 22, 2011

Bombe i Oslo - alt vel med meg

Jeg satt på jobb i Stortinget da bomba gikk av. Vi kjente smellet i bygget rundt klokken ti over tre. Jeg trodde det var dynamittsprengning, mens min kollega trodde det var et salig tordenskrall med lynnedslag. Først da jeg gikk ut av bygget klokken halv fire skjønte jeg at det var noe mer. Lamslåtte folk i gatene, knuste ruter på Karl Johan, svovellukt i lufta, røyk over hustakene, brannalarmer som gikk, politi i gatene. Jeg prøvde å finne ut hva som hadde skjedd da folkemengden plutselig begynte å løpe i flokk. Meget spesiell opplevelse. Jeg har nå kommet meg hjem til Nes.

Wednesday, July 20, 2011

Fra ærefrykt til ... hjemmekos?

Det var med en viss ærefrykt jeg inntok sommerjobben på Stortinget. Stortinget er et monumentalbygg. Alvoret sitter i veggen der. Lufta er fylt med norgeshistorie. Jeg traver rundt i ganger og korridorer hvor tiår med stortingsrepresentanter og statsråder har slitt tepper og trapper før meg.

Og så en dag, kanskje var det forrige uke, etter å ha hentet avisene i posthyllene, svingt forbi trappa som leder opp til vandrehallen, gått langs gangen der det pusses opp for n-te gang og rundet hjørnet til gangen der Venstre har sine kontorer – oppdaget jeg at ærefrykten var godt over til en slags fortrolighet. Ja, jeg rent ut gledet meg til å sette meg på avisrommet med en kopp kaffe og gå gjennom dagens mediebilde.

Og sånn går nu sommerdagene.

Når det er sagt: Jeg har ennå ikke blitt så husvarm at jeg har turt å følge Trines råd om å gå meg vill i de underjordiske gangene. Da må jeg pakke nistepakke først, tror jeg ...

Sunday, July 10, 2011

Grønne muligheter i Nes

Nes er i dag en pendlerkommune, men ikke alle har anledning eller ønske om pendle ut av bygda. Venstre setter folk først vil at flere skal ha mulighet til å jobbe nærmere hjemmet dersom de ønsker det. Kortere reisetid gir mindre tidsklemme og en enklere hverdag for familien i tillegg til mindre press på miljø og infrastruktur for samfunnet.

For at det skal bli mulig, trenger vi flere arbeidsplasser. Det får vi ved å satse på et mangfoldig og verdiskapende næringsliv, drevet fram av mennesker med motivasjon og evne til skape noe nytt. Da må vi gjøre kommunen attraktiv for mennesker som er villig til å satse og skape arbeidsplasser. Venstre legger derfor opp til en offensiv næringspolitikk som baner vei for gründere og småbedrifter i Nes. Slik får vi ei levende bygd.

Det er også på høy tid at vi begynner å bygge et miljø for grønn næring rundt de ressursene som allerede eksisterer i bygda. På den måten kan vi samtidig berede grunnen for framtidige næringer. Nes har allerede markert seg med en satsing på fornybar energi ved Hvam videregående skole og med biogass ved Esval. Dette kan vi videreutvikle og gi Nes en identitet som den grønne kommunen med fokus på fornybar energi.

Nes har muligheter og ressurser, Venstre har visjoner og vilje.

Monday, July 4, 2011

Den merkelige hendelsen med hunden om natten

Omsider har jeg lest den mye omtalte The Curious Incident of the Dog in the Night-time av Mark Haddon.Den har fått mange gode omtaler. Meg traff den sånn midt på treet.

Romanen handler om 15-år gamle Christopher som en natt finner nabohunden død, spiddet til bakken med et greip. Christopher setter seg fore å finne morderen. Aberet er bare at han har Aspergers syndrom, noe som setter en del begrensninger i etterforskningen.

Jeg likte godt måten boka evner å sette leseren inn i hvordan det kan oppleves å ha Asperger. Ved å la Christopher fortelle historien som førsteperson, får vi en dypere forståelse for hva som ligger bak det som fra utsiden kan oppfattes som underlig oppførsel.

Problemet med denne teknikken er at den også gjør at boka til tider blir kjedelig, spesielt når Christopher forklarer hele reiseruta fra Swindon til London nærmest skritt for skritt. Historien er heller ikke nok til å bære hele boka gjennom.

Samtidig er det mye humor og sjarme i boka. Og ikke minst er det alltid moro å lese om en del av England jeg har litt kjennskap til. Og derfor treffer den sånn ca midt på treet. Litt fornøyelig, litt kjedelig.

Sunday, July 3, 2011

Døde hvite menn

Jeg kjøper nesten aldri nye bøker i hardback, men nylig gjorde jeg et unntak for boka Døde hvite menn av den svenske spaltisten Johan Hakelius.

Morgenbladet hadde en omtale av boka i mai, og etter å ha lest den gikk jeg sporenstreks inn på Haugen bok og bestilte boka. Og jeg angrer ikke.

Døde hvite menn er en serie med portretter av tretten eksentriske briter. Her møter vi kjente navn som forfatterne George Orwell og Evelyn Waugh og, for meg, mindre kjente navn som Sir Henry John "Jock" Delves Broughton. Det hele er fornøyelig lesing, som anbefales enten du er anglofil eller ei.

Les mer:

PS: Hakelius kommer til Oslo bokfestival i september.

Saturday, July 2, 2011

Pest eller kolera - nei takk

I gårsdagens Romerikes Blad skriver Steinar Brox at "i politikken gjelder det hele tiden ett av to", og forsøker å fremstille det som at valget utelukkende står om blåblå eller rødgrønne.

Men det er ingen grunn til å velge mellom pest eller kolera.
Du kan velge det friske alternativet: Venstre.

Det handler ikke om den tredje vei, det handler om den riktige veien:
veien som tar oss til et liberalt samfunn der borgerne kontrollere staten, og staten ikke overvåker borgere uten grunn
veien som fører til frihet for enkeltmennesket i et rettferdig fellesskap
veien som bringer oss til likeverd og mangfold, ikke likhet og ensretting
veien som leder til kunnskapssamfunnet hvor dagens og fremtidens utfordringer blir håndtert med kunnskap og innovative løsninger

Du trenger ikke velge mellom pest eller kolera.
Velg Venstre!

Friday, July 1, 2011

Svar til Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet har utfordret de politiske partiene i Nes om dagens satsing på kunnskapssamfunnet i barnehager og skoler. Her er svaret fra Nes Venstre, ført i pennen av meg:

Svar til Utdanningsforbundet

I lørdagens avis stilte Utdanningsforbundet noen spørsmål til de politiske partiene i Nes om barnehager og skoler. Nes Venstre er glad for at Utdanningsforbundet løfter frem dette viktige temaet og stiller spørsmål ved dagens satsing på kunnskapssamfunnet.

Barnehager er et frivillig tilbud som stadig flere barn tar del i. Venstre mener derfor det er viktig å utvikle kvaliteten i barnehagene, bl.a. gjennom å sikre tilstrekkelig mange kvalifiserte pedagoger. Gjennom kunnskapskampanjen Venstre foretok tidligere i år ble vi oppmerksomme på den utstrakte bruken av dispensasjon for pedagogiske stillinger i barnehagene.

En del av problemet bunner i at det et stor mangel på førskolelærere generelt, og Nes konkurrerer med både Oslo og nærliggende kommuner om førskolelærere. På bakgrunn av dette mener Nes Venstre det er gunstig å ta vare på de gode medarbeiderne som allerede eksisterer i barnehagene i dag. Vi ønsker derfor å legge til rette for at fagarbeidere i barnehager hvor det ikke er nok pedagogisk personale kan videreutdanne seg til førskolelærere.

Utdanningsforbundet spør videre om lærertettheten i Nes. Venstre ønsker en høyere lærertetthet i Nes, men vi tror at det ikke er nok å snakke om lærertetthet alene. Vi må også se på hvordan vi bruker de lærerressursene som allerede finnes i skolen.

Venstre vil at lærere først og fremst skal bruke tiden sin på elever og på planlegging. Vi vil derfor jobbe for å redusere byråkratiet i skolen, både lokalt og nasjonalt, slik at lærere kan bruke tid på undervisning heller enn skjemautfylling. I tillegg mener vi det kan være gunstig å få flere tjenester inn i skolen slik at lærere kan være lærere mens andre kan ta seg av de sosiale utfordringer og det forebyggende arbeidet som i dag ofte har falt over på lærere.

Når det gjelder videreutdanning, deler vi Utdanningsforbundets bekymringer. Venstre ønsker en betydelig større satsing på videreutdanning av lærere enn det vi har i dag. Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er selve grunnsteinen i skolen. Flere undersøkelser viser at gode lærere gir tilsvarende gode læringsresultater hos elevene. Det er således åpenbart at vi må satse på lærernes kompetanse dersom vi ønsker å gjøre norsk skole enda bedre, og Venstre har tatt opp spørsmålet om kompetanseheving av lærere en rekke ganger i Stortinget.

Mange av plassene for videreutdanning av lærere blir ikke benyttet, ikke bare her i Nes, men over hele landet. Nesten alltid er det stram kommuneøkonomi som legger hindringer i veien. Venstre mener derfor at staten må ta en større del av denne kostnaden. Vi la senest i fjor sommer frem et representantforslag om å øke den statlige andelen av finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere i en overgangsperiode, slik at man får systemet for videreutdanning til reelt sett å fungere. Forslaget falt, så vi løftet problemstillingen nok en gang i spørretimen i november i fjor, og vi vil fortsette å arbeide for at det skal bli enklere for lærere å videreutdanne seg.

Venstre tar skolen på alvor. Derfor drar vi ut og lytter til lærere og skoleledere lokalt. Derfor satser vi på kunnskap og kvalitet i videregående opplæring på fylkesnivå. Og derfor jobber vi aktivt på Stortinget ved hele tiden å vektlegge læreren som den viktigste ressursen i norsk skole.