Monday, February 28, 2011

Høyre må si nei

Følgende er utdrag fra et leserinnlegg jeg har skrevet:

I disse dager pågår det en kamp om rettsstaten vår. Arbeiderpartiet ønsker å masselagre opplysninger om hver eneste borger uten at det foreligger mistanke om noe som helst.

Venstre var det første partiet som tok et klart og tydelig standpunkt mot DLD. Senere har de fleste av de andre partiene fulgt etter. Nå er det kun Ap som går helhjertet inn for direktivet, mens Høyre ennå ikke har bestemt seg. Ap trenger Høyres støtte for å presse gjennom direktivet.

Dette er en gyllen anledning for Høyre å vise at de mener alvor når de hevder de har tillit til enkeltmennesket og ønsker et sterkt personvern. Høyre må si nei til datalagringsdirektivet.

Les hele innlegget her.

Friday, February 25, 2011

Of Bees and Mist

Meridia vokser opp med en mor som knapt enser at hun eksisterer og en far som forakter henne, i et hus hvor trappa har for vane å bukte og bende og forlenge seg, spøkelser dukker opp i speilene og disen henger gul utenfor inngangsdøra. Når hun så som tenåring møter Daniel på den årlige Festival of the Spiritis og forelsker seg, nøler hun ikke med å si ja til ekteskap og muligheten til å flykte fra det kalde hjemmet.

Meridia flytter inn hos Daniel og hans foreldre og to søstre. Til å begynne med er Meridia forført av dette tilsynelatende normale hjemmet, men snart får hun lære at alt ikke er som det skal. Der Meridias egen mor viste en total mangel på interesse for dattera, er Daniels mor overinteressert i sine barns liv, på grensen til det psykopatiske, og når raseriet tar overhånd strømmer biene ut av munnen hennes og plager livet av familien.

Of Bees and Mist
av Erick Setiawan er et slags eventyr for voksne. Illustrasjonen på forsiden fikk meg til å tenke på Tim Burtons filmer, og det skapte nok en viss forventning. Lenge leste jeg med et håp om at denne forventningen skulle bli innfridd. Men etter å ha kommet til side 500 måtte jeg innse at den vesle illustrasjonen nok hadde forledet meg.

Of Bees and Mist hadde for lite magi til å bli virkelig magisk og for lite realisme til å være magisk realisme. Det eneste den hadde nok av var tekst, og det var det til gjengjeld mer enn nok av.

Of Bees and Mist er debutromanen til Setiawan.

Wednesday, February 23, 2011

– Første gang en politiker har vært her

Forrige uke begynte jeg på det jeg håper skal bli en omfattende besøksrunde rundt i kommunen. Det startet med at jeg inviterte meg selv til Familiens hus og Svarverud barnehage, og i morgen skal jeg besøke biblioteket.

De to første besøkene fant sted forrige uke, og jeg ble møtt med entusiasme og mye informasjon.

– Det er første gang jeg er blitt oppsøkt av en politiker, og dette har jeg gledet meg til, sa leder i Svarverud barnehage, Grethe Skårerhøgda, da jeg kom på besøk.

Slikt er moro å høre! Du kan lese mer om det her.

Jeg har fått lære mye om både tverrfaglig samarbeid og om barnehagedrift i kommunal regi. Nå ser jeg frem til å lære mer om biblioteket og litteraturformidlingen de driver med der.

Fikk besøk: Grethe Skårerhøgda, leder i Svarverud barnehage. Foto: Sesselja Bigseth

Tuesday, February 22, 2011

Jeg er Nes Venstres andrekandidat

Da er det offisielt: Jeg er Nes Venstres andrekandidat til kommunevalget 2011.

Lokallaget hadde nominasjonsmøte i går, og jeg var innstilt på andreplass. Selv om det ble noen rokeringer av plassene lenger ned på listen, var det ingen innsigelser til min plasseringen, og dermed står jeg nå offisielt som nummer to på valglista. Det betyr igjen at jeg om et drøyt halvår – om velgerne vil det – kan få en plass i kommunestyret.

Tre på topp: Fra v. Sesselja Bigseth, Øystein Smidt og Åse Birgitte Skjærli

Vi har valgt å gi stemmetillegg til de tre øverste kandidatene, som er Øystein Smidt, meg selv og Åse Birgitte Skjærli. Det betyr at vi tre stiller med et lite forsprang fra de andre kandidatene da vi får 0,25% ekstra i stemmetillegg. Det betyr også at det er velgerne som, gjennom kumulering, kan avgjøre hvem av oss tre som skal inn i kommunestyret om vi får to plasser slik vi har i dag.

Nå gleder jeg meg til månedene som kommer!

Monday, February 21, 2011

Award og tøybeleimoro fra Tøybleiemamma

Jeg er litt sent ute, men jeg har altså fått en blogg-award fra Tøybleiemamma to be. Det er min første award, så det er jo litt stas. Sammen med prisen kommer 7 spørsmål som skal besvares, so here goes:

1.Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4. Hva står det der?
Bestefar var helt frisk til siste uken han levde, han fikk visst lungebetennelse. (Fra I Heidalé – årbok for Heidal 2010)

2.Hva var det siste du så på tv?

The Middle - i opptak

3.Bortsett fra datamaskinen, hva hører du nå?

Klikkingen fra hundens klør mot gulvet. På tiden å finne frem klosaksa.

4.Når var du sist ute og hva gjorde du da?
I går, da jeg gikk tur med mann, barn og hund.

5.Hva har du på deg nå?
Dongribukse og ammetopp.

6.Hva var den siste filmen du så?

Det husker jeg sannelig ikke. Det er lite film om dagen.

7.Skulle du overveie å flytte til utlandet?
Ja, med en britisk mann som ikke er 100% fornøyd med å bo i Norge, er det et tema som kommer opp stadig vekk her i huset.

Sånn!

Tøybleiemoro I
Men awarden er ikke det eneste jeg har fått fra Tøybleiemamma i det siste. Rett før helgen kom nemlig den eplegrønne IttiBittien jeg vant i julekalenderen.

– Så myk og pusete, utbrøt mannen da han tok på tøybleie på vesla for første gang.

Og det er den virkelig. IttiBittien er en alt-i-ett bleie, og i motsetning til AIE-ene fra Bum Genuis som trenger litt ekstra lufttørking, er denne bleie tørr når vi tar den ut av tørketrommelen.

I tillegg til IttiBittien lå det en deilig vaskeklut, en snappi og en krokanrull i pakken. Slike pakker gjør det moro å hente posten om dagen!

(Kortvarig) tøybleiemoro II
Ei uke eller to før der igjen, kom det nemlig en annen tøybleiepakke i posten. Denne kom fra EddaBedda og inneholdt en Appel Cheeks lommebleie med bambusinnlegg. Også denne var en premie fra julekalenderen.

Jeg hadde valgt en bleie i fargen Sailor's Blue, og den mørke blåfargen i kontrast mot de hvite knappene gjør den virkelig flott. Jeg hadde valgte størrelse 1, som skal passe til babyer fra 3,2 til 9 kg, men dessverre var den allerede for liten rundt lårene til vår lille jente på knappe 6 kilo, så vi har ikke fått bruke den. Dermed ble det kortvarig tøybleiemoro denne gangen. Det er synd, for den er utrolig fin på.

Sunday, February 20, 2011

5/52 - Legenoveller av Christer Mjåset

Da jeg fortalte min lokale superbibliotekar om novelleprosjektet, var hun så grei å printe ut en liste over alle de 845 novellesamlingene de har stående på biblioteket. I tillegg tipset hun meg om en novelleforfatter hun selv hadde lest og likt: Christer Mjåset. Så da måtte jeg nesten prøve ut ham.

Mjåset debuterte i 2003 med novellesamlingen En dans der veien slutter. Det er ikke den jeg har valgt meg, men samlingen Verdens eldste mann er død fra 2005. Denne samlingen rommer 15 fortellinger om mennesker i et sykehus. At temaet i novellene dreier seg om leger og sykdom er ikke så overraskende. Mjåset skal nemlig ha begynt å skrive noveller under medisinerutdannelsen, og i dag jobber han etter sigende på nevrologisk avdeling på Ahus.

For en novellesamling er Verdens eldste mann er død overraskende tykk. Boka er 276 sider og forlaget har brukt grovt papir, noe som har gitt boka ekstra pondus. Jeg har lest to noveller fra samlingen: tittelnovellen Verdens eldste mann er død og Bare en maraton. Den første var klart den beste.

Verdens eldste mann er død handler ytre sett om en mann på 111 år som har fått påvist prostatakreft og ikke ønsker å behandles og hvordan legene reagerer på dette.
Han trengte ikke mer tid, sa han og snudde seg over i sengen.
Men når fortellingen skrider frem, blir det klart at det egentlig handler om noe helt annet, nemlig forholdet mellom Line Selmer, 111-åringens lege, og overlege Leif Hahne. Mjåset forteller historien om dem mellom linjene, og det fungerer svært bra.

Den ander novellen er helt grei, men litt kjedelig. Den handler om en lege med brystkreft som skal springe maraton. Det kommer frem utover i fortellingen at kreften har spredd seg til lungene og at hun snart vil dø fra mann og barn, men Mjåset evner ikke å få meg til å bry meg. Istedet kjeder jeg meg altså litt.

Jeg burde kanskje lest en tredje novelle for å finne ut hva jeg egentlig synes om Mjåset, men sykehusmiljøet er ikke helt min arena. Derimot kan det være at jeg ved en senere anledning plukker opp debutsamlingen hans. Eller kanskje gir meg i kast med romanen hans, Legen som visste for mye.

Mjåset er aktuell med ny roman i år, Hvite ravner.

Les hva andre bloggere skriver om Mjåset:
  • Både spennende og lett å lese og var mer givende å lese enn mange krimbøker jeg har les, mener Marianne om Legen som visste for mye.
  • Mjåset skriver fengende og innfrir igjen, skriver Stine Marie om samme roman.

Thursday, February 17, 2011

2 x mammut

Det er den tida på året da bokfristelsene blir for store og jeg går rundt med en stadig knekk i knærne under børen av nye bøker.

Som vanlig har jeg latt meg friste av Haugen Boks e-post-utsendelse av mammutkatalogen, og i dag kom hentelappen som fortalte meg at jeg hadde tre bøker liggende på vent på posten. Denne gangen valgte jeg bort romaner til fordel for bøker jeg var mer nysgjerrige på med tanke på politikerambisjonene mine, og dette er bøkene som kom i posten:


På vei hjem klarte jeg heller ikke å dy meg fra å svinge innom bokhandelen, og dermed ble det fire nye barnebøker til bokhylla til vesla.

Jenta er riktignok ikke fylt fire måneder ennå, men man kan aldri begynne for tidlig, eller hva? Dessuten viser hun lovende tendenser som dette bildet viser (klikk på bildet for større versjon).


Det nye hyllefyllet til vesla består av:

Hva har du latt deg friste av?

Wednesday, February 16, 2011

Lanserer 8-årig valgprogram

Nord-Fron Venstre mener politikken er for kortsiktig, og lanserer like godt et program for de neste åtte årene. Skal vi tro Venstremikkel, blir det ikke et program av jordbær og fløte, men av hard og næringsrik kost:

Vi går til valg på realistiske og gode planer som vil vekke politisk interesse, skape mer demokrati og innsyn, gjøre makten mer ydmyk for folket, effektiv problemløsing innen de store helse og omsorgsmessige utfordringer vi står ovenfor, ny giv til ungdom og skole og ikke minst gi næringslivet gode vilkår for vekst i Vinstra som regionsenter. Vi kommer heller ikke til å gjøre som de fleste politikere, å si hva velgerne vil høre, og gjøre det stikk motsatte. Venstre kommer til å si mye som velgerne ikke vil høre, men ting som vi må gjøre om vi skal kunne styrke kommunens evne til å levere helse og omsorgstjenester og andre primæroppgaver. Politikk som er lite fengende, men som er helt grunnleggende om vi skal kunne ha en kommune som gjør jobben sin. Det vil si, lite floskler og mye realpolitikk.


Spennende!

Monday, February 14, 2011

Ny selv-invitasjon

Jeg fortsetter freidig å invitere meg selv rundt i bygda. Nå er det biblioteket jeg har avtalt besøk hos neste uke.

Biblioteket må neste år flytte til nye lokaler, og biblioteksjef Karin Valen-Sendstad har mange tanker om denne prosessen. De gleder jeg meg til å høre mer om neste uke!

Et dannelsesprosjekt

I dag har jeg invitert meg selv på besøk til Svarverud barnehage og Familiens hus.

Jeg er foreslått på andreplass på Nes Venstres valgliste for 2011, og med et godt håp om å komme inn i kommunestyret til høsten, har jeg satt meg fore å lære mer om det som foregår i bygda.

Jeg kjenner allerede Nes gjennom vikariatet i lokalavisa. For meg som innflytter var det en nyttig innføring i kommunen. Den jobben tok meg rundt til alle bygdene i kommunen. Jeg har vært på loppemarked på Auli, i kirka på Fenstad, på sykkelløp i Skogbygda, på fyllinga på Esval, på gårdsbesøk i Udnes, i kulturkafeen på Årnes, på skolen på Hvam, i fakkeltog på Opakermoen og mye mer.

Nå vil jeg lære mer om det som foregår av tjenestetilbud i kommunen, hvilke erfaringer de ansatte har, hvordan de innbyggerne opplever tjenestene, hvilke styrker og hvilke utfordringer som finnes.

Jeg er av den oppfatning at en lokalpolitiker bør vite hva det er han eller hun bestemmer over, ikke bare gjennom tørre sakspapirer, men helst også gjennom egne erfaringer og samtaler med de det gjelder.

Målet mitt er derfor å besøke flest mulig av de ulike tilbudene i bygda i månedene som kommer, slik at jeg er beredt om (når!) jeg blir valgt inn i kommunestyret. Og jeg starter altså denne uka med besøk i barnehage og det tverrfaglige ressurssenteret vårt. Jeg gleder meg!

Sunday, February 13, 2011

4/52 - Arabiske noveller

Novelleutfordringen er en utmerket måte å smake på litteratur fra andre land og verdenshjørner. I tillegg til å gjøre meg litt mer kjent med norske novelleforfattere, kommer jeg derfor til å lese forfattere fra land jeg vanligvis ikke leser så mye litteratur fra. Som de fleste andre bokbloggere er nok litteratur fra Skandinavia, Storbritannia og USA det som har tatt mest plass på leselista mi.

Jeg begynte med forrige forfatter, som var Ivo Andric fra Bosni. Nå følger jeg med Hanan al-Shaykh som er oppvokst i Libanon, men i dag bor i Storbritannia.

Samlingen heter Jeg feier solen av hustakene og tittelen er hentet fra en av novellene. Boka ble for øvrig utgitt som en del av den utmerkede Marg-serien til Gyldendal. Den kom ut i 2000, men er fremdeles tilgjengelig hos Gyldendal.

Jeg leste to av novellene: Galskapens tid og Place de la Catastrophe. Begge novellene handlet om forholdet mellom ektefeller og den ene partens ønske om å bryte ut av ekteskapet. I Galskapens tid er det ei kvinne som spiller gal i et håp om at mannen vil skille seg fra henne.

Jeg kastet meg over svigermoren min og bet henne i nesen. Jeg hadde alltidn hatet nesen hennes. Dagen før hadde jeg slamret døren i ansiktet på henne og tømt søppelbøtten over henne fra balkongen idet hun gikk til bilen for å kjøre sin vei. Jeg strødde frangipaniblomster over henne og sang for henne og hengte en ranke av jasminer rundt halsen hennes, trakk henne mot meg og kysset ansiktet hennes og hendene og silkeskjerfet.

Men siden dette er ei novelle, går det selvsagt ikke slik kvinne ønsker, og spillet slår tilbake på henne selv.

Place de la Catastrophe får tankene til å gå til Edgar Allan Poes A Tell-Tale Heart. Her møter vi en mann som har vært utro. Samvittigheten plager ham så mye at han hører kona mjaue og skrike selv etter hun er død og ligger kremert i urnen.

Etter å ha lest disse to novellene hadde jeg ikke behov for å lese mer, de var grei nok, men fenget ikke tilstrekkelig til at jeg ville lese mer. Hanan al-Shayk får nok ikke plass på den videre leselista mi.

Saturday, February 12, 2011

Er vi det vi blogger?

Janke i bloggen Jeg leser har et innlegg om mammabloggere. Blogginnlegget handler om to ting: nettvett og kvinnerollen. Jeg tenkte å kommentere på innlegget inne hos Janke, men det har i stedet vokst seg frem et eget innlegg angående det siste temaet.

Janke skriver:
Ut fra et begrenset besøk på disse bloggene ser det ut til at det er noen fellesstrekk. For det første er det unge kvinner. For det andre har de barn. For det tredje - og dette bekymrer meg - er de representanter for en form for motkultur til den kvinnerollen vi så hardt har tilkjempet oss. Her går det i idealisering av hus og heim, brødbaking, økologisk matlaging, hekling og strikking, rosebed og babygadgets. Unge kvinner som ikke skriver en døyt om jobben, ambisjoner, politikk, litteratur, kultur, - you name it. Klarer de å skille livet sitt i to helt seperate deler, eller er de bare mammaer og hjemmearbeidende?
Det er dette som får meg til å stille spørsmålet: Er vi det vi blogger? Det kan i alle fall synes som om Janke – og andre med henne – tror det.

Jeg tror det heller er slik at mammabloggerne har skjønt at for å nå – og holde på – lesere, gjelder det å spesialisere seg. På samme måte som det finnes nisjemagasiner som retter seg mot de som liker sigarer eller golf eller tatoveringer eller jernbaner eller strikking, slik finnes det blogger som retter seg mot de som er interessert i et bestemt tema.

Å fokusere på én side ved livet når man blogger gir derfor mening. Færre er interessert i nøyaktig den samme miksen som deg, flere er interessert i ett av de feltene du interesserer deg for.

Sånn sett er min egen blogg egentlig en bastard, ettersom jeg blander litteratur og politikk i en uskjønn forening. Lesertallene mine lider da også under det – jeg har alltid hatt flere lesere i de bloggene hvor jeg har holdt meg til ett tema, enten det var frilansliv, adopsjon eller bøker.

Janke bekymrer seg for kvinnerollen og ser mammabloggerne som "en form for motkultur til den kvinnerollen vi så hardt har tilkjempet oss". Hvilken kvinnerolle er det? Jeg var ikke klar over at vi har kjempet oss til én bestemt rolle. For meg er det viktigere at vi har kjempet for at den enkelte kvinne kan velge det livet som passer henne best – enten det er hjemme, i politikken, i akademia, eller på hvilke som helst andre arenaer hun ønsker å bevege seg.

Jeg tror Janke uroer seg unødig. Jeg tror nemlig at bloggere nettopp kan skille livet i to – eller flere – deler når det kommer til blogging. Jeg følger en sminkeblogger som også er en innbitt forkjemper for menneskerettigheter. Jeg leser en interiørblogg som skrives av ei dame som kombinerer det å skrive masteroppgave med en jobb hvor hun hjelper vanskeligstilte barn. Og jeg er sikker på at Janke gjør det selv, skiller livet i to når det kommer til bloggen, ellers vil ikke hennes liv bestå av stort mer enn bøker.

Er vi det vi blogger?
Nei, vi er så mye mer enn det.

Tuesday, February 8, 2011

Følg meg på Twitter

Jeg har omsider kommet meg på Twitter. Vil dere følge meg på Twitter, så finner dere meg her.

Monday, February 7, 2011

3/52 - Smakebit av en nobelprisvinner

Etter at den dårlige novellesamvittigheten hadde stirret meg i øynene i to uker, vurderte jeg å gi opp novelleutfordringen til Bai. Det har vist seg ikke å være fullt så lett å få plass til novellelesing som jeg trodde. Frilansjobbing, lekestunder med vesla, politisk aktivitet, ammetid, klesvask – alt sammen fyller dagene raskere enn jeg rekker å si "52 noveller".

Vinneren fra 1961
Men i går tok jeg meg sammen og ga meg i kast med novellesamlingen som har lagt og næret den dårlige samvittigheten min de siste ukene. Samlingen heter Fortellinger fra Bosnia og er skrevet av nobelprisvinner i litteratur, Ivo Andric.

Samlingen ble utgitt på Solum forlag i 1993, en tid da krigen på Balkan raste. Over 100 000 mennesker skal ha blitt drept i den krigen, 40 000 voldtatt.

Fortellingene i denne samlingen er dog hentet fra flere tiår tidligere. Andric døde tross alt i 1975. Likevel gir fortellingene et bilde av Bosnia og menneskene dere.

Fortellinger fra Bosnia
Fortellinger fra Bosnia består av 7 fortellinger. Jeg har lest to av dem: Underet i Olovo og Kjærlighet i en småby. Den første historien handler om ei kvinne som mister ni sønner, og da det tiende barnet, ei datter, blir syk, tar hun henne med til Maria-kilden i Olovo. Den andre handler om ei jødisk jente som forelsker seg i en forstmester fra en kroatisk adelsfamilie, og hvordan denne kjærligheten blir mottatt i småbyen de bor i.

I disse to forholdsvis korte fortellingene får vi både et innblikk i håpet og troens (eller overtroens) stilling og i gnisninger mellom folkegrupper. Selv om Andric i hver novelle tar utgangspunkt i et knippe mennesker, evner han å løfte fortellingen ut over disse karakterene og gir oss et større bilde som omfatter samfunnet de lever i.

Gir mersmak
Jeg liker Andrics noveller. De skiller seg i formen fra mer samtidige fortellinger og har en kvalitet som innbyr til noe mer enn ren konsum. Møtet med novelleforfatteren Andric har gitt meg lyst til å prøve meg på romanforfatteren Andric. Det blir av ulike grunner neppe med det første, men jeg kommer til å legge meg navnet hans på minne.

Fortellinger fra Bosnia er fremdeles tilgjengelig fra Solum forlag.

Bildet øverst er fra Mostar, tatt ti år etter krigen var over. Foto: Sesselja Bigseth