Wednesday, January 26, 2011

2 x Auster

Januar har stått i Paul Austers tegn hva gjelder lesing her i gården. Det begynte med at jeg var på biblioteket og plukket med meg Austers siste på norsk, Usynlig, som jeg husket at en av bokbloggerne hadde lest. Kanskje er det like greit at jeg ikke husket at Janke ikke syntes noe særlig om denne romanen, for selv likte jeg den ganske godt.

Usynlig - en roman om to menn
Usynlig handler tilsynelatende om litteraturstudenten Adam Walker og hans liv, men det blir etter hvert klart at det handler like mye om den mystiske franske gjesteprofessoren Rudolf Born som han treffer på en fest våren 1967.

Romanen er delt inn i tre deler. I den første delen forteller Walker selv om det som skjedde mellom ham og Born våren 1967. Deretter gies ordet til Jim, en tidligere studiekamerat, som Walker henvender seg til i brevs form i 2007 da han selv ligger for døden. Her fortelles historien videre om sommeren 1967 i du-form. Til slutt kommer vi til høsten 1967, og nå er det Jim som forteller historien videre fra Walkers synspunkt i tredje-person. Og hele tiden mens historien om Walker fortelles, med utgangpunkt i 1967 men med tråden frem til vår tid, fortelles også historien om Rudolf Born.

Leviatan - en roman om to menn
Som Janke skjønner heller ikke jeg hva tittelen Usynlig henspiller på. Men jeg likte romanen godt nok til at jeg gikk bort til min egen bokhylle og fant frem en ulest roman av Auster som jeg hadde stående, Leviatan. Mens Usynlig er en av Austers siste utgivelser, hører Leviatan hjemme i midtpartiet i bibliografien hans.

Forfatteren Peter Aaron sitter i et feriehus i Vermont og skriver historien om sin forfattervenn Benjamin Sachs. Peter har god grunn til å mistenke at Sachs er død, sprengt i luften av en egen bombe, og romanen er et forsøk på å forklare hvordan Sachs kunne gå fra å være forfatter til å dø på denne måten.

Likhetstrekk - samme scene i to romaner
Selv om det er sytten år mellom de to romanene, har de likevel enkelte fellestrekk. Begge romanene handler om en mann og hans liv, og begge historiene berettes i stor grad av en tredjeperson som står på utsiden og forteller.

Auster har også en scene som går igjen i begge romanene. I Usynlig er det Adam Walker som har sex med Rudolf Borns kvinne, Margot, et forhold som varer i en uke eller to mens Born er utenlands. I Leviatan er det Peter Aaron som har sex med kompisens kone, Fanny, et forhold som varer i en tre ukers tid mens Sachs er i California og arbeider med manuskriptet til en film basert på romanen han har skrevet. I begge tilfellene oppdager hanreien forholdet i ettertid, og i begge romanen tilgir han den andre mannen.

De to scenene er så like at jeg ikke kan unngå å spekulere i om dette er noe Auster har hentet fra eget liv. Eller om det er noe han ubevisst har plagiert fra eget verk. Uansett var det påfallende å lese to så like scener.

Auster og Hustvedt
Jeg har lest flere av Paul Austers romaner tidligere. Jeg husker jeg likte dem, men problemet er at jeg ikke husker hva de het eller hva de handlet om. Jeg har en følelse av at det samme vil gjelde disse to romanene. Det synes som Auster har en evne til å underholde meg i øyeblikket, men at han ikke griper meg nok til å bli værende i bevisstheten min.

Paul Auster og Siri Hustvedt
Foto: Tomer Appelbaum


Da holder jeg heller en knapp på kona, Siri Hustvedt. Jeg føler en viss likhet i forfatterskapet deres, kanskje fordi de begge skriver mye om New York, kanskje har det noe med tonen i bøkene. Og mens jeg liker begge to, er det Hustvedts romaner jeg husker når historiene er ferdig og bøkene lukkes.

Les hva andre bloggere skriver om Auster:
  • Hva er det egentlig denne boken handler om? spør Janke i omtalen av Usynlig.
  • Gjennom ordene om Auster og Invisible
  • Boken forvirret meg. Den gledet meg. Den gjorde meg nysgjerrig, skriver Labben om The New York Trilogy.
  • For meg virker nemlig Invisible som en bok skrevet av en forfatter som har skrevet seg tom, skriver Ertzgaard.

Tuesday, January 25, 2011

Hvor bør biblioteket ligge?

BB-senteret har sagt opp leieavtalen med Nes bibliotek. Dermed må biblioteket bort fra "kulturgata" og biblioteket står uten lokaler fra februar neste år.


Det har blitt foreslått at en mulig løsning kan være å flytte biblioteket opp i tredje etasje i kjøpesenteret. Biblioteket vil da få inngang fra felleslokalene i senteret, og det skal være mulighet for uteterrasse som kan brukes sommerstid.

Men er dette den mest gunstige plasseringen av biblioteket? Kanskje, kanskje ikke.

Åse Birgitte Skjærli i Nes Venstre har i Romerikes Blad foreslått tre alternative løsninger som kan være like aktuelle.

Og slik ble resultatet

Det ble både førsteside og dobbeltoppslag i lokalavisa av intervjuet med meg på lørdag.



Og her er artikkelen i nettutgaven.

Sunday, January 23, 2011

2/52: Slik skjer det ikke med Line Berg

Jeg har allerede falt litt etter i novelleprosjektet, da forrige uke gikk med til å lese og kommentere utkast til klimaplan for Nes. Men nå er jeg tilbake, og Line Berg er valgt ut som den andre novelleforfatteren jeg leser i år.

Hun debuterte i fjor med Slik Skjer det ikke, en samling med ni noveller. Jeg har lest de tre første: Noe nytt med hele bildet, Å vente på morgenen og De hører henne ikke mer.

Av de tre er nok Å vente på morgenen favoritten min. Jeg-personen er en pleier med nattevakt på et eldrehjem. En dag griper en av pasientene om det ene brystet hennes, og det setter i gang en tankerekke:

Jeg skal møte det brennende blikket og hånden som rister skal få gå hele veien og legge seg rundt brystet, mitt bryst som har gitt to barn livskraft, svak berøring, en hånd som kanskje har grepet voldsommere rundt kvinnebryst før. Den andre hånden skal jeg varsomt stryke, oppover armen, kjenne på den løse huden på underarmen, hud tøyd og strukket flere ganger enn jeg kan tenke meg.

Dette er noveller slik jeg liker dem. Berg skriver med varhet og underdrivelser. Hun undervurderer ikke leserne, og forteller mer gjennom det hun ikke sier enn det som står skrevet.

Det overrasket meg å oppdage at Berg var debutant i fjor. Novellene er fullendte og med en selvsikkerhet som hinter om en forfatter med rutine og flere utgivelser bak seg. Men den gang ei, altså. På Kolon Forlag kan du lese et utdrag av tittelnovellen Slik skjer det ikke.

Les mer om Line Berg:
  • Bai har lest tittelnovellen.
  • StineMa synes min favoritt var den dårligste i samlingen.
  • Morgenbladet er lei av unnvikende karakterer i norske noveller.
  • Dagbladet kaller Bergs prosa for robust og god.

Saturday, January 22, 2011

En ny opplevelse

I dag har jeg prøvd meg på den andre siden av notatblokka. Jeg jobber til daglig som journalist, men i dag var det jeg som ble intervjuet.

Jeg har denne uka utarbeidet Nes Venstres innspill til forslag for energi- og klimaplan, og det var i den forbindelse at Raumnes ville ha en prat med meg. Ikke bare ble jeg intervjuet av lokalavisa jeg vikarierte i ifjor, men intervjuet ble att på til gjort i det som var kontoret mitt den gangen.

Nå er det bare å vente i nervøs spenning til tirsdag for å se om jeg klarte å si noe vettugt gjennom ammetåka.

Wednesday, January 19, 2011

Andreplass – inntil videre

Nes Venstre holdt årsmøte på mandag, og årsmøtet har nå gitt sin innstilling til nominasjonsmøtet. De tre øverste plassene på valglisten er foreslått gitt stemmetillegg, og der finner man nå:

1 Øystein Smidt, ÅRNES
2 Sesselja Bigseth, ÅRNES
3 Åse Birgitte Skjærli, HØIE


Resten av listen kan du se her.

Dette er som sagt et forslag til valgliste. Den endelige versjonen blir først avgjort på nominasjonsmøtet 21. februar. Så gjenstår det å se om andreplassen holder hele veien inn!

Tuesday, January 11, 2011

Saksordfører er for DLD

Stortingets behandling av datalagringsdirektivet er nå offisielt i gang, og transportkomiteen valgte i dag Høyres Ingjerd Schou som saksordfører.

Flere skriver at Schou kommer fra et fylkeslag (Østfold Høyre) som har markert seg mot DLD, men Schou selv har uttalt at hun heller mot å være for DLD:

– Jeg er veldig skeptisk, men samtidig er jeg mer for enn mot, gitt at man har en meget stram datalagringstid, og at vi får et organ som vi med visshet kan vite at vil håndtere informasjonen på en betryggende måte, sier hun.
Nationen 09.03.2010

PS: SVs Snorre Valen har en oversiktlig fremstilling av saksgangen for DLD på Stortinget. Anbefales.

Saturday, January 8, 2011

1/52: Arvola om glassklokker og skilpaddeskall

Første novelleforfatter i årets store leserutfordring er Ingeborg Arvola. Hun debuterte i 1999 med romanen Korellhuset, og året etter kom samlingen Livet i et skilpaddeskall og andre historier, som ukens novelle er hentet fra.

Arvola har uttalt at hennes litterære forbilder er Toni Morrison og Margaret Atwood, som hun kaller "ekstremt gode stilister og flinke fortellere". Arvola har selv fått to priser for sitt forfatterskap, Cappelenprisen og Havmannprisen.

Glassklokkene
Novellen jeg har lest heter Glassklokkene og er den tredje av i alt 17 noveller fordelt på 108 sider. Det er med andre ord ikke spesielt lange noveller det her er snakk om.

I Glassklokkene møter vi Nao, en renovasjonsarbeider ved sykehuset som har ansvar for de røde avfallssekkene med menneskelig avfall som skal i forbrenningsanlegget. En dag åpner han en av sekkene og finner "et foster ikke større enn en håndflate". Han pakker det inn i et lommetørkle, stikker det i lomma og tar det med seg hjem. Her legger han fosteret i en glassklokke, heller på vann iblandet vitaminpulver, og henger glassklokken med innhold i drivhuset.
"Det var tyve år siden nå. Hans første foster var fremdeles i den første glassklokken, men det hadde hverken levd opp eller død."

Siden kommer det flere glassklokker, flere foster, i drivhuset til Nao, og dette blir livet hans.

"Han rørte ved dem. Skiftet stillingene deres så de ikke skulle glemme at de fremdeles var til. Løftet dem i korte stunder opp av vannet, så de skille vite at det fantes forandringer. (...) Han elsket dem alle hengivent.
Og en dag døde han på vei til jobb."
Absurd og groteskt
Jeg har ikke vært gjennom hele samlingen, men jeg har lest flere av novellene i boka. Fra de novellene jeg har lest, tør jeg påstå at Glassklokkene er ganske typisk for samlingen. Arvolas noveller kjennetegnes ved at de har en rekke absurde, og til tider groteske, innslag. Virkeligheten i Arvolas noveller er ikke helt som vi kjenner den.

Et annet fellestrekk for en rekke av novellene er at de handler om barn. For eksempel bærer tre av historiene titlene Guds barn (en sann historie), Kannibalens datter og Sverdsmedens datter. Glassklokkene, med sin historie om fosterdyrking i drivhus, føyer seg inn i denne rekken.

Ikke min cup of tea
Novellene er korte og lett fordøyelige, tross de til tider makabre innslagene. Jeg fant dem underholdende nok, men oppdaget også at jeg har en viss utålmodighet med denne type fortellinger, som om jeg opplever det absurde mer som en påtatt greie enn en nødvendig teknikk.

Dette har sannsynligvis mer med meg som leser å gjøre enn Arvola som forfatter. Novellene (som jeg har lest) er gjennomførte og treffer kanskje den rette leser.

Forlaget selv skriver for øvrig at:
"Ingeborg Arvola forsøker å sette fokus på dagsaktuelle temaer og skremmende fremtidsvisjoner med snert, råskap og humor."

Les mer:
  • Hos Bokkilden kan du lese hva andre mener om samlingen.

Etterlyser singelpolitikk

Organisasjonen SingelSammen etterlyser boligpolitikk rettet mot single mennesker.
– Det er vanskelig å kjøpe for single, særlig i storbyene, og dermed vanskelig å komme inn på boligmarkedet og være med på verdiøkningen. Det er også katastrofalt dyrt å bo og leie, og dette er med på å gjøre situasjonen for single veldig vanskelig, sier Lepperød til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Hentet fra Romerikes Blad
Single utgjør en stor gruppe av boligmarkedet. Omlag 850 000 personer bor alene i Norge, noe som utgjør rundt 40 prosent av landets husholdninger. Dette har fått Venstreleder Trine Skei Grande til å etterlyse en klar singel-politikk.
– Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger. Når rapporten som foreligger peker på at andelen single har det verre fysisk, psykisk og økonomisk tøffere enn mennesker i parforhold, er det åpenbart at regjeringen må foreslå tiltak for å bedre de singles kår i samfunnet, uttalte Skei Grande allerede i 2006, da SSB la frem rapporten SSB «Aleneboendes levekår».
Hun mener det må være mulig å gjøre det enklere for enslige å komme inn på boligmarkedet.

– Skal man skal man klare å få single inn på boligmakedet, må man legge til rette for gode spareordninger kombinert med eierordninger og andre typer eierformer, sa Skei Grande da hun tok til orde for å sette singelpolitikk på dagsorden for to år siden.
Et av tiltakene som kan settes i verk for å bedre de økonomiske forholdene for single, er å legge om avgiftspolitikken.
– Det er mye 50-tallstankegang om at avgifter er knyttet til husstand. Det kan være NRK-lisens, søppel og annet. Vi må ha avgifter, men de må ha med forbruk å gjøre og ikke med husstand. Produserer du lite søppel, bør du også betale mindre, sier Skei Grande til ANB denne uka.
Hva mener du? Trenger vi en egen singelpolitikk?

Friday, January 7, 2011

Kongsvingerbanen må bli bedre

For pendlere i Årnes er Kongsvingerbanen hovedruten til Oslo. Med en reisetid på 5o minutter og avganger kun én gang i timen, er det klart at mye kan gjøres for å bedre forholdene for pendlerne.

Høyre har nylig tatt til orde for å konkurranseutsette Kongsvingerbanen, og det er noe vi i Nes Venstre stiller oss bak. Vi har kjempet for dette i flere år, og heier på Høyres utspill.

Nes Venstre har også foreslått en rekke andre tiltak som kan bedre forholdene for reisende med Kongsvingerbanen. Vi ønsker blant annet tog mot Oslo hver halvtime og kortere reisetid. Hvordan vi mener man kan oppnå dette, kan du lese om her.

Thursday, January 6, 2011

Uskyldspresumsjonen for fall

Prinsippet om at ingen skal trenge å bevise sin uskyld må fastholdes. Det er et knefall for politiet dersom de trenger mer overvåkning for at uskyldige skal gå fri.
– Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, i en lesverdig kronikk i Dagbladet i dag.

Uskyldspresumsjonen er det grunnleggende prinsipp i enhver rettstat om at tvil skal komme den tiltalte til gode. Med innføring av datalagringsdirektivet vil dette prinsippet bli snudd på hodet: vi er alle skyldige til det motsatte er bevist.

Wednesday, January 5, 2011

Årets første bomskudd

Apology for the Woman Writing av Jenny Diski kunne blitt fjorårets siste bomskudd, men fordi jeg valgte å gi den et siste forsøk, så havnet den over på denne siden av nyttåret. Jeg har kommet til side 22o av 277, og nå gidder jeg ikke mer. Jeg legger den bort.

Apology for the Woman Writing handler om en litterær stalker.

Marie de Gournay var et lite flatterende pikebarn som mot slutten av 1500-tallets Frankrike vokste opp med en kjærlighet kun for det skrevne ord. Heller enn å bidra i de huslige pliktene i hjemmet, gjemte hun seg bort i farens bibliotek, hvor hun leste nesten alle verk flere ganger og lærte seg selv latinsk ved å sammenligne bøker på fransk og latinsk.

Dette alene er nok til å irritere den stakkars moren hennes, men da Marie får en bok med Michel de Montaignes essays, blir Marie fullstendig forrykt. Herifra utvikler hun seg til en regelrett stalker. Hun stikker seg selv til blods med en nål for å vise Montaigne sin beundring, og klarer å presse ham til å ta henne til seg som sin fille d'alliance.

Marie nærer også ambisjoner om selv å bli en forfatter, og gjør tapre forsøk på å skrive selv, men lysten er nok større enn evnen. Marie fremstår som en latterlig og manert skikkelse, både for omverdenen og leserne. Det er både komisk og patetisk, men blir aldri engasjerende for meg. Så etter å ha kjedet meg gjennom 220 sider, gir jeg opp.

Tuesday, January 4, 2011

Nyttårsforsett: Bruke kontanter oftere

Retten til å bruke kontanter som betalingsmiddel er viktig for retten til et sporløst liv.

Dette har vært sikret bl.a. gjennom sentralbanklovens §14 hvor det står at «Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge», og finansavtalelovens §38 som sier: “En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren”.

Innskrenker retten til det sporløse liv
Men fra og med første januar i år er dette blitt endret:
Fra og med nyttår kommer det nye regler som gjør deg ansvarlig for selgers skattegjeld når du kjøper tjenester - dersom beløpet er over 10.000 kroner og du betaler kontant.
Skatt.no
I kampen for å drive inn midler til Staten, er man nå villig til å ofre retten til det sporløse liv. Årsaken er at man vil overvåke at transaksjoner virkelig har funnet sted slik at ingen får større moms- og skattefradrag enn de har krav på eller unndrar seg pliktige innbetalinger til skattemyndighetene.
Kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser. Betaling med kontanter gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner som ikke etterlater seg spor, og som derfor er vanskelige å påvise i ettertid.
Regjeringen.no
Vi er alle under mistanke
Det er vanskelig ikke å se dette som nok en mistenkeliggjøring av borgerne, en mistenkeliggjøring som har økt faretruende under den rødgrønne regjeringens tid.

Ap vil overvåke samtlige borgere gjennom datalagringsdirektivet i tilfelle noen skulle begå en kriminell handling. Og nå har altså Finansdepartementet bestemt at vi alle er under mistanke for skatteunndragelse med mindre vi betaler snekkeren, barnevakta eller vaskehjelpen på en måte som de kan overvåke. Det er nemlig ikke lenger nok at du får kvittering for jobben som er gjort og betalt for – betaler du kontant, risikerer du nå å bli medansvarlig om tjenesteyter ikke gjør opp for seg overfor skattemyndighetene:

"Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling."
Skattebetalingsloven §16-50, Lovdata

Frykter for kontantene
Økonomisk kriminalitet skal bekjempes, men det bør ikke gjøres ved å ofre nok en bit av vårt raskt forsvinnende sporløse liv.

Når Finansdepartementet eksplisitt uttaler at det er et mål å "redusere bruken av kontante betalingsmidler" gjør det meg bekymret for kontantenes fremtid og vår alles mulighet til å leve sporløse liv.

Mitt nyttårsforsett for 2011 er derfor å bli flinkere til å bruke kontanter.

52 novelleforfattere på 52 uker

Jeg har bestemt meg for å legge til litt ekstra på årets leseutfordring. Heller enn å lese 52 noveller skal jeg forsøke å lese 52 novelleforfattere. Jeg kommer likevel ikke til å forplikte meg til å lese mer enn ei novelle per forfatter slik at det totalt blir 52 noveller, men sannsynligheten er stor for at jeg leser litt flere når jeg først er i gang.

Nå gleder jeg meg til å bli kjent med mange nye stemmer!

Kom gjerne med innspill! Hvilke novelleforfattere bør jeg få med meg?

Sunday, January 2, 2011

52 noveller på 52 uker

Jeg har latt meg inspirere av Lena i Les mye, som har latt seg inspirere av Bai i Boklesebloggen: vi skal lese 52 noveller på 52 uker!


Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å ha noe leseforsett i år. Med en liten baby i hus begrenser det seg med lesing, men ei novelle i uka skal jeg da klare.

Noveller har ofte fått en litt stemoderlig behandling, også blant bokbloggere. Derfor synes jeg dette er et godt tiltak som kan være med å løfte frem både novellen som sjanger og novelleforfattere som kanskje ellers ikke blir omtalt så mye. Dessuten er det en god unnskyldning til endelig å ta fatt på de uleste novellesamlingene jeg har stående i bokhylla.

Bli med du også da vel!

DLD snikinnført?

Man kan saktens lure når man leser denne artikkelen i Adresseavisa. Det handler om en mann som har forsøkt å avtale møter med et barn over internett:

– Det er varierende hva som har kommet frem så langt. Blant annet viser en chattelogg at en mann i femtiårene forsøkte å overtale ei sju år gammel jente til å møte ham. Dette skulle skje i utlandet. Vi vet fortsatt ikke om dette faktisk skjedde eller ikke, sier politiadvokat Tove Røddesnes i Nord-Trøndelag politidistrikt.

Hun viser til at politiet er helt avhengig av data som er lagret etter at det omstridte datalagringsdirektivet trådte i kraft. Det gjør at politiet kan spore opp både mennene og jentenes identitet og alder gjennom e-post og lagrede ip-adresser.

Jeg er klar over at Storberget er hypp på å få innført datalagringsdirektivet, men trodde virkelig at han ville vente til Stortinget har fått sagt sitt ...

Eller er det kanskje snarere slik at politiadvokat Røddnes her bekrefter at politiet klarer seg utmerket godt med de ressursene de allerede har?

Saturday, January 1, 2011

Årskavalkade

2010 var et godt år for Nes Venstre, et år preget av stor aktivitet og nye medlemmer for lokallaget. På nettsiden vår kan du finne en liten årskavalkade med høydepunktene for året som har gått.

Nes Venstre ønsker å takke alle medlemmer, velgere og støttespillere for året som er gått. Vi håper og tror den positive trenden vil fortsette i valgåret 2011.