Saturday, December 31, 2011

Lest i jula: One Day og Room

En nyoppdaget fordel med å feire jul med familie, er at besteforeldre er mer enn villige til å underholde vesla vår. Så for første gang siden hun ble født i fjor, har jeg den siste uka hatt anledning til å lese så mye som jeg bare ville. Luksus!

Og det har gitt meg mulighet til å pløye gjennom to av bøkene som svigermor kom med da hun var på besøk sist. Det var en meh bok og en god bok.

One day av David Nicholls
Forlaget skriver:
Den 15. juli 1988, natten etter eksamensfesten, møtes Emma og Dexter for første gang. (...) Dette blir begynnelsen på et forhold ingen av dem helt vet hva er. I En dag får vi møte dem igjen den 15. juli hvert eneste år i tjue år framover, og se hvordan både forholdet, de to hovedpersonene og verden rundt dem forandrer seg over tid.

David Nicholls' One day er ment å være en feelgood-bok, men jeg følte meg ikke spesielt good når jeg leste den. Tvert imot kjedet jeg meg ganske mye. Det er tre årsaker til det.

Hovedpersonene Emma og Dexter gir meg ikke særlig lyst til å følge dem gjennom 20 år. Dexter er en selvgod, innbilsk drukkenbolt og Emma er ei grå mus uten driv. Videre er historien om forholdet deres er ikke spesielt medrivende. Jeg gir blanke blaffen i om de ender opp sammen, og skjønner heller ikke hvorfor forfatteren mener de bør gjøre det. Sist, men ikke minst, ser jeg heller ikke poenget med å fortelle historien fra én bestemt dag i året. Det fremstår kun som et fikst grep uten videre verdi for historien som fortelles.

Les hva andre mener om One Day:
The Guardian: A very funny novel about friendship is also surprisingly moving.
Avenannenverden: Nicholls skriver på en varm og ekte måte, og man føler at dette kunne virkelig skjedd.
Dagbladet: Dette er en nydelig kjærlighetsfortelling om to som egentlig vil ha hverandre, men som ikke riktig våger.
Ikkebareeibok: Jeg får liksom ikke helt tak på noen av hovedkarakterene, og så føler jeg meg ikke spesielt beriket etter endt lesing.


Room av Emma Donoghue
Ark skriver:
Jack er fem år og har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.

Jeg hadde ikke spesielt lyst til å lese Room av Emma Donoghue. Konseptet bød meg imot, det virket spekulativt å komme med en roman om mennesker som holdes innelåst for sin fangevokters forlystelse etter avsløringene om Fritzl og Natascha Kampusch. I tillegg virket historien for vond til at jeg trodde jeg ville orke lese den. Men jeg tok feil.

Selv om premisset for romanen er vond, er kjernen i den i bunn og grunn en vakker fortelling om forholdet mellom to mennesker som ikke har andre enn hverandre, om morskjærlighet og overlevelsesinstinkt.

Room er fortalt fra Jacks synsvinkel, og det er gjennom hans fortelling vi forstår hvilket marerittet Rom er for moren. Men for Jack er Rom hele verden og det naturligste som finnes. Denne motsetningen er både det som gjør denne historien utholdelig for meg som leser ved at vi aldri går fullt inn i smerten til Jacks mor, men også det som skaper spenning mellom Jack og mor når verden blir større en Rom.

Dette grepet gjør også historien mer interessant. Donoghue spør ikke: Hva skjer med et menneske som blir sperret inne mot sin vilje. Hun spør: Hva skjer om du vokser opp i fangenskap og ikke kjenner noe annet?

I motsetning til One Day er dette en bok som fortsetter å leve med meg etter at boken er lest og lagt til side. Donoghue har i Ma og Jack skapt to karakterer jeg tror på og bryr meg om, og historien er tankevekkende på flere plan.

Les hva andre mener om Room:
Dagsavisen: Donoghue turnerer temaet elegant; hun blander det alvorlige med det morsomme, det harmløse med det farlige.
The Guardian: the grotesque is consistently balanced with the uplifting
Bokelskerinne: Boken suger seg fast i deg, kryper under huden din og treffer deg midt i hjertet og hodet.

No comments: