Det er ikke alltid kjekt å ha rett

I fjor skrev jeg om Bergenspolitiet som kalte inn 100 menn til DNA-testing i forbindelse med en voldtektsak. Jeg stilte meg skeptisk til informasjonsrådgiver Gry Benedicte Halseths påstand om at:

— Prøvene vil kun bli sammenlignet mot materialet i disse to sakene og deretter destruert.

Jeg hadde grunn til å være skeptisk.

Ingen av DNA-profilene som ble analysert, verken da eller ved andre tilfeller, har blitt slettet. Rettsmedisinsk institutt har fortsatt ikke slettet profilene og er i konflikt med Datatilsynet om hva som skal skje videre.

Nå går også Stoltenberg ut og snakker om DNA-registrer.

Dette er dypt urovekkende. At DNA-profiler av uskyldige mennesker lagres er et alvorlig inngripen i privatlivet. Det inngir heller ikke tillit til politi og rettsmedisinsk institutt.

Tidligere har England og Wales blitt dømt for en slik praksis:

En enstemmig menneskerettsdomstol har fastslått at England og Wales' praksis med å lagre DNA, celleprøver og fingeravtrykk til enkeltpersoner som er sjekket ut av straffesaker er i strid med menneskerettskonvensjonen.

Vil vi få se det samme i Norge?