Sunday, November 13, 2011

Bøkene ingen ville ha

Først en innrømmelse: Jeg er ikke spesielt glad i lyrikk.

En sjelden gang kan jeg snuble over et dikt som treffer en nerve, men som oftest gir diktlesing meg svært lite. Likevel forsøker jeg å lese dikt, gang på gang, i håp om at denne gangen skal jeg ta poenget og oppdage lyrikkens gleder. For språkinteresserte mennesker må jo like dikt, eller hva ..?

Men jeg er helt klart ikke alene i å mangle entusiasme for lyrikken. Det ble tydelig da biblioteket nok en gang hadde bokloppemarked. Etter at reolene med krimbøker, skjønnlitteratur, faglitteratur, fremmedspråkelig litteratur og barnebøker var tømt og ryddet, sto det kun et stakkarslig stativ igjen: lyrikken.

Så lite populær er diktsamlingene at biblioteket så seg nødt til å gi dem bort gratis. Vær så god, bare ta – og fyll gjerne en pose mens du først er i gang!

Så jeg prøver – nok en gang – å gi meg i kast med lyrikken. Vagt optimistisk (eller med minne som en gullfisk ...) og med et svinnende håp om at jeg denne gangen vil klare å trenge inn i diktene og oppdage hemmelighetene som ligger gjemt der, å la meg fryde over språk og symboler, over form og rytme. Men sannsynligvis ikke.

4 comments:

Stian M. Landgaard said...

Har akkurat det samme problemet med lyrikk. Jeg har prøvd, jeg også, men det er sjelden jeg får noe ut av det. Men på den annen side får jeg ikke noe ut av krim heller.

Sesselja said...

Da er vi to. Krim er heller ikke en sjanger for meg. Men i motsetning til krim, som er ren underholdning og jeg ikke gidder prøve meg på mer, føler jeg at jeg "bør" gi lyrikken stadig nye sjanser.

Lena said...

Å, da må du prøve deg på Engelke Revold. Nydelige, grusomme, fengslende dikt.

Kathleen said...

Jeg kjenner meg igjen. Men før skjønte jeg ikke lyrikk i det hele tatt, og nå vokser det på meg. Det er veldig fint når lyrikk virkelig griper til!