Saturday, October 8, 2011

Never let me go - filmen

For omtrent et år siden leste jeg boka Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Omtrent samtidig fikk jeg greie på at boka nylig var filmatisert med Carey Mulligan, Keira Nightly og Andrew Garfield i rollene som Kathy, Ruth og Tommy.

Forrige uke fikk jeg endelig sett filmen, og dommen er: grei nok. Men skal du velge mellom enten bok eller film, er det helt klart boka du må velge.

Jeg kjenner igjen boka i filmen, og det er alltid et pluss. Men der boka er drevet frem av en indre spenning og en voksende uhygge, er filmen for stille, for meditativ til at det blir virkelig interessant.

3 comments:

Bai said...

Eg er veldig einig! Eg såg også filmen forrige veke, etter å ha lese boka i vinter ein gong. Det var ikkje det same.

Samtidig - eg såg filmen saman med ei som ikkje hadde lese boka først. Ho opplevde meir av den indre uroa som eg sakna. Kva er greia med Halisham? Kva betyr det at dei skal bli donorar? Kva betyr det, når Kathy blar gjennom pornoblada? For meg, som hadde lese boka og som hadde siste brikka i puslespelet på plass før bitane blei presentert i filmen, forsvann denne spenninga. Men eg såg at venninna mi stilde mange av dei same spørsmåla til filmen som eg stilde til boka.

Sesselja said...

Ja, du sier noe der. Men samtidig kom det da veldig raskt og klart frem i filmen hva som foregikk på Halisham? Jeg kan ikke huske fra boka at læreren Lucy fortalte dem så raskt og utvetydig at de var mer eller mindre alt opp til å være kroppsdeler?

Mannen min, som ikke har lest boka, synes filmen var litt stillestående – men den vekket like mye tanker og harme i ham som boka gjorde hos meg.

Bai said...

Eg reagerte også på kor eksplisitt det heile blei lagt fram i filmen. I boka er det jo meir som om vi som lesarar gradvis får ein mistanke om at Halisham ikkje er som alle andre plassar, i langt større grad. Eg er einig i at boka var betre. Eg tenkte bare at det kanskje øydela filmen litt å vite kva som kom.