Monday, October 10, 2011

Dagbok

Jeg har hatt en motvilje mot Tomas Espedal, basert på intet annet enn at jeg ikke likte innslaget om ham og Bokprogrammet. Men så fikk jeg det for meg her en dag at jeg burde lese noe av ham, om ikke annet så for å få en referanse basert på litteraturen han skriver. Og så var det jo selvsagt irriterende bra.

Jeg har lest Dagbok (epitafer) fra 2003. Jeg måtte slå opp ordet epitaf, det betyr gravskrift. Så handler da også boka om det å miste en ektefelle og finne fotfeste i verden igjen, alene. Om det å være far for to små jenter når mor er borte. Og ikke minst, om det å være forfatter.

Og det deiligste av alt var at denne vesle boka vekket meg opp av dvalen og ga meg leselysta tilbake, ga meg smaken på den eksistensielle litteraturen tilbake.

Jeg skal lese mer av Espedal, så mye er klart. Men jeg skal posjonere ham ut, så jeg ikke går lei. I mellomtiden jakter jeg på annen bra eksistensiell litteratur. Har du noe å anbefale?

1 comment:

Geir Isaxen said...

Virker jo litt mot sin hensikt da, om
Bokprogrammet er grunnen til at du ikke har lest Espedal før. Men enig i at det innslaget ikke var særlig bra.