Tuesday, September 27, 2011

Å forsvinne i litteraturen

Jeg elsker å forsvinne. Idet jeg åpner en bok, er jeg tilbake i barnet: jeg visste ingenting bedre enn å gjemme meg, sette meg bak døren, krype inn i klesskapet, klatre opp i trærne og sitte helt stille til det ikke lenger er mulig å skille denne glemselen fra naturens egen. Eller opphøre bak døren, forsvinne i triangelet av dørkarm, linoleum og skygge. Vi sier: han forsvant i en bok, ble oppslukt av historien. Men like bedøvende som det å forsvinne, er ritualene som er forbundet med det å lese. Du setter deg i stolen, tenner lyset og forsvinner. Du legger deg i sofaen, åpner boken, kjenner lukten av papir og forsvinner.

Tomas Espedal
Dagbok

1 comment:

Anonymous said...

I suggest you to add a facebook like button!