Monday, August 15, 2011

Islamofobi

Morgenen den 22. juli pendlet jeg med toget inn til Oslo. Som alltid på togreiser, hadde jeg med meg ei bok, og like før endestasjonen hadde jeg lest den ut. Boka er het Islamofobi, og lite ante jeg den morgenen at boka skulle bli høyaktuell innen dagen var omme.

Islamofobi er skrevet av den svenske religionshistorikeren Mattias Gardell. I boka tar han til orde for at antimuslimske holdninger ikke er noe nytt, men tvert imot har eksistert i Europa siden middelalderens korstog.

Avkler myter
Jeg var mindre interessert i islamofobiens historie og mer interessert i hvordan dette tankegodset har vunnet innpass i dag. Gardell har da også kalt kapitlene i boka etter problemstillinger vi er vant til å se debattert i aviser og på nett de siste ti årene: Vold, krig og terrer; demokrati og sharia; ytringsfrihet; slør, slør, slør. Han har også et kapittel som omhandler konspirasjonsteorien Eurabia

Gardell er mest tankevekkende når han avkler myter, plukker fra hverandre rapporter, og setter løsrevne ting i sammenheng. Han viser f.eks. hvordan ideene om fremvoksende antisemittisme blant muslimer har fått slå rot gjennom rapporter basert på feil grunnlag, og hvordan Malmøs Rosengård fikk rykte som et arnested for islamistiske ekstremister etter en rapport som holdt så lavt vitenskapelig nivå at den ikke ville blitt godkjent på laveste nivå ved universitetet.

Den skadelige gruppetenkingen
Det store problemet med islamofobien er at man slutter å se enkeltmennesker og begynner å snakke om grupper eller en religion som en enhet, et vesen.

"Hvordan muslimer er" avgjøres ifølge denne forskjellstenkningen av "islam". I islamofobisk sjargong levendegjøres "islam" stadig, som om "islam" var et vesen med bestemte karaktertrekk og en egen dagsorden. (...) Vi – representanter for det universelle mennesket – som lever våre liv som frie, liberale subjekter, har tilgang til religion som noe vi kan vende oss til for åndelig veiledning, trøst eller fellesskap, mens muslimer er sin religion.

Kritikk
Boka har fått en del kritikker. Noen lar seg provosere av at Gardell bruker betegnelsen "fobi" og vil ha seg frabedt å få en diagnose. Men Gardell setter ingen diagnose, han bruker fobi slik det er brukt i andre ikke-medisinske sammenhenger som f.eks. homofobi og xenofobi.

Andre kritiserer Gardell for å være partisk eller ikke gå inn i det som kan være problematiske sider ved utøvelse av islam. Dermed demonstrerer de at de ikke har skjønt Gardells prosjekt. Han skriver ikke om islam eller islamkritikk, han skriver om islamofobi. Og til tross for hva mange har forsøkt å fremstille det som, så er ikke de to én og samme ting. Gardell forklarer forskjellen slik:

Det er én ting for eksempel å kritisere spesifikke islamtolkninger som misogyne, konservative, homofobiske, virkelighetsfjerne eller hva det måtte være, noe helt annet er det å identifisere nettopp disse islamtolkningene med islam som helhet eller utpeke dem til et uttrykk for "hvordan muslimer er".
Anbefales
Det er dog ikke å si at boka ikke har enkelte problemer eller at visse fremstillinger ikke blir vel bombastiske. Likevel vil jeg anbefale boka til alle som ønsker en innsikt i hvordan islamofobien har fått fotfeste og hvilke vrangforestillinger som ligger i bunn for mye av den konspiratoriske tankegangen rundt Eurabia-debattantene.

Les mer:

1 comment:

Heidi said...

Jeg har debattert hijabbruk med Lindqvist, så det overrasker meg ikke veldig at hun ikke er overbegeistret for denne boken. Jeg har ikke lest den, men fått med meg litt annet av hva Gardell har skrevet om dette og er langt på vei enig med ham (selv om jeg av og til også synes han kanskje kunne skrevet litt mer i takt med fagidealet og vært bittelitt mer deskriptiv enn normativ).