Monday, July 4, 2011

Den merkelige hendelsen med hunden om natten

Omsider har jeg lest den mye omtalte The Curious Incident of the Dog in the Night-time av Mark Haddon.Den har fått mange gode omtaler. Meg traff den sånn midt på treet.

Romanen handler om 15-år gamle Christopher som en natt finner nabohunden død, spiddet til bakken med et greip. Christopher setter seg fore å finne morderen. Aberet er bare at han har Aspergers syndrom, noe som setter en del begrensninger i etterforskningen.

Jeg likte godt måten boka evner å sette leseren inn i hvordan det kan oppleves å ha Asperger. Ved å la Christopher fortelle historien som førsteperson, får vi en dypere forståelse for hva som ligger bak det som fra utsiden kan oppfattes som underlig oppførsel.

Problemet med denne teknikken er at den også gjør at boka til tider blir kjedelig, spesielt når Christopher forklarer hele reiseruta fra Swindon til London nærmest skritt for skritt. Historien er heller ikke nok til å bære hele boka gjennom.

Samtidig er det mye humor og sjarme i boka. Og ikke minst er det alltid moro å lese om en del av England jeg har litt kjennskap til. Og derfor treffer den sånn ca midt på treet. Litt fornøyelig, litt kjedelig.

5 comments:

Bai said...

Så dumt at du syntest boka blei kjedeleg. Eg syntest det var svært sjarmerande, med måten Christopher gradvis oppdaga verda på. Eg opplevde boka som både god og interessant, sjølv om eg er einig i at plottet ikkje er heilt solid. Eg har ofte tenkt på Christopher, når eg har møtt elevar med asberger seinare.

linesbibliotek said...

Jeg begynte på denne da den ble utgitt, og ga opp etter tyve sider. Meg fenget den ikke i det hele tatt. Men siden jeg har lest så mange positive omtaler av den, skal jeg gi den en ny sjanse en dag.

mikaoJ said...

Eg las boka i engelsktimane for eit par år sia. Eg har sjølv ei mild form for autisme, så ho trefte meg sikkert litt meir enn dei fleste andre. Las du henne på norsk?

Sesselja said...

Bai: Boka hadde en god dose sjarm, men den klarte likevel ikke å holde på interessen min hele veien til mål, og da blir det bare midt-på-treet karakter fra meg. Men Christopher som karakter er helstøpt, han sitter i en selv etter boka er ferdig, ja.

Line: Det blir spennende å se om du liker den bedre på andre forsøk. Det er noe med rett bok til rett tid, det er ikke alltid det klaffer første gang.

mikaoJ: Jeg leste den på engelsk. Og jeg tror boka har truffet veldig mange, selv om den ikke traff meg 100%. Det interessante for meg var helt klart det å få lov å komme inn i tankene på en med autisme. Du sier du har en mild form for autisme - hvordan føler du gjengivelsen av en autistisk karakter var?

mikaoJ said...

Vel, min variant er ikkje i nærleiken av ein skikkeleg diagnose. Eg er bare ganske usosial og eg vert veldig lett besett av diverse syslar (spel, piano, språk, samling), men eg fungerer ellers tilnærma heilt normalt i kvardagen. Det er arveleg; morfar min hadde autisme, så mor mi er "halvt autistisk", og då er vel eg "kvart autistisk". Men søskena til mor mi og mine eigne søsken har faktisk ingen autistiske tendensar.

Eg syntest attgjevinga av autismen til protagonisten var heilt fantastisk skildra. Det var faktisk ikkje før eg las denne boka at eg fann ut av kva autisme er og oppdaga at eg kanskje har det sjølv, nettopp fordi eg opplevde desse tankegangane og logikken til protagonisten som svært velkjende.