Sunday, June 5, 2011

Politiet som kunstkritikere

I lørdagens lokalavis, går politiet ut og advarer mot en utstilling med bl.a. graffitikunst. Jeg og mannen har latt oss provosere så mye av denne utidige innblandingen at vi har begått et leserinnlegg som er sendt til avisa. Det er langt, så det spørs om det blir trykket i sin helhet (eller lest til enden av dere ...) :

Politiet som kunstkritikere
Lensmannskontoret i Nes har i årenes løp vist seg som en samfunnsengasjert institusjon som deltar i et godt tverrfaglig samarbeid, og det skal de berømmes for. Men når politiet i lørdagens Raumnes opptrer som kunstkritikere med et ønske om å være kuratorer, har de tråkket langt utenfor sin samfunnsrolle.

Det er graffitiutstillingen "Collaborism" som har vekket politiets harme. I artikkelen omtales kunsten med hermetegn – "kunstverk", "kunstnere" og "kunst". Om det er de to politimennene eller journalisten som velger å sette hermetegn rundt ordet kunst er uvisst, men det viser en nedlatende holdning vi har lite til overs for. Det kunstnerne her har skapt fortjener respekt, ikke fornærmende og uvitende kommentarer.

Vi ser "Collaborism" som et friskt pust i galleriet i Nes kulturhus. Ikke fordi den omfatter graffiti, for slik graffiti vises i utstillingen framstår den tross alt som en noe stagnert kunstform der den i stor grad henter form og farger fra 80-tallets estetikk, men fordi utstillingen byr nesbuene på konseptkunst. Vi er vant til at galleriet i kulturhuset viser et stort spenn av kunstnere med mange ulike uttrykk, men likevel faller det aller meste av det som vanligvis stilles ut inn under kategoriene billedkunst eller kunsthåndverk. "Collaborism" bryter med dette, og nettopp derfor er utstillingen spennende.

Graffitien som politiet bekymrer seg over, er en installasjon som tar i bruk rommet i galleriet på en ny måte og som danner et bakteppe for de andre verkene – fotografier, popart, skulpturer, videoinstallasjoner og lydskulpturer. Den urbane utstillingen får en ekstra dimensjon ved at den vises i landlige Nes gjennom kontrasten som skapes mellom gatekunst og lyden av undergrunn i galleriet og flate åkrer og vinden i trærne når man kommer ut igjen.

Både i kunstmiljøet og utenfor har gatekunstnere og graffitiartister lenge vært akseptert, med britiske Banksy som en soleklar stjerne. Hans politiske og humoristiske kunstverk har hatt stor betydning for graffitikunsten, ikke minst ved at han løftet den ut av 80-talls-estetikken og ga den et dypere innhold. Også her i Norge har vi begynt å se verdien i denne kunstformen, tross årevis med nulltoleranse fra det etablerte samfunnet, og vi har fått våre egne anerkjente gatekunstnere i folk som Dolk og Pøbel.

Man kan selvsagt stille spørsmål ved kvaliteten på "Collaborism". Holder den mål? Enkelte av verkene er svake og når ikke opp om man vurderer dem alene, men som en helhet er dette helt klart et kunstverk, og det helt uten hermetegn. Problemet når politiet nå framstår som kunstkritikere, er at de ikke kritiserer kunsten. De kritiserer utøverne og går langt på vei i å kalle dem kriminelle.

Foseid sier at valget av utstilling er naivt og historieløst. Det er snarere Foseid som er naiv og historieløs i sine uttalelser. Mennesket har tegnet på vegger siden huleboernes tid, de kommer ikke til å stoppe med det bare fordi man unnlater å holde en utstilling eller sette opp en lovlig vegg. Det er også en himmelvid forskjell mellom en pøbel med ei tusjpenn og et markeringsbehov og kunstnere som skaper verk som "Collaborism".

Tagging var opprinnelig en del av den amerikanske gjengkulturen og en måte for gjengene å etablere territorium. Dette har helt klart ingenting med denne installasjon å gjøre. I følge Aasvangen er det spenningen over å kunne bli tatt av politiet som driver noen av taggerne. Hvis de har rett i det, har nok Aasvangen og Foseid selv bidratt til å øke risikoen for tagging i nærmiljøet med dette utspillet mer enn det kunstustillingen har gjort. Selv tror vi at ustillingen har potensiale til å motvirke hærverk, fordi den kan inspirere taggere til å bli skikkelige graffitikunstnere og slutt med de heller pinlige taggene man ser rundt omkring.

Et verk som "Collaborism" krever mye planlegging, skisser og eksperimentering før det endelig kunstverket tar form. Det er med andre ord den samme kreative prosessen som ligger bak som brukes av de kunstnerne politiet tydeligvis betrakter som "ekte". Politiet er dermed reaksjonære når de går ut og advarer mot graffitikunst, og de to herrene Foseid og Aasvangens hinting om at kultursjefen burde rådføre seg med politiet før en utstilling er intet mindre enn latterlig. Kunstens rolle er å utfordre og opprøre, å mane til ettertanke, til refleksjoner, å kommentere og sette spørsmålstegn ved samfunnet vi lever i. Politiets rolle er å opprettholde lov og orden. De to er ikke nødvendigvis kompatible. Og vi lever heldigvis fremdeles i et fritt og åpent samfunn hvor politiet – vanligvis – ikke blander seg inn i hvilke kunstverk som skal vises eller ei.


Sesselja Bigseth og J.R. Baker
05.06.2011

No comments: