Saturday, June 11, 2011

Høyre om!

Biblioteket har posesalg igjen, og jeg klarer jo ikke å gå forbi noe slikt. Mannen og puttet 13 bøker i en pose, betalte 50 spenn – og nå må vi snart ut og kjøpe ny bokhylle igjen.

En av bøkene som ble med hjem var Torbjørn Røe Isaksens Høyre om! fra 2008. Jeg kjøpte den utelukkende pga kapittel 6, "Kritikk av liberalismen", men det var et ganske tannløst kapittel. Da fant jeg det mer interessant det Røe Isakensen skriver om ideologi og kravsamfunnet:

Når politikken reduseres til materialisme kobles ideer og politikk fra hverandre. Mantraet blir mer er bedre. Uansett. Ingen spør hvorfor, eller hva som ville skjedd hvis politikernes penger ikke blir delt ut. Staten blir selve Alfa og Omega i debatten, og det sprer igjen myten om at vi bare kan oppnå målene vi ønsker gjennom politiske vedtak. Alle andre deler av samfunnet – medborgerne, det sivile samfunnet, lokalmiljøet, bedriftene – tildeles rollene som annenrangs spillere, underordnet Det Store Fellesskapet.

Dette er tanker jeg selv har gjort meg den siste tiden. Mye vil ha mer, men er det mulig å få nok når forventningene er blitt at Staten skal ordne opp i alt?

Hvorfor velger noen konservatisme?
På barneskolen skulle vi ha fremføringer om politiske retninger, og jeg fikk tildelt konservatisme som tema. Jeg fikk hjem og leste i leksikonet (jada, det var før det allmenne internetts tid) om det konservative, om ønsket om å bevare, om Margareth Tatcher – og selv den gang lurte jeg på hvorfor noen ville velge den retningen.

Og fremdeles lurer jeg nå og da på hvordan unge mennesker kan velge konservatisme som ideologi. De to virker så motstridende.

Røe Isaken gjør på sett og vis et forsøk på å forklare nettopp det når han med denne boka vil lansere en ny konservatisme.

– Konservative vil forandre for å bevare, hevder han, og jeg klarer ikke å la være i himle med øynene idet jeg leser setningen.

Videre tegner han opp konservatismens historie og ideer og skisserer det han mener er veien videre.

Ny konservatisme? Eller ..?
Hva er en ny konservatisme, spør Røe Isaksen, og gir selv svaret:
... en konservatisme som er sterk tilhenger av fellesskap.
Enkeltmennesket lever! Med det må finne tilbake til samfunnet rundt.

Det lyder kjent. Så kjent at jeg må gå til nettsiden til Venstre og dobbeltsjekke det jeg allerede vet. Jo visst. Punkt fire i de ti liberale prinsippene som danner grunnlaget for Venstres politikk, som formulert i prinsipprogrammet fra 2007:

Virkelig frihet forutsetter fellesskap og rettferdighet

Videre skriver Røe Isaksen:

... en konservatisme som er mer for de som trenger det mest.

Noe som er slående likt et av Venstres slagord fra 2005:
Mer til de som trenger det mest

Og så sier Røe Isaksen:

... en konservatisme som tror på en bedre morgendag
Optimisme betyr ikke blind tro på fremskritt, men er en grunnleggende overbevisning om at mennesker kan gjøre verden bedre.

Og da er vi igjen tilbake i Venstres 10 liberale prinsipper:

Liberalismen er optimistisk og alltid underveis
Det liberale samfunnet er alltid underveis og åpent for bedre løsninger, skapt gjennom kraften i de bedre argumenter og gjennom mennesker som får brukt evnene sine. Venstres optimisme er grunnlagt på en sterk tillit til menneskenes skaperkraft og på en tro på at det i fellesskap er mulig å legge grunnlag for frie liv, overalt - for alle.

Det er nesten så jeg er fristet til å si at Røe Isaksen ikke har funnet en ny konservatisme – han har bare forlest seg på det liberale prinsipprogrammet til Venstre. Eller "lille, snille, liberale Venstre" som han omtaler partiet som i boka.

No comments: