Sunday, April 10, 2011

Alice Hoffmans hete somrer

Etter at jeg vendte tilbake til Alice Hoffman med Stjerner lyser hvite, fikk jeg Hoffman-dilla. Ikke bare gikk jeg sporenstreks ut og kjøpte tre nye bøker av henne i brukthandelen, men jeg gikk på biblioteket og lånte meg enda tre bøker. En av dem var Nabojenter.

Selv om romanen heter Nabojenter, handler den først og fremst om Gretel Samelseon. Hun vokser opp i en småby på Long Island, med bestevenninnen Jill boende i samme gate, og morens kusine Margot som stadig er på besøk.

At handlingen finner sted akkurat her, er nok ingen tilfeldighet. Alice Hoffman har selv vokst opp på Long Island, og skriver i takkeordet takk til "jentene jeg vokste opp med på Long Island: IOU4-ever".

Enkeltstående historier danner en helhet
Romanen er bygd opp som en serie enkeltstående noveller som sammen danner en hel fortelling. Flere - om ikke alle - fortellingen har da også vært publisert tidligere i ulike tidsskrifter.

Dette er et interessant grep, men også et grep jeg ikke synes fungerer fullt ut her. Hoffman veksler mellom å la Gretel være i førsteperson og tredjeperson i de ulike fortellingene. I tillegg er det mye av informasjonen som gjentas fra fortelling til fortelling, og sammen utgjør disse to tingene stadige små irritasjonsmomenter som nappet meg ut av historien.

En annen ting som slo meg da jeg leste denne romanen, er sommerheten. Det er ikke første gang jeg leser om hete somrer i Hoffmans romaner, men det blir ekstra påtagelig her da flere av fortellingene finner sted om sommeren, den ene varmere enn den andre.

Formo vs Alfsen
Dette er en av få (?) Hoffman-romaner som ikke er oversatt av Merete Alfsen, men istedet har Tone Formo som oversetter. At noe av magien fra de tidligere bøkene er borte kan muligens skyldes ny oversetter, men jeg er likevel ikke helt overbevist over det. Da heller jeg mer til å enes med de som hevder at Hoffmans tidligere romaner er bedre enn de senere. Hoffman debuterte i 1973 - og Nabojenter ble første gang utgitt i 1999.

Som det nok kommer frem av omtalen, er ikke dette en av mine favoritter blant de romanene jeg har lest av Hoffman så langt. Likevel er en mindre god Hoffman-bok fremdeles bedre enn mange andre bøker, så jeg har fremdeles kost meg under lesingen.

Les hva andre synes om Nabojenter:
  • Alice Hoffman har en fin skrivestil, den er intens, sier Knirk.

2 comments:

Bai said...

Takk for god omtale og godt lesetips. Hoffmann er notert (eg har ikkje lese noko av henne, og det må eg jo få gjort noko med).

Sesselja said...

Ja, jeg synes absolutt du bør bli kjent med Hoffman! Jeg vil anbefale deg å starte med Hvite hester, Elvekongen eller Lykkens datter.