Thursday, March 24, 2011

Under de dype skyggene av ... hvilke trær sa du?

Kari Frederikke Brænnes roman Under de dype skyggene av løvtunge trær var forrige bok ut i bibliotekets lesesirkel. Etter vesla ble født og lesetiden min ble noe innskrenket, har jeg ikke tatt meg tid til å delta i lesesirkelen, men denne boka fristet.

Forlaget skriver:

I en hytte dypt inne i Hedmarksskogene ligger farlige hemmeligheter begravd. Hit drar Wilhelm, som er tilbake i Norge for første gang på tretti år. Hit drar også Robert med sin lille sønn Lukas. Det skulle de kanskje ikke ha gjort. Hva er det Wilhelms gamle mor aldri har fortalt ham om dette stedet? Og hva har Wilhelm opplevd her, som ingen kjenner til?
"Under de dype skyggene av løvtunge trær" er en mørk roman badende i norsk høstsol - en dramatisk skjebnefortelling om en bannlyst familie.

Og det deilige med denne romanen var at den innfridde, den var akkurat hva jeg håpte den skulle være. Historien om den bannlyste familien avsløres litt etter litt gjennom fem fortellerstemmer. Som en av leserne i boksirkelen sa, så er det som nye dører stadig åpnes utover i boka.

Det er ikke bare historien som avsløres litt etter litt, også karakterene trer tydeligere frem jo lenger vi leser. Vi begynner med å føle sympati for den ensomme gamle damen, men gradvis forstår vi at det er en grunn til at hun aldri får besøk. Eller vi aner mer og mer om mørket som skjuler seg i den middelaldrende gartneren som flytter fra sted til sted.

Denne gradvise avsløringen både av karaktertrekk og historien bidrar til å holde spenningen ved like uten at det nødvendigvis ligger noen ytre spenning bak. Slik drives vi som leser fremover i fortellingen, nysgjerrige på å finne ut hva som egentlig har skjedd og hvem disse menneskene egentlig viser seg å være.

Skal jeg ha noe å utsette på romanen, så er det at den ikke hadde så mye trøkk i klimakset som jeg skulle ønske. Jeg synes kanskje Brænne lar karakterene sine slippe litt lett unna på det emosjonelle planet.

Og et lite irritasjonsmoment - eller kanskje helst et undringsmoment - er tittelen. Hvorfor har forfatteren valgt å kalle boka Under de dype skyggene av løvtunge trær? Poetisk, ja visst, men også noe misvissende når handlingen foregår i barskogen i Hedmark.

Skogen ligger på begge sider av bilen nå. Mørk og tung. Veien har blitt smalere. Fire felt har blitt til to. Snart vil den bli enda trangere. Grantrærne vil komme nærmere, furuene vil bøye seg over veien. Til de står helt inntil, og dasker greinene sine mot panseret.

No comments: