Thursday, March 31, 2011

Et ubeskrivelig ondsinnet geni - og ei morsom bok

Noen bøker leses utelukkende på grunn av tittelen. Jeg er et ubeskrivelig ondt geni, og jeg vil bli elevrådsleder er en slik bok.

Jeg var på vei at av biblioteket da jeg i sidesynet fikk øye på boka. Jeg tok to skritt og stanset. Hadde jeg lest riktig? Jeg gikk tilbake, plukket opp boka, tittet litt i den og bestemte meg raskt for at denne boka måtte jeg lese – uansett om den sto utstilt på barneavdelingen eller ei.

Geni i det skjulte
Og jeg må innrømme at jeg har nikost meg med boka. Her møter vi den litt lubne Oliver Watson, et 12-årig ondsinnet geni som har bygd seg opp til å bli verdens tredje rikeste person med hemmelig base under huset og et utall agenter som jobber for ham – og det helt uten at venner og familie aner noe som helst.

Oliver har makt til å styrte afrikanske diktatorer og kødde med lærere ved å sende dem hemmelige beskjeder trykt på sigarettene deres. Og ambisjonene er ikke små: han sikter seg inn mot totalt verdensherredømme (noe han anslår å oppnå om en fem års tid).

En dag kommer du til å trygle om å få æren av å slikke føttene mine. Du vil knele på de ynkelige, verdiløse knærne dine og tigge: "Vær så snill, ærede herre! Vær så snill! La meg få lov til å slikke mellomrommet mellom tærne dine rent for gammel bikkjemøkk!" (Jeg kommer til å stå barføtt i gammel bikkjemøkk – bare for å gjøre det enda eklere for deg.)

Men når han bestemmer seg for å stille til valg som elevrådsleder – noe han gjør utelukkende for å terge faren – støter han på en rekke uventede problemer. Oliver ligger nemlig lavt i terrenget for å skjule sitt ondsinnede geni for omverden. I årevis har han gjort seg dummere enn han er, slik at medelevene nå er overbevist om at han ikke er annet enn en feit dust. Oliver har med andre ord en drøy jobb foran seg.

Fandenivoldsk humor
Romanen er skrevet med mye humor og fandenivoldskhet. Boka fortelles fra et jeg-perspektiv, og Oliver henvender seg ofte direkte til leseren. Og han er slett ikke høflig når han gjør det (se eksemplet over). Boka er også full av fotnoter, som når han forteller om ei dør som ikke lar seg åpne med mindre du lirker håndtaket i riktig kombinasjon:

Fotnote: Hvorfor kikker du ned hit? Tror du seriøst at jeg har planer om å røpe kombinasjonen for deg, eller? Herregud, du er jo enda teitere enn du ser ut til.

Anbefales til lesere i alle aldere
Selv om den ser tjukk ut (326 sider) er den lettlest. Teksten er satt med halvannen linjeavstand og avsnittene er markert med linjehopp istedet for innrykk. Dette, i tillegg til at det brukes en del humoristiske bilder, gir mye luft i teksten og gjør at boka ikke virker avskrekkende tett og lang.

Sammen med humoren og Olivers infamitet tror jeg det gjør at boka kan bidra til leseglede og en følelse av lesemestring for yngre lesere som trenger å oppmuntres til å plukke opp ei bok. Boka anbefales både til barn og voksne!

Les hva andre skriver om boka:
  • Dette er morsomt og underholdende i beste "ensom nerd dikter seg et superhelt-liv"-tradisjon, skriver Foreningen Les.
  • Full av tøysete innfall, den er ondsinnet ironisk, den er totalt urealistisk, og den kommer snart til en kinosal nær deg, skriver Barnebokkritikk.
  • Det er en underholdende og annerledes bok, skriver Bokavisen.

1 comment:

Geir Isaxen said...

Barnebøker er ikke hva de var!
Dette hørtes jo riktig gøy ut. Men jeg tror ikke jeg kommer til å lese den. Jeg skulle med glede ha lest den da jeg var 12.