Saturday, December 31, 2011

Problemet med Joakim Hammerlins bøker ...

... er at jeg blir så eitrandes forbanna når jeg leser dem!

Hammerlin minner meg på at overvåkningssamfunnet virkelig er gått av hengslene – og så informerer han meg om at det er enda verre enn jeg frykter. Å lese Hammerlin er litt som å gi seg selv frivillig klaustrofobi, jeg kjenner formelig hvordan friheten min – eller illusjonen av den – snevrer seg inn med hver setning jeg leser.

Den teknologiske utviklingen har muliggjort en grad av overvåkning og kontroll vi for bare få år siden ikke trodde mulig. Og denne teknologien er ikke bare tilgjengelig for myndigheter, den kommersialiseres og gjøres tilgjengelig for institusjoner, bedrifter – og kontrollsyke privatpersoner.

Ta ideen om spiontelefoner for eksempel. Dette er et produkt som skal kunne gi andre fullstendig kontroll på all kommunikasjon du har på telefonen, men også kommunikasjonen du har i nærheten av telefonen. Har du noen gang fått en telefon i gave? Jeg håper du stoler på vedkommende som ga den ...:
You can receive, while you are comfortably on your phone, a copy of all SMS messages, both incoming and outgoing, including those sent from an online source like a free SMS website.
(...)
And not only you can listen to phone calls, you can also hear sounds AROUND the SpyPhone, which in this case would be acting like a real miniaturized bug, while showing no sign or light that might reveal its activity, and allowing you to listen to all sounds within 5 or more meters. This can even happen with the phone switched off, just when the person thinks that no one can disturb him!
(...)
The best part of all these interesting features which allow to take control of someone’s activities, is that the software is installed in a completely invisible way, so that even the most experienced user would not be able to find out that someone is actually spying on him and listening to all his calls!
Fra Spy Phones, how it works.

Er det bare jeg som blåser ei sikring når jeg leser slikt?

Lest i jula: One Day og Room

En nyoppdaget fordel med å feire jul med familie, er at besteforeldre er mer enn villige til å underholde vesla vår. Så for første gang siden hun ble født i fjor, har jeg den siste uka hatt anledning til å lese så mye som jeg bare ville. Luksus!

Og det har gitt meg mulighet til å pløye gjennom to av bøkene som svigermor kom med da hun var på besøk sist. Det var en meh bok og en god bok.

One day av David Nicholls
Forlaget skriver:
Den 15. juli 1988, natten etter eksamensfesten, møtes Emma og Dexter for første gang. (...) Dette blir begynnelsen på et forhold ingen av dem helt vet hva er. I En dag får vi møte dem igjen den 15. juli hvert eneste år i tjue år framover, og se hvordan både forholdet, de to hovedpersonene og verden rundt dem forandrer seg over tid.

David Nicholls' One day er ment å være en feelgood-bok, men jeg følte meg ikke spesielt good når jeg leste den. Tvert imot kjedet jeg meg ganske mye. Det er tre årsaker til det.

Hovedpersonene Emma og Dexter gir meg ikke særlig lyst til å følge dem gjennom 20 år. Dexter er en selvgod, innbilsk drukkenbolt og Emma er ei grå mus uten driv. Videre er historien om forholdet deres er ikke spesielt medrivende. Jeg gir blanke blaffen i om de ender opp sammen, og skjønner heller ikke hvorfor forfatteren mener de bør gjøre det. Sist, men ikke minst, ser jeg heller ikke poenget med å fortelle historien fra én bestemt dag i året. Det fremstår kun som et fikst grep uten videre verdi for historien som fortelles.

Les hva andre mener om One Day:
The Guardian: A very funny novel about friendship is also surprisingly moving.
Avenannenverden: Nicholls skriver på en varm og ekte måte, og man føler at dette kunne virkelig skjedd.
Dagbladet: Dette er en nydelig kjærlighetsfortelling om to som egentlig vil ha hverandre, men som ikke riktig våger.
Ikkebareeibok: Jeg får liksom ikke helt tak på noen av hovedkarakterene, og så føler jeg meg ikke spesielt beriket etter endt lesing.


Room av Emma Donoghue
Ark skriver:
Jack er fem år og har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.

Jeg hadde ikke spesielt lyst til å lese Room av Emma Donoghue. Konseptet bød meg imot, det virket spekulativt å komme med en roman om mennesker som holdes innelåst for sin fangevokters forlystelse etter avsløringene om Fritzl og Natascha Kampusch. I tillegg virket historien for vond til at jeg trodde jeg ville orke lese den. Men jeg tok feil.

Selv om premisset for romanen er vond, er kjernen i den i bunn og grunn en vakker fortelling om forholdet mellom to mennesker som ikke har andre enn hverandre, om morskjærlighet og overlevelsesinstinkt.

Room er fortalt fra Jacks synsvinkel, og det er gjennom hans fortelling vi forstår hvilket marerittet Rom er for moren. Men for Jack er Rom hele verden og det naturligste som finnes. Denne motsetningen er både det som gjør denne historien utholdelig for meg som leser ved at vi aldri går fullt inn i smerten til Jacks mor, men også det som skaper spenning mellom Jack og mor når verden blir større en Rom.

Dette grepet gjør også historien mer interessant. Donoghue spør ikke: Hva skjer med et menneske som blir sperret inne mot sin vilje. Hun spør: Hva skjer om du vokser opp i fangenskap og ikke kjenner noe annet?

I motsetning til One Day er dette en bok som fortsetter å leve med meg etter at boken er lest og lagt til side. Donoghue har i Ma og Jack skapt to karakterer jeg tror på og bryr meg om, og historien er tankevekkende på flere plan.

Les hva andre mener om Room:
Dagsavisen: Donoghue turnerer temaet elegant; hun blander det alvorlige med det morsomme, det harmløse med det farlige.
The Guardian: the grotesque is consistently balanced with the uplifting
Bokelskerinne: Boken suger seg fast i deg, kryper under huden din og treffer deg midt i hjertet og hodet.

Friday, December 30, 2011

Julens bokfangst

Helt siden jeg var barn har bøker vært et fast innslag på ønskelisten min til jul. Tidligere mente velmenende (?) slektninger at jeg som var barn heller burde få leker i gaver, men i år har jeg søren meg fått full klaff på ønskelisten. Alle de fire bøkene jeg har ønsket meg en stund nå, var å finne under treet:


Nå gleder jeg meg til leseåret 2012, for nå har jeg mye godt i vente!

Friday, December 23, 2011

God jul!

Det er lillejulaften, dagen før dagen, og det meste er nå i havn. Arbeidet er over, gavene er i hus, forberedelsene er unnagjort, og jeg tjuvstarter juleferien i dag.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul!


Thursday, December 22, 2011

En æra er over

I går sendte jeg fra meg den aller siste artikkelen til Vi i villa, siste faktura er sendt av gårde, og jeg er offisielt ferdig som frilanser for dem.

Det er både vemodig og spennende å nå skulle gi seg etter mer enn fire år i Vi i villa. I tiden min der har jeg skrevet om alt fra hageplanlegging til vakuumtoalett, fra belysning i trappa til skadedyr som symptomer. Men etter fire år og rundt 700 artikler er det kanskje på tide å prøve noe nytt.

Og for aller første gang på nesten ti år står jeg nå helt uten oppdrag. Ettersom Vi i villa har vært en stor kunde, har jeg ikke hatt andre oppdragsgivere denne siste tiden hvor jeg har hatt foreldrepermisjon. Og denne plutselige friheten (eller arbeidsledigheten, som noen vil kalle den) har gitt meg muligheten til å stanse opp og ta et overblikk over livet og hverdagen.

Etter ti år med frilanserens frihet og ansvar, tror jeg at tiden nå er inne til å gå fra selvstendig næringsdrivende til ansatt. Jeg som alltid har fremhevet at jeg er en frilanser i hjerte og trives med å jobbe alene, kjenner nå et ønske om å arbeide sammen med kollegaer, å ha faste gjøremål, en trygg inntekt – men kanskje aller mest å gi meg i kast med noe nytt, nye oppgaver, nye utfordringer.

Så mens jeg legger 2011 og Vi i villa bak meg – og kanskje frilanslivet også – ser jeg frem mot 2012 og alt det nye som det året vil bringe.

En æra er over, men en ny er i kjømda.

Thursday, December 15, 2011

Når de døde blir et tall

Jeg tenker mye på de døde om dagen. Og på de som ble igjen.

I alt snakket om Behring Breiviks u/tilregnlighet, om Tybring Gjeddes sykemelding, om Eskil Pedersens ytringsansvar. I mediedebatten om hvorvidt FrP kan holdes ansvarlig, om sinte unge menn blir kneblet eller ei, om det er mulig å være islamkritisk i dag. I all synsingen om straffeutmålinger, om dataspills påvirkningskraft, om fjordmenns vitneprov.

I alt dette forsvinner noe vesentlig. De døde.

Vi sier: 77 mennesker døde den fredagen.
Vi vet at: 69 mennesker ble drept på den øya.
Vi husker: 8 mennesker døde i bombeangrept i Oslo.

Men vi tar feil.

Det var ikke 77. Det var ikke 69. Det var ikke 8.

Det var én.

Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én.

Hver og en som døde var en enkeltskjebne. Hver og en var et individ.

Men vi glemmer det. Vi glemmer at det var Andreas og Lejla som døde, vi glemmer at det er Steven og Barbro som mistet en av sine kjære.

Vi er så opptatt av alt det andre, av rettergangen, av politikken, av debattene, at vi nesten mister av syne de som aldri kom hjem den fredagen.

Når jeg skriver dette er det en drøy uke igjen til jul. Og jeg tenker på at i år vil det være mange familier som opplever at det mangler et navn på gavene under treet, at det er en stol som står tom når de samles til julemiddag, at det er liv som ikke går videre inn i et nytt år.

Og selv om jeg vet at langt fra alle de som fikk livet fraståljet den dagen feiret jul, så bringer denne tiden for meg tankene over på den sorgen det må være for familie og venner å gå inn i høytider uten deres kjære blant dem. Hver ny merkedag, hele året gjennom, vil være en påminnelse om at man er én for lite.

Kanskje er det førjulstiden som gjør meg ettertenksom, kanskje er det mørketiden som gjør meg mollstemt. Kanskje er det mitt eget behov for å bearbeide det som skjedde den 22. juli.

Uansett årsak, så jeg sitter altså her, i disse mørkeste dagene i tiden frem mot at solen snur, og tenker på de som døde en sommerdag i juli. Ikke de syv-og-sytti. Men Victoria, og Jon Vegard, og Tore, og Modupe – og hver enkelt person som aldri kom hjem på grunn av en manns forrykte ideer og handlinger.

Wednesday, December 14, 2011

Når opposisjonen legger føringen

Det skal ha vært forbitrelse å spore i Arbeiderpartiet i Nes i går. For første gang på lenge opplevde de hvordan det er ikke å få viljen sin. Da ble nemlig budsjettet for 2012 vedtatt – et budsjett som ble framarbeidet av Venstre, Høyre, KrF og Senterpartiet, med støtte fra Fremskrittspartiet.

Det oppsiktsvekkende i dette er selvsagt at Senterpartiet egentlig er ment å inngå i et rødgrønt samarbeid her i bygda. Det er bare tre måneder siden valget, og allerede nå er det altså slått en kile så dypt i samarbeidet at det truer med å sprekke helt.

For Venstre, derimot, betyr det at vi kan si oss godt fornøyd med å ha fått gjennomslag for en rekke av sakene vi gikk til valg på. Vi har sørget for at det blir gitt støtte til garderobeanlegget til R&Å IL, at det blir gitt betinget støtte til Nes Arena, at lærertettheten i Nes øker, at legevakta består som tilbud også på nattestid, at tilskuddene til lag og organisasjoner i Nes øker, at det blir opprettet en småjobbsentral for ungdommer i bygda og at det blir satt av penger til oppstart av klimaplanen.

Dessuten har vi bedt rådmann se på muligheten for å styrke åpenheten i bygda ved å overføre kommunestyremøtene på Web-TV, lagt inn en bestilling på utreding av omsorgstrappa i kommunen og bedt om en oversikt over etterslepet på vedlikehold på veier og bygninger.

Du kan lese mer her.

Monday, December 12, 2011

Leserinnlegg: Problematisk om voldtekt

Det andre leserinnlegget jeg hadde på trykk i helga, handlet om voldtekt. Mens voldtektsdebatten er over de fleste andre steder, har vi noen etternølere lokalt som må korrigeres i sine villfarelser. Innlegget er altså et svar til et tidligere innlegg i lokalavisa:

Problematisk om voldtekter


Gundersruds påstand om at asylsøkere som har fått avslag på søknad er de som står bak overfallsvoldtektene i Oslo er feil. Jeg minner om at leder for vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde, seneste i forrige måned advarte folk mot å gjøre asylsøker til et skjellsord og sette likhetstrekk mellom asylsøker og kriminell. I følge henne er det ikke mange av de som er er identifisert i gruppen for overfallsvoldtekter som er asylsøkere.

Å sette likhetstrekk mellom asylsøkere og voldtektsforbrytere er ikke bare feil, men også problematisk. For det første fordi det bidrar til å skape fordommer og stigmatisere en hel gruppe mennesker. Forbrytelser begås av individer, ikke av sosiale grupper.

Men det er også problematisk fordi det tilslører og hindrer oss i å se det virkelige problemet og mulige løsninger. Selv om overfallsvoldtekter har en overvekt av ikke-vestlige gjerningsmenn, har det ingen sammenheng med om de har vært asylsøkere eller ikke. Dette er mennesker som har kommet til landet på mange forskjellige måter. Å tro at man blir kvitt overfallsvoldtekter ved å bure inne asylsøkere, vil derfor være å gjøre samfunnet en bjørnetjeneste.

Vi må tenke bredere enn som så. Vi trenger nye tiltak for å bekjempe voldtekter, ikke bare overfallsvoldtekter, men også de mange tusen voldtektene som begås hver eneste år av overgripere som kjenner offeret. Det er dessverre slik at man finner voldtektsforbrytere i alle sosiale lag og med alle kulturelle bakgrunner.

Voldtektsutvalget, ledet av Venstres Rita Sletner, la allerede i 2008 frem utredningen "Fra ord til handling: Bekjempelse av voldtekt krever handling", med en rekke tiltak for å bekjempe voldtekter. Dessverre har regjeringen bare fulgt tre av de tolv foreslåtte tiltakene. Venstre foreslo derfor i oktober at Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å følge opp tiltakene for bekjempelse av voldtekt som skissert av Voldtektsutvalget. Håpet er at myndighetene snart innser at voldtekt er et problem som ikke bare må bekjempes lokalt, men også nasjonalt.

Sesselja Bigseth
Nes Venstre

Saturday, December 10, 2011

Leserinnlegg om legevakta

Jeg har intet mindre enn to leserinnlegg på trykk i dagens lokalavis. Det første handler om at

Venstre vil bevare legevakta

I rådmannens forslag til budsjettet for 2012, er det lagt inn et kutt på halvannen million kroner for legevakta ved at man kjøper nattjeneste hos en annen legevakt. Forslaget er kritisert her i avisa av tillitsvalgt for sykepleierne ved Nes legevakt, Borghild Holtung, som sier de ansatte er lei av å måtte kjempe for legevaktas eksistens. Nes Venstre forstår frustrasjonen blant de ansatte og ønsker å understreke at de ikke står alene i kampen om å beholde legevakta på Årnes.

Venstre har hele veien vært tydelig på at vi ønsker legevakta for nesbuene lokalisert på Årnes, og vi støtter ikke rådmannens forslag om å endre dagens legevaktordning. Venstre ser det som en trygghet for bygdas innbyggere å ha lokal legevakt innad i kommunen, ikke minst på nattestid. Venstre har derfor fjernet rådmannens kutt i legevakta i vårt alternative budsjett for 2012 og legger opp til en videreføring av dagens ordning.

Selv om posisjonspartiene ikke kom med endringer til rådmanns forslag i formannskapet og dermed sa ja til nedleggelse av nattjenesten hos legevakta, håper vi at de våkner opp til kommunestyremøtet og støtter Venstres forslag om å bevare legevakta på Årnes slik den er i dag.

Sesselja Bigseth
Nes Venstre

Thursday, December 8, 2011

Liberale julegaveideer

Har du en liberaler i familien som du ikke vet hva du skal gi i julegave? Her kommer ikke ett, men to, julegavetips:


Gi en bok om politikk og bygdehistorie.

Nes Venstres jubileumsbok – Visjon og virkelighet – er proppfull av informasjon om partiets historie, mest lokalt, men også regionalt (Akershus) og litt nasjonalt.

I tillegg finner du et vell av lokalhistorisk stoff om Nes og nesbuene. Boka passer dermed både for liberalere og Venstre-sympatisører og for alle som er interessert i bygdehistorie eller i politikk.



Gi en donasjon til Digitalt Personvern.

Foreningen Digitalt Personvern samler inn penger for å prøve Datalagringsdirektivet i retten.

Dette er en kamp for vårt alles personvern og for rettsstaten slik vi kjenner den. En mer liberal gave er det vanskelig å tenke seg.

Wednesday, December 7, 2011

Adventstid er budsjettid

Det har vært stille på bloggen en stund, og det er flere årsaker til det. En av dem har vært arbeidet med kommunebudsjettet for 2012. I midten av november ble rådmanns forslag til budsjett for 2012 lagt frem og partienes arbeid med budsjettet startet.

Venstre har hatt en rekke møter i forbindelse med dette arbeidet, både gruppemøter og sammen med resten av opposisjonen. I tillegg har hovedutvalgene hatt møter, hvor jeg har deltatt som representant i utvalg for kultur og næring.

Nes Venstre har gjort en del endringer som er presentert som Venstres budsjett for 2012. Blant annet satser vi på å øke lærertettheten, støtte idretten og beholde legevakta på Årnes. Du lese mer endringene vi mener må gjøres her.

I tillegg til de endringene som handler om fordelingen av midler i budsjettet, er det lagt frem verbalforslag. Dette er endringer som vil få størst betydning for fremtidige budsjett, men som ikke nødvendigvis gir utslag på neste års budsjett (selv om noe gjør det). Blant annet mener Venstre at det er nødvendig å se på hvordan vedlikeholdet budsjetteres i dag og gjøre endringer på dette. I tillegg mener vi at det mangler trinn på omsorgsstigen i kommunen, og vil at dette utredes. Resten av verbalforslagene finner du i formannskapets innstilling til budsjett.

Formannskapet har altså også hatt sitt møte, og nå ligger Formannskapets innstilling til budsjettet ute på høring. Denne innstillingen innholder opposisjonspartienes forslag til endringer, noen felles, andre enkeltvis. Posisjonen kom derimot ikke med et eneste forslag til endring i formannskapet, dette til tross for at kommuneloven slår fast at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Posisjonen sa med andre ord ja til rådmanns forsalg til budsjett i formannskapet.

Posisjonen har et knappets mulig flertall i kommunestyret, og med uro (allerede) i posisjonen, kan det bli interessant å se hvilke endringer som får støtte. Den endelige behandlingen av budsjettet skjer i kommunestyret neste tirsdag, 13. desember.

Tuesday, November 15, 2011

Viktigheten av et firkantet bord


It's uncomfortable sitting at a round table: your elbows aren't resting on anything and you can't lean on them to rest from writing, and while you're writing they're sticking out into nowhere, and if you don't notice that right away you tell yourself, "I don't know what's wrong with me, I'm tired," and it's because your elbows aren't resting on the table.

Marguerite Duras
How and why to Write

Monday, November 14, 2011

Elskede lille blomst

Blant bøkene jeg rasket med meg fra bibliotekets gratishylle med lyrikk, var Elskede lille blomst av Inga Ravna Eira.

Forlaget skriver:

"Elskede lille blomst" er ei bok i diktform. Med få ord beskrives graviditet og fødsel. Dette er et tema som tidligere ikke er beskrevet så åpent og med så dype følelser i samisk skjønnlitteratur.


Fødsel som motiv
En fødsel er en dypt personlig, men samtidig universell, opplevelse. Med et slikt potent utgangspunkt er det overraskende at fødsler ikke dukker opp oftere i lyrikk og prosa. I stedet er fødsel et nærmest fraværende motiv i litteraturen, med mindre den fares over med harelabb.

Jeg likte derfor konseptet til Eira og var spent på utførelsen. Diktet går gjennom hele boka, med korte strofer på hver side, ofte ikke mer enn to linjer, sjelden over fire.

Det starter med lengselen etter et barn:

Sårt
var savnet
etter deg

hvorpå vi følger jeg-et i diktet gjennom svangerskapets forventninger:

Det fineste
jeg vet
er å lytte til ditt
lille hjerte

og fødselens smerter:

Jeg stønner
trykker
presser

Uforløst
Formen, med de korte, hogde versene, passer godt til temaet. Når riene står på som verst, er det ikke stort mer enn dette tankene rommer. Resten er 100% kropp, røde smerter og en indre stillhet.

Dessverre makter ikke Eira å løfte språket til den poetiske høyden jeg skulle ønsket. Strofer som:

Skjønner ikke helt
hvordan jeg kan
romme to

er ikke poesi, det er en platt setning som ikke rommer det magiske i å bære et menneske inni seg. Potensialet er stort, men forblir i stor grad uforløst.

Sunday, November 13, 2011

Bøkene ingen ville ha

Først en innrømmelse: Jeg er ikke spesielt glad i lyrikk.

En sjelden gang kan jeg snuble over et dikt som treffer en nerve, men som oftest gir diktlesing meg svært lite. Likevel forsøker jeg å lese dikt, gang på gang, i håp om at denne gangen skal jeg ta poenget og oppdage lyrikkens gleder. For språkinteresserte mennesker må jo like dikt, eller hva ..?

Men jeg er helt klart ikke alene i å mangle entusiasme for lyrikken. Det ble tydelig da biblioteket nok en gang hadde bokloppemarked. Etter at reolene med krimbøker, skjønnlitteratur, faglitteratur, fremmedspråkelig litteratur og barnebøker var tømt og ryddet, sto det kun et stakkarslig stativ igjen: lyrikken.

Så lite populær er diktsamlingene at biblioteket så seg nødt til å gi dem bort gratis. Vær så god, bare ta – og fyll gjerne en pose mens du først er i gang!

Så jeg prøver – nok en gang – å gi meg i kast med lyrikken. Vagt optimistisk (eller med minne som en gullfisk ...) og med et svinnende håp om at jeg denne gangen vil klare å trenge inn i diktene og oppdage hemmelighetene som ligger gjemt der, å la meg fryde over språk og symboler, over form og rytme. Men sannsynligvis ikke.

Saturday, November 12, 2011

Svart snø her på jorden

En gjenstridig forkjølelse med påfølgende lavt energinivå er årsaken til stillstanden på bloggen de siste par ukene. Men det betyr ikke at jeg ikke leser.

En av bøkene jeg har lest er Alice Hoffmans's Svart snø (originaltittelen er det noe mer poetiske Here on earth).

Forlaget skriver:
I nesten tjue år har March Murray bodd i California, gift med biologiprofessoren Richard Cooper, som er fra samme småsted som henne i New England. Da gamle Judith Dale dør, tar March datteren Gwen med tilbake til hjembyen for begravelsen, og for å rydde huset etter husholdersken. Her møter hun igjen Hollis, sin ungdoms store og eneste kjærlighet. Gwen ser moren styrte ut i et forhold hinsides all fornuft.


I kjærlighetens vold
I denne romanen utforsker Hoffman kjærlighetens mange skikkelser. Hovedfortellingen er om March som møter igjen sin ungdoms forelskelse, rundbrenneren og den hensynsløse Hollis. Det er også fortellingen om hvordan kvinner kan havne - og bli værende - i forhold som ikke er bra for dem.

Men i tillegg får vi også servert en rekke andre kjærlighetshistorier i form av bikarakterer. Her er Dommeren som i en årrekke har hatt et forhold til den nå avdøde Judith – og kona som har visst, og godtatt, dette i alle år. Her er bestevenninna som aldri har klart å holde på et forhold, inntil nå. Her er broren som har gått til hundene etter at kona dør i en brann.

Hoffman berør også temaet romantisk kjærlighet mellom slektninger, slik hun har gjort i tidligere bøker (Hvite hester - anbefales!). I denne boka er det Marchs datter Gwen som forelsker seg i fetteren hun møter for første gang.

Dette er ikke en av Hoffmans bedre romaner, men som alltid klarer hun likevel å skape et univers og befolke det med karakterer jeg ønsker å forbli hos. Eller kanskje er det riktigere å si at det først og fremst er stemningen i bøkenen hennes jeg liker så godt. Uansett frister det som vanlig å gi seg i kast med nok en Hoffman-bok, men av erfaring er det bedre å vente litt.

Andre bøker av Hoffman:
Men vil du lese mer om Hoffmans bøker, kan du se på noen av de tidligere omtalene jeg har skrevet om henne:
  • Lysnatt: Jeg likte den godt, men glemte den fort.
  • Nabojenter: Noe av magien fra de tidligere bøkene er borte.
  • Stjerner lyser hvite: Det går en mild bris gjennom alle Hoffmans bøker.
  • Elvekongen: Hoffmans styrke ligger i at hun med få setninger kan tegne en hel historie.
  • Lykkens datter: Hoffman skriver sterkt om det å bli mor, om forventninger og frykt som følger en graviditet.


Tuesday, November 1, 2011

Det er ikke alltid kjekt å ha rett

I fjor skrev jeg om Bergenspolitiet som kalte inn 100 menn til DNA-testing i forbindelse med en voldtektsak. Jeg stilte meg skeptisk til informasjonsrådgiver Gry Benedicte Halseths påstand om at:

— Prøvene vil kun bli sammenlignet mot materialet i disse to sakene og deretter destruert.

Jeg hadde grunn til å være skeptisk.

Ingen av DNA-profilene som ble analysert, verken da eller ved andre tilfeller, har blitt slettet. Rettsmedisinsk institutt har fortsatt ikke slettet profilene og er i konflikt med Datatilsynet om hva som skal skje videre.

Nå går også Stoltenberg ut og snakker om DNA-registrer.

Dette er dypt urovekkende. At DNA-profiler av uskyldige mennesker lagres er et alvorlig inngripen i privatlivet. Det inngir heller ikke tillit til politi og rettsmedisinsk institutt.

Tidligere har England og Wales blitt dømt for en slik praksis:

En enstemmig menneskerettsdomstol har fastslått at England og Wales' praksis med å lagre DNA, celleprøver og fingeravtrykk til enkeltpersoner som er sjekket ut av straffesaker er i strid med menneskerettskonvensjonen.

Vil vi få se det samme i Norge?

Espedals Biografi

Forrige gang jeg leste Espedal, valgte jeg en bok på måfå. Jeg ville prøve ham bare for å se hva all viraken skyldtes, og valgte en bok med lite tekst. Det ble Dagbok, som jeg senere oppdaget var bind to i en trilogi. Og kanskje var det et lykketreff. For det er ikke sikkert jeg hadde falt like hardt for Espedal om jeg begynte på Biografi, som jeg nå har lest.

Der Dagbok var sentrert rundt et år, er Biografi mer springende. Tekstene i Biografi minner til tider mer om prosadikt, de flyter litt ut, mens de i Dagbok er mer samlet, konsentrert rundt prosaen med en sterk lyrisk nerve.

Det er ikke å si at jeg ikke likte Biografi, jeg likte den godt, å lese Tomas Espedal er en fornøyelse. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på siste del av trilogien – Brev. Hvis siste bok er like mye bedre fra andre bok som andre bok var fra første bok, har jeg en perle i vente.

Sunday, October 30, 2011

Se på meg – eller kanskje ikke

Se på meg!
Se på meg! har et enkelt konsept. Boka viser bilder av ansiktet til en baby gjennom ulike faser av dagen – glad, lei, skitten, ren, sulten, mett, våken, trøtt. Dette var veslas favoritt.

Mor, derimot, er sjokkert over hvor dårlige produkter man tillater å gi ut for de små. Dette er tydeligvis et familieprosjekt, og det burde forblitt et familieprosjekt. Etter den elendige kvaliteten på bildene å dømme, må dette være foreldrenes egne snapshots av ungen. Her er det kornete, uskarpe bilder, for hard blitz, og for dårlig belysning. Bildene gjør seg helt sikkert i familiealbumet, men når man skal lage bok, må forbrukerne kunne forvente bedre produkt enn dette.

"De tidsriktige fotografiene er tatt av Staffan Frid", skriver Gyldendal. Det er ikke noe tidsriktig over disse bildene i det hele tatt. Jeg ble forbauset over å oppdage at boka ble unnfanget i 2010. Ut fra bildene ville jeg gjettet på at boka var fra et par-tre tiår tidligere.

Konklusjon:
Falt i god jord hos vesla, men mor vil på det sterkeste oppfordre forlagene til å begynne å sette krav også til de som lager bøker for de helt små.

Det er ingen sak å reise

Det er ingen sak å reise, se nye steder, vanskeligere er det hver dag å gå den samme ruten, se de samme stedene, på en ny måte, kanskje, men likevel, de samme gatene, de samme hyusene, for å finne en ny tanke, en helt ny måte å være den samme på.

Fra Biografi
av Tomas Espedal

Wednesday, October 26, 2011

La alt være slik det kommer

Jeg sa: Jeg ville si deg at det ikke var nok å skrive godt eller dårlig, å lage vakre, eller meget vakre tekster, at det ikke lenger var nok for at det skulle bli en bok som man leste ut fra sin personlige trang og ikke bare alminnelige lyst. At det heller ikke var nok å skrive slik at man ga inntrykk av å ha skrevet uten noen slags tanke, bare ved å la hånden gå, samtidig som det ble for mye bare å skrive ut fra tanker som kontrollerer galskapen og holder dens aktivitet i sjakk. Tanke og moral er for lite, og også menneskets mest alminnelige anliggender, hunder for eksempel, er for lite, og blir dårlig mottatt av de som leser og som både vil kjenne historien helt fra begynnelsen av og ved hver lesning blir mer uvitende om det de allerede ikke vet.

Jeg sa også at man måtte skrive uten å rette, ikke nødvendigvis raskt, ikke i full fart, men ut fra seg selv og slik man har det akkurat i øyeblikket, kaste teksten ut, nesten maltraktere den, ja, maltraktere, ikke fjerne noe av dens unødvendige fyllstoff, ingenting, la den stå hel, sammen med resten, ikke forbedre noe, hverken fart eller langsomhet, la alt være slik det kommer.



Avslutningen på Emily L. av Marguerite Duras

Tuesday, October 25, 2011

Emily L. av Duras

Marguerite Duras' Emily L. er en kort roman som finner sted i løpet av en dag og en kveld i byen Quillebeuf.

I boka møter vi et navnløst par som reiser til Quillebeuf flere ganger i uken den sommeren handlingen finner sted. Hun er forfatter, han er forfatter som ikke skriver. De er kommet til et punkt hvor forholdet er på hell, og den kvinnelige karakteren ønsker å skrive historien om de to.

I kafeen på hôtel de la Marine legger de merke til et eldre alkoholisert engelsk par:

De virker litt latterlige også, der de satt vaglet opp på krakkene, nesten uten å røre seg, med hodene som hang og dinglet. De minnet om planter, noe slikt, midt imellom, en slags vegetasjon, menneskelige planter, døende allerede som nyfødte, døde, før de har begynt å leve. Ja, uskyldige og straffede ting. Trær. Trær uten adgang til vann og jord, straffet. Dømt til å synke sammen som menneskelige vesener, der foran øynene våre.

Det navnløse paret snakker om seg og forholdet, men det som har vært mellom dem, eller ikke har vært, er ikke nok til å holde på oppmerksomheten deres. De blir stadig trukket mot det forfyllede engelske paret, og den kvinnelige jeg-personen begynner å dikte historien deres.

Romanen er også en kontemplasjon over det å være forfatter og forfatterens arbeid. I så måte minner den i kortere sekvenser om Tomas Espedals verk, dog veldig flyktig.

Monday, October 24, 2011

De kjemper for privatlivet ditt - hjelp dem

Denne gjengen har bestemt seg for å kjempe for privatlivet ditt. Jeg synes du bør hjelpe dem.

Folkene bak Digitalt Personvern har nemlig bestemt seg for å prøve det omstridte datalagringsdirektivet – DLD – for retten.

Hva har så dette lange, vanskelige ordet med deg å gjøre, lurer du lanskje? Alt. Eller i alle fall ganske mye. Når DLD trår i kraft neste år, vil nemlig all elektronisk kommunikasjon du har – enten det er på telefon eller e-post – bli loggført og lagret i flere måneder.

Det spiller ingen rolle om du ikke har gjort noe straffbart eller ei – onkel Stat i Arbeiderpartiet og Høyres skikkelse – ønsker likevel å sikre seg bevis mot deg i tilfelle du skulle komme til å gjøre noe ulovlig en gang i fremtiden.

Vi er mange som mener dette er riv ruskende galt. Nå vil Digitalt Personvern også teste om det er rettsstridig. De trenger minst 2 millioner kroner. Det kan vi klare.

Jeg har gitt, og skal gi igjen.
Gir du også?

Sunday, October 23, 2011

En mulig gjenlesning av Marguerite Duras

Denne helgen har jeg lest Lol Valérie Stein av Marguerite Duras. Jeg tror jeg har lest den før, men jeg er jammen ikke sikker. Og det at jeg er usikker gjør meg også litt usikker på hva det sier om meg som leser eller om denne boka.

Som ung er Lola Stein forelsket i, og forlovet med, Michael Richardsson. En kveld går de på ball, og han møter en annen kvinne. Han danser med henne hele kvelden, før han forsvinner sammen med kvinnen og ut av Lola Steins liv. Lol V. ser på og lar det skje, og der begynner romanen.

Lol gifter seg, får barn, innreder hus, men hun gjør det hele mekanisk. Hun er låst inne i seg selv, deltar ikke i livet, før hun en dag gjenser en gammel venninne, den samme venninnen som holdt henne i hånden hele den skjebnesvangre kvelden da M. Richardsson spaserte ut av hennes liv.

Lol Valérie Stein er en bok om galskap, om omgivelsers forventninger til hvordan vi skal oppføre oss, om det å forsvinne fra seg selv og å leve i tomhet, det er en bok om innsovning og gjenoppvåkning.

Tuesday, October 18, 2011

Har du ingenting å gjøre i dag?

Kom til kulturhuset i Nes i Akershus og overvær kveldens bokbad om Arto Paasilinna og hans forfatterskap!

Jeg skal være bokbader for Ellen Holm Stenersen, som oversetter finske Arto Paasilinnas bøker til norsk. Fire av bøkene hennes er utgitt, den femte kommer til våren, og hun er allerede i gang med den sjette.

Her er mine omtaler av noen av Paasilinnas bøker i Stenersens oversettelse:

Monday, October 17, 2011

Første sakspapirer kommet

Forrige uke sa det nyvalgte kommunestyret sitt om hvem som skulle sitte hvor i utvalg og råd. Eller sa og sa ... det meste var nok avgjort i forhandlinger før kommunestyret ble klubbet igang.

Men uansett hvordan valgene til diverse utvalg og råd foregikk, så endte jeg opp med en plass i utvalget for kultur og næring. I tillegg er jeg første vara til kommunestyret, samt vara til sakkyndig ankenemnd ved eiendomsskatt.

Og rett før helga kom de første sakspapirene til det aller første møtet i det nyopprettede utvalget for kultur og næring. Jeg har bare smugtittet på dem så langt, men skal gå gjennom papirene så fort morgendagens bokbad er overstått. Jeg gleder meg til å ta fatt på mine fire år som politiker i Nes – selv om det fremdeles er litt rart å tenke på at jeg er nettopp det: politiker.

Sunday, October 16, 2011

Ingenting

Det er ingenting som betyr noe,
det har jeg visst lenge. Så
det er ingen vits i å gjøre noe,
det har jeg nettopp funnet ut.



Dette er ordene til Pierre Anthon før han pakker ranselen, går ut av klasserommet og forlater klasse 7A for alltid. Han klatrer opp i et plommetre, nekter å komme ned, og forkynner hver bidige dag for de tidligere medelevene at livet er uten betydningen.

Ingenting er en bok som anbefales. Noen ganger komme slike bøker drivende, helt ut av det blå, og tar en med storm. Og dette er nettopp en slik bok.

Nihilisme og jakten på betydning
Ingenting er ikke historien om Pierre Anthon, men om hva hans nihilisme gjør med medelevene. Jan-Johan, Sofie, Rikke-Ursula, fromme Kai, Gerda og alle de andre i 7A bestemmer seg for å bevise for Pierre Anthon at det virkelig finnes noe av betydning.

Først går de rundt i nabolaget og samler inn ting av betydning: roser fra en brudebukett, fotografier av døde foreldre, klesplagget som er elsket og slitt. Haugen vokser, men det monner liksom ikke.

Makabre krav
De bestemmer seg for at hver enkelt skal fremlegge noe som betyr noe helt spesielt for dem. Men leken får uhyggelige konsekvenser når hver enkelt må oppgi noe kjært og legge det i "haugen av betydning" – og samtidig får makten til å bestemme hva nestemann skal ofre. De egger hverandre fremover i jakten på det som har mest betydning, og kravene blir stadig større, stadig mer makabre.

Ingenting kalles en ungdomsbok, men den er så forstyrrende og til tider grusom at den vil holde interessen også til voksne lesere.

Hva andre sier om Ingenting:
  • Teksten har en sjokkerende nerve, selve historien vekker mange følelser og inspirerer til ettertanke og debatt, mener VGs anmelder May Grethe Lerum.
  • Dansk ungdomsbok som sprenger grenser, men som også innbyr til diskusjon om meningen med livet, sier NRKs Anne-Stefi Teigland.
  • Dette er en må-lese-bok for de fleste, sier bokmerkers Anna Katharina Fonn Matre.
  • Boka er i høg grad ei filosofisk bok, skriver Ida Ljønes for Magasinett.

Wednesday, October 12, 2011

Bokhylleporno

Folk som elsker litteratur har en tendens til å like alt som har med bøker å gjøre, inkludert bokhyller. Vi fantaserer om drømmebokhylla og fryder oss over kreative bokhylleløsninger. Og er du en av oss, vil du like denne og denne siden.

Ren bokhylleporno!

Rustikk
Klassisk
Fargekoordinert
Lesekroken
Plassutnyttende
Innramming
For fjellklatreren

Tuesday, October 11, 2011

Når masken faller

Etter møtet med Espedal, ble jeg sulten på mer eksistensiell litteratur. Valget falt på en roman av Simone de Beauvoir, Når masken faller. Jeg leste Mandarinene av samme forfatter i fjor og rangerte den blant årets fulltreffere. Når masken faller faller dessverre ikke i den kategorien.

Boka handler om Laurence, som er gift, har to barn, en elsker, karriere i Paris, og skilte foreldre. Hun lider ingen nød, lever et godt liv, og har det etter alle solemerker bra. Men da datteren spør henne hvorfor vi er til, begynner bildet å slå sprekker.

Jeg liker det eksistensielle og det parisiske i boka, men i motsetning til i Mandarinene, klarer ikke de Beauvoir her å få meg til å føle at noe står på spill. Det hele er så trivielt.

Bedre blir det ikke av at Laurence, tilsynelatende uten grunn, veksler mellom å være omtalt i jeg-form og tredjeperson, og tiden veksler mellom presens og preteritum, og vi hopper i tid og sted uten større klargjøringer. Kanskje er jeg en lat eller overfladisk leser, men for meg fungerte dette i alle fall ikke som litterære virkemidler, men som irritasjonsmomenter. Men det skal sies at jeg liker å fortape meg i en fortelling, ikke rykkes ut av den til stadighet.

Les hva andre mener:
  • Her har vi både feminisme, samfunnskritikk og eksistensialisme, pent pakket inn i 157 sider, sier Glamourbibliotekaren.

Monday, October 10, 2011

Dagbok

Jeg har hatt en motvilje mot Tomas Espedal, basert på intet annet enn at jeg ikke likte innslaget om ham og Bokprogrammet. Men så fikk jeg det for meg her en dag at jeg burde lese noe av ham, om ikke annet så for å få en referanse basert på litteraturen han skriver. Og så var det jo selvsagt irriterende bra.

Jeg har lest Dagbok (epitafer) fra 2003. Jeg måtte slå opp ordet epitaf, det betyr gravskrift. Så handler da også boka om det å miste en ektefelle og finne fotfeste i verden igjen, alene. Om det å være far for to små jenter når mor er borte. Og ikke minst, om det å være forfatter.

Og det deiligste av alt var at denne vesle boka vekket meg opp av dvalen og ga meg leselysta tilbake, ga meg smaken på den eksistensielle litteraturen tilbake.

Jeg skal lese mer av Espedal, så mye er klart. Men jeg skal posjonere ham ut, så jeg ikke går lei. I mellomtiden jakter jeg på annen bra eksistensiell litteratur. Har du noe å anbefale?

Sunday, October 9, 2011

Jeg vant, jeg vant!

Jeg har lenge vært en fornøyd leser av bøkene Paris Review Interviews, men har til gode å lese selve magasinet. Så da Kristine Kleppo som står bak bloggen Kommafeil forrige uke arrangerte et aldri så lite lotteri med magasinet som premie, måtte jeg jo prøve meg.

Kristine ville vite hvilken litterær karakter leserne helst ville være for en dag. Jeg svarte Sally Jay Gorce - den amerikanske hovedpersonen i A Dud Avocado som får drive gatelangs i Paris i 1950-åra.

Og i går kom The Paris Review i postkassa. Og siden vesla nå sover og det regner ute, har jeg tenkt å benytte meg av denne fredelige høststunden til å krype opp i sofaen med magasinet.

Saturday, October 8, 2011

Never let me go - filmen

For omtrent et år siden leste jeg boka Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Omtrent samtidig fikk jeg greie på at boka nylig var filmatisert med Carey Mulligan, Keira Nightly og Andrew Garfield i rollene som Kathy, Ruth og Tommy.

Forrige uke fikk jeg endelig sett filmen, og dommen er: grei nok. Men skal du velge mellom enten bok eller film, er det helt klart boka du må velge.

Jeg kjenner igjen boka i filmen, og det er alltid et pluss. Men der boka er drevet frem av en indre spenning og en voksende uhygge, er filmen for stille, for meditativ til at det blir virkelig interessant.

Tuesday, September 27, 2011

Å forsvinne i litteraturen

Jeg elsker å forsvinne. Idet jeg åpner en bok, er jeg tilbake i barnet: jeg visste ingenting bedre enn å gjemme meg, sette meg bak døren, krype inn i klesskapet, klatre opp i trærne og sitte helt stille til det ikke lenger er mulig å skille denne glemselen fra naturens egen. Eller opphøre bak døren, forsvinne i triangelet av dørkarm, linoleum og skygge. Vi sier: han forsvant i en bok, ble oppslukt av historien. Men like bedøvende som det å forsvinne, er ritualene som er forbundet med det å lese. Du setter deg i stolen, tenner lyset og forsvinner. Du legger deg i sofaen, åpner boken, kjenner lukten av papir og forsvinner.

Tomas Espedal
Dagbok

Kom ikke uten begjær for litterære smakebiter

Som fast leser av Morgenbladet har jeg blitt kjent med Thea Selliaas Thorsens skriverier om antikkens litteratur. Jeg lot meg derfor friste da biblioteket stilte ut boka Kom ikke uten begjær, som er en samling essays hun har skrevet om forfattere og litteratur.

Dog essays ... Det er forlaget som kaller tekstene for essay. Det synes jeg er å ta munnen litt vel full. I ordet essay ligger det for meg en forventning om refleksjoner eller evne til å bringe noe nytt til en kjent tekst eller hendelse. Det mangler i flere av disse tekstene. Her har vi snarere å gjøre med små snutter og litterære smakebiter.

Det er ikke å si at jeg ikke liker boka, det gjør jeg, i alle fall liker jeg en del av tekstene. For oss som ikke er bevandret i tusen år gammel litteratur, er det hyggelig å bli tatt med på en rundreise som introduserer oss for Ovid og Horats, Plinius den eldre og den yngre, og Enheduanna – kanskje verdens første poet.

Men Selliaas Thorsen nøyer seg ikke bare med den eldgamle garde, hennes litterære lidenskap strekker seg også nærmere vår egen tidsalder, med Strindberg, Ibsen og Margrethe Munthe. Kapittelet om sistnevnte har forresten fått tittelen Husmorhorror.

Selliaas Thorsen skriver til tider slentrende, til tider gammelmodig, iblant privat, og iblant med litt for mange utropstegn. Her blandes en nesten høyverdig stil med slanguttrykk som å digge, her er akademiske linjer og erotikk fra antikken. Enkelte betraktninger er platte, andre fremstillinger er mer interessante. Sånn må det kanskje bli når femti små essays – eller smakebiter – samles i ei bok.

Kom ikke uten begjær er uansett ei bok som vil være av interesse for de av dere som ikke bare finner glede i å lese litteratur, men også liker å lese om litteratur.

(Men apropos essays: hvorfor har essay fått den engelske flertallsformen essays istedet for den norske essayer?)

Les hva andre mener om boka:
  • Essaysamlingen viser Thorsens enorme leseglede som smitter – det er lærerikt og underholdende, skriver Radiorevolt.
  • Essayene er krydret med personlige anekdoter, som for det meste fungerer, men ved et tilfelle føler jeg det går over grensen for hva som er for privat, mener Karin.
  • Hun legger en enorm kunnskapsrikhet for dagen, som gir leseren en følelse av selv å burde ha vært mer bevandret i de latinske klassikere og dermed behersket den europeiske kulturarv bedre, skriver Smaalenenes kritiker.
  • Som en leende furie destabiliserer Thorsen den mannlige akademikerens autoritet ved å stikke hull på det private, mener Susanne Christensen.

Monday, September 26, 2011

Tre nye for vesla - barnebøker

Lille Sara leker inne
Ei bok med søte, enkle tegninger om hva lille Sara finner på når hun leker inne. Jeg synes det ble litt vel mange kjønnsstereotype leker for lille Sara – hun gir dukken melk, hun triller dukken i vogn, hun koser med bamse og hun sitter stille og leser bok – men heldigvis får hun også utfolde seg litt mer gjennom å sprette ball og spille trommer.

Vesla var sånn passe interessert i denne boka.

Tassens favorittleker
I denne boka får vi se hva hunden Tassen liker å fylle dagene med. Her er favorittlekene hans og vi får se Tassen på stranda, når han kler seg ut, på bondegården og i barnehagen. Boka har store, gode klaffer (nb: vises ikke på bildet) som gjør det enkelt for små barn å bla om på egen hånd.

Dette er helt klart veslas favoritt, og oppslaget om dyrene på bondegården er de aller mest interessante sidene i hele boka. En fulltreffer!

Hopp og Sprett i barnehagen
Ei veldig gul bok om to kaniner og deres dag i barnehagen. Annethvert oppslag er en scene fra barnehage og annethvert viser ulike gjenstander.

Vesla var ikke særlig imponert og har gitt tydelig uttrykk for at denne liker hun ikke i det hele tatt.

Sunday, September 25, 2011

Ingen Arto-favoritt

Jeg liker godt Arto Paasilinnas bøker, men Tordengudens sønn falt ikke helt i smak.

Den handler om Rutja, Tordengudens sønn, som blir sendt til jorda for å vinne finnene tilbake til den rette tro. Her bytter han ham med en av de ytterst få troende som fremdeles finnes, bonde og antikvitetshandler Sampsa Roinkanen. I menneskeskikkelse setter Rutja i gang med oppgaven, og snart er antikvitetshandelen omgjort til offersted og gården er blitt hysterikerklinikk.

Det burde vært morsomt og burleskt, eller i det minste en tekst til ettertanke, men det er istedet langdrygt og litt formløst.

Boka er herlig oversatt av Ellen Holm Stenersen, som jeg skal bokbade i Nes kulturhus 18. oktober.

Saturday, September 24, 2011

Valgkampen oppsummert

Jeg var valgkampleder for Nes Venstre ved kommunevalget i år, og jeg er derfor godt fornøyd med at vi gjorde vårt beste valg siden før krigen. Her er en oppsummering av hva vi foretok oss under valgkampen:

  • 18 leserinnlegg
  • 14 oppslag og omtaler i avisa
  • 3 togaksjoner
  • SMS-aksjon + dør-til-dør aksjon
  • Økt synlighet på Internett
  • Og mer til

Monday, September 19, 2011

Litteraturens Eva Cassidy?

Jeg har lest Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai – og er tydeligvis en av få som ikke har latt meg sjarmere.

Romanen er skrevet av Mary Ann Shaffer, som døde av kreft før boka ble utgitt, og jeg sitter igjen med en følelse av å ha støtt på litteraturens Eva Cassidy. Verden elsker en vakker tragedie, og hva er vel mer tragisk enn en kunstner som ikke hylles før etter sin død. Ekstra spennende blir det om vi kan være med på hyllingen og akkingen og aiingen.

Både Cassidy og Shaffer løftes frem som bedre kunstnere enn de var, som om døden har gitt dem en ekstra kraft som ikke finnes i verkene deres. Tvert imot er de begge relativt gjennomsnittlige og litt for ofte platt til at noen av dem burde vært på bestselgerlistene.

Men det er jeg visst nesten alene om å synes.

Les hva andre mener om boka:
  • – En elegant, lun og nesten helt gjennomført underholdningsroman, mente Aftenpostens anmelder Arnhild Skre.
  • – Språket er klokt, vittig og fullt av omtanke og kjærlighet, skrev Vibeke i bloggen My Online Library
  • – Dette er en nydelig og koselig bok, hevder Astrid Terese.
  • – Dette var en roman jeg elsket i starten, stilte meg litt likegyldig til når halvparten var lest, og som kjedet meg på slutten, sier Solgunn.

Friday, September 16, 2011

Bøker igjen: Tre for vesla

Med valgkampen overstått, har jeg igjen tid til å lese, tenke og skrive om bøker. Først ut i bokbloggingen er tre små for vesla:

Baby Gogo - her er jeg!
En billedbok om baby Gogo og hans foreldre. Boka viser dagligdagse scener som gurgling på stellebordet og lek i vippestolen.

I tillegg til baby Gogo er det også en pus på hvert eneste oppslag. Høydepunktet er likevel speilet bakerst i boka – det var helt klart den mest interessante delen for vesla.




Kongen som må ut og hente melk
En billedbok som kan appellere til voksen også gjennom de absurde og humoristiske bildene av kongen som må kjøpe melk. Her møter vi kongen, som er til forveksling lik våre egen konge, mens han melker ku, åpner bruer, og tørker støv.

Litt foruroligende er det at kongen blir bredt på av dronningen som om hun var hans mor så vel som kone. For øvrig liker jeg ikke at tranflaska i kongens kjøleskap helt tydelig er merket som Møllers tran.

Hei!
En billedbok om fantasidyr som leker gjemsel og sier hei! når de finner hverandre. Morsomme illustrasjoner som lar barnet være med på letingen etter de rare figurene. Min favoritt av de tre.

Tuesday, September 13, 2011

Godt valg i Nes

Nes fikk 6% ved kommunestyret, opp 0,4% fra forrige valg. Det gjør dette til vårt beste valg siden før krigen!

For meg holdt det likevel ikke hele veien inn i kommunestyret. Selv om jeg sto på andreplass og vi fikk to mandater, var vi tre kumulerte og personstemmer og slengere gjorde at tredjekandidaten gikk forbi meg. Det var slettes ikke uventet all den tiden jeg er innflytter og hun er oppvokst i bygda, men likevel bittelitt skuffende for meg personlig.

Men da blir det antakelig plass i et av utvalgene, og det er heller ikke til å kimse av!

Monday, September 12, 2011

Da var valgkampen over ...

... og valget er godt i gang.

Nå har vi som står på lister gjort vårt for å overbevise dere velgere om å velge nettopp oss. Fire hektiske uker har kommet til en ende, og stands, dør-til-dør aksjoner, brosjyreutdeling, leserbrevskriving, mediearbeid, togaksjoner og mer til er over for denne gang.

Det har vært morsomme, men travle dager, og både kropp og hode setter pris på å kunne ta det litt roligere fremover.

Jeg venter selvsagt i spenning på valgresultatet som kommer i kveld, men nå er det opp til deg som velger å avgjøre hva fremtiden skal bringe.

Har du ikke stemt, så gå og gjør det nå. Om noen timer er det for sent.

Godt valg

Friday, September 9, 2011

Siste lørdagsstand

Fredagen startet med morgenaksjon og ble avsluttet som publikummer i NRKs partilederdebatt i Lillestrøm. Når jeg nå gjør meg klar til å gå til sengs, klokken halv ett på natta, etter litt mat og et halvt glass vin innabords, er det med vissheten om at det er en ny dag med valgkamp i morgen.

Da er det tid for valgkampens aller siste lørdagsstand på Årnes.

Det er både vemodig og deilig. Vemodig fordi det har vært utrolig fint å møte folk på stand, på togaksjoner, gjennom dør-til-dør aksjoner og i spontane samtaler. Men også deilig fordi jeg nå begynner å kjenne på kroppen at det har vært uker med tidlige morgener, travle dager og sene kvelder.

Men vi er ikke i havn ennå, og jeg har tenkt å holde ut til siste slutt. Nå er vi inne i sluttspurten, og hvert time teller, hver stemme teller!

Jeg håper du som leser dette vurderer å stemme på de liberale verdiene på valgdagen. Stem for framtida - stem for frihet, menneskeverd og mangfold!

Stem Venstre!

Thursday, September 8, 2011

Innspurten er i gang

Det er bare fire dager igjen til valget, og selv om meningsmålingene gir grunn til optimisme, tar vi ingenting for gitt. Nå er det fullt kjør for å mobilisere velgere til å stemme liberalt for framtida!

  • Mandag var jeg på besøk i omsorgsboliger for å se hvordan forholdene er der.
  • Tirsdag var den store Venstre-dagen: På morgenkvisten ble jeg og to andre småbarnsmødre fra Venstre intervjuet av lokalavisa. På formiddagen skrev jeg leserinnlegget som står i innlegget nedenfor, før jeg forberedte et utspill til lokalavisa. Deretter organiserte jeg en valgaksjon vi skal ha framover, før jeg avsluttet dagen med nettmøte hos Babyverden og fantastiske tall fra skolevalgene.
  • Onsdag hadde jeg et nytt intervju med lokalavisa, før jeg gikk dør-til-dør-aksjon og avsluttet med å lage en annonse for Nes Venstre.
  • har jeg akkurat kommet inn fra en liten dør-til-dør aksjon i nabolaget. Samtidig har andre i laget vært på stand på Auli for å fortelle hva Nes Venstre vil gjøre for søndre del av bygda.
  • Og i morgen starter dagen på morgenkvisten med en ny togaksjon, før jeg skal delta som publikumer i partilederdebatten som skal holdes i Lillestrøm.
Og sånn fortsetter det fram mot valget på mandag!
Det er hektisk, det er moro, og det kan bli veldig, veldig spennende!

Wednesday, September 7, 2011

FrP villeder og feilinformerer

Den siste uken har to representanter for FrP gjennom leserbrev i Glåmdalen forsøkt å spre frykt og feilinformasjon om innvandreres påvirkning på det norske samfunnet.

Knut Hageberg mener de færreste i Norge tjener på innvandring. Det er feil. Alle, ikke minst Hageberg og FrP, har tjent på innvandringen i Norge. Vår velferdsstat er bygget opp av oljeinntekter og med hjelp fra innvandrere. Uten kompetansen fra blant annet USA kunne vi ikke klart å bygge opp den nye næringen (som Carl I. Hagen for øvrig ville selge til utlandet), og uten arbeidsinnvandringen fra blant annet Pakistan ville vi ikke klart å møte det enorme behovet for arbeidskraft som oppsto i oppgangstiden etter oljefunnene. Når vi i fremtiden snakker om "de som bygde landet", vil innvandrere høre hjemme blant dem.

Per Jan Langerud forsøker på sin side å velte ansvaret for en gal manns ugjerninger over på Ap og innvandring, et utspill som er så smakløst at det knapt er til å tro og ikke verdig videre kommentarer.

Begge drar dessuten frem skremselspropagandaen om at det i nær fremtid vil være et muslimsk flertall i Norge. Det stemmer ganske enkelt ikke, og det blir ikke riktigere av at Frp-ere gjentar det til det kjedsommelige. Det får derimot FrP-ere til å fremstå som både kunnskapsløse og konspiratoriske. I følge Lars Østby, seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå, vil andelen muslimer i Norge i 2060 kommer til å utgjøre 7 prosent av folkemengden. Det er temmelig langt unna et flertall.

Langerud hevder videre: "Vi vet jo at i land hvor muslimene er i flertall blir det etter hvert innført sharia-lover". Det er nesten så man må undre seg hvor han har vært dette året. Har han virkelig ikke fått med seg den arabiske våren, hvor befolkningen i land etter land har reist seg mot undertrykkere i kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter?

Frp-erne Langerud og Hageberg er på ville veier og forsøker å få med seg velgerne på ferden. Det er nesten så jeg må bruke Langeruds egne ord: De eneste som kan stoppe denne galskapen er norske velgere.

Stå opp for de liberale verdiene på valgdagen. Stem for framtida - stem for frihet, menneskeverd og mangfold!

Sesselja Bigseth
Nes Venstre

Strålende skolevalg

I går kveld kom resultatene fra skolevalget, og i Nes har vi grunn til å juble. Vi fikk 10% og 11,3% på de to videregående skolene i kommunen, en dobling av oppslutningen på begge skolene sammenlignet med siste valg (Stortingsvalg 2009).

Skolevalgene sier strengt tatt ikke mer enn hva ungdommene på skolene har stemt, men jeg tillater meg likevel litt optimisme i forkant av mandagens valg.


Venstre i Nes har vært svært stabile på de lokale meningsmålingen, og selv om resultatet har vært bra med 5,5%, er jo håpet at vi skal slå 2007-resultatet med god margin. Den gangen fikk vi 5,6%. Det ambisiøse målet for i år har vært 7,5%. Etter Venstre-vinden som har blåst over landet den siste uka, våger jeg å håpe at vi kan havne nærmere det tallet enn meningsmålingene.

Les mer her.

Tuesday, September 6, 2011

Intervju om næringspolitikk

Jeg er intervjuet om det å være selvstendig næringsdrivende:

- Jeg oppdaget at mannen min som tjente 100.000 mer enn meg, likevel skattet mindre. Forskjellen var at han var ansatt og jeg var næringsdrivende. Man skulle tro at reglene var laget for å straffe den som våger å starte selv, i stedet for å oppmuntre til det, sier Bigseth.

Intervjuet er gjort i anledning Venstres kampanje i forbindelse med valgkampen. Kampanjen går som nettbilag i en bråte av landets lokalaviser.

I tillegg til saken om meg og næring, kan du også lese hvorfor Venstre mener det er på tide å legge ned pelsdyrnæringen, hvordan vi vil skape en bedre skole, og hva vi mener om sentralisering av fødetilbudet.

Monday, September 5, 2011

En god dag

Noen dager er bare bedre enn andre. I dag var en slik dag:
  • Frilansinfo kårer Venstre til det beste partiet for gründere, og gir oss 8 av 10 poeng: "Venstre setter virkelig småforetakene i foku. Forslagene er konkrete og gjelder saker som er blitt etterlyst av selvstendig næringsdrivende i lang tid."
  • Venstre får 7,6% oppslutning på dagens meningsmåling hos TV2 og kan gå mot et historisk godt valg hvis dette holder seg.
  • Eid Venstre får fantastiske 41,4% i lokal måling i Fjordabladet dag.




Jeg håper neste mandag også blir en slik dag!

Sunday, September 4, 2011

Ting jeg ikke skal gjøre igjen

Sende mannen til utlandet slik at jeg blir gressenke og alenemor i to uker akkurat i det valgkampen starter opp

Legge navnefest til midt i innspurten av valgkampen

Tro at jeg husker ting i morgen – lister, lister, lister!

Friday, September 2, 2011

Jeg stiller til nettmøte

Nettsiden Babyverden har invitert de politiske partiene til nettmøte om familiepolitikk. Ettersom det er lokalvalg, har Venstre valgt å la en lokalpolitiker representere dem, og jeg er valgt ut!

KrF, FrP, Ap og Høyre har allerede vært ute, og 6. september er det min og Venstres tur i ilden. Men allerede nå kan man legge inn spørsmål om det er noe man lurer på, så vil du stille meg og Venstre til veggs, har dere sjansen!

Send inn spørsmålene deres her.

Les mer her.

Thursday, September 1, 2011

Det grønne alternativet

Etter seks år med rødgrønn regjering er Norge blitt ei klimasinke, og vi har nå det høyeste utslippet av CO2 siden vi begynte å måle i 1973. Dette må vi bruke kommunevalget til å gjøre noe med. Når regjeringen ikke tar ansvar, må vi som lokalpolitikere bidra sterkere.

For Venstre er klassisk miljøvern like viktig som klima og energi. Nes Venstre var partiet som løftet fjorårets naturmangfoldår lokalt og som har tatt til orde for en handlingsplan for truede dyre- og plantearter. Vi har utrettelig kjempet for et bedre kollektivtilbud, og vi har vært en av de fremste pådrivere for en god og ambisiøs klima- og energiplan.

Vi vil at Nes skal være den grønne og trivelige bygda hvor det er godt å leve. Venstre legger derfor opp til en offensiv satsing på et grønt næringsliv, en klimavennlig samferdselspolitikk, miljøriktig byggeprosesser, og bevaring av våre felles ressurser for framtiden. Vårt miljøengasjement går som en grønn tråd gjennom hele programmet vårt, helt ned til papiret det er trykt på.

Hvis du bryr deg om miljø, klima og naturvern, stemmer du Venstre – det grønne alternativet i Nes.

Monday, August 29, 2011

Småbarnsmødre og politikk

Følgende innlegg har stått på trykk i Raumnes:

Hvordan har du tid til å være politisk aktiv når du er småbarnsmor, var det flere som lurte på da jeg sto på stand for Venstre lørdag. Den dagen gikk jeg hjem, klemte min ti månder gamle datter og tenkte: hvordan har jeg råd til ikke å engasjere meg i politikken? I henne ser jeg framtiden, slik alle barn er vår felles framtid.

Tid handler om prioriteringer. Jeg har valgt å prioritere politikk fordi jeg vil skape en god og liberal framtid for min datter og hennes generasjon. Derfor engasjerer jeg meg.

Les hele innlegget her.

Saturday, August 27, 2011

Feil om kvinner i politikken

Følgende innlegg har stått på trykk i Romerikes blad:

Romerikes blad har denne sommeren hatt en serie om partienes andrekandidater til valget. Et av de faste spørsmålene har vært hvorfor det er så få kvinner i politikken. Det har fått flere til å synse om kvinners rolle som dobbeltarbeidende og at kvinner prioriterer barn og hjem fremfor politikk. Problemet er at spørsmålet bygger på feil premisser.

Ved årets kommunestyrevalg er 42 prosent av kandidatene kvinner i følge Statistisk sentralbyrå. Det er riktignok noen prosentpoeng unna en jevn 50/50-fordeling, men likevel ikke nok til at det kan klassifiseres som "få". I tillegg viser det seg at det er størst andel kvinner blant kandidatene i aldersgruppene 18-29 og 30-39 år, det vil si i den alderen man gjerne starter familie. Her er det omtrent like mange kvinner som menn på listene.

Andelen kvinner i kommunestyrene og fylkestingene har vært jevnt stigende. For tretti år siden var under 25 prosent av alle kommunestyrerepresentanter kvinner. I perioden vi nå legger bak oss har det vært 37,5 prosent, mens det er 42 prosent kvinner i formannskapene. I fylkestingene er hele 45 prosent kvinner. Det er fremdeles et mindretall, men det er ikke få.

Les hele innlegget her.

Tuesday, August 23, 2011

Kaffekjerring

I går delte jeg ut kaffe og Venstre-brosjyrer til morgenpendlere på Årnes. Også på Auli ble reisende møtt av Venstre-folk.

De fleste syntes det var et hyggelig innslag i morgenrutinen, og det ble en trivelig start på dagen også for meg. Valgkamp er moro!



Saturday, August 20, 2011

Flere spesialpedagoger og helsesøstre i skolen

Følgende leserbrev har stått på trykk i lokalavisa:

Mye tyder på at spesialundervisningen i skolen ikke fungerer etter hensikten. Vi kan ikke akseptere at det er tilfeldigheter som avgjør om elever som krever ekstra oppfølging blir fanget opp og får den undervisning de har krav på. Venstre foreslår derfor en forpliktende opptrappingsplan for å øke antallet spesialpedagoger og helsesøstre skolen.

For Venstre er det avgjørende å sikre tilstrekkelig antall spesialpedagoger som hver eneste dag er nær elevene på den enkelte skole. Det bør inn som et bærende prinsipp i norsk skole.

Det er også viktig å bringe flere kvalifiserte yrkesgrupper i skolen, som helsearbeidere og andre fagarbeidere. En slik styrking av skolehelsetjenesten vil frigjøre mer av lærernes tid. Dermed kan lærerne bruke tiden sin på det de har utdanning og kompetanse i, nemlig undervisning og elevkontakt. Jo mer tid elevene får med lærerne, desto mer lærer de.

Målet er tusen nye spesialpedagoger og helsesøstre inn i skolene de neste fire årene. Et slikt løft vil koste rundt en halv milliard kroner. Det mener vi er vel anvendte penger, for barna er vår framtid, og deres framtid starter i skolen. Det handler om å sette folk først.

Dette er ikke bare fagre ord. Venstre har tatt høyde for et slikt nasjonalt løft i vårt alternative statsbudsjett for 2011 og har satt av 125 millioner kroner til første steg i opptrappingsplanen. Venstre tar skolen på alvor, både i ord og handling.

Friday, August 19, 2011

Her er presentasjonen av meg

Jeg er andrekandidat for Venstre i Nes ved høstens kommunevalg. På nettsidene til lokallaget ligger det nå en presentasjon av meg:

Hva er dine politiske hjertesaker?
Enkeltmenneskets frihet og rettigheter er sentralt i mitt politiske engasjement. Alle er likeverdige, men ingen er like.

Hvorfor ble det Venstre?
Jeg er lidenskapelig opptatt av kampen for et bedre personvern, og det er ingen andre partier som har troverdighet i personvernspørsmål slik Venstre har. At Venstre i tillegg har den beste politikken for småbedrifter og har et sterkt miljøengasjement, gjorde at det ikke var noen tvil for meg.

Les hele presentasjonen her.

Wednesday, August 17, 2011

Vil ha buss fra Auli til Gardermoen

Lokalavisa har intervjuet meg i forbindelse med en artikkel om Nes Venstres ønske om bedre busstilbud i bygda:

Auli er et stort boligfelt i Nes med relativt få jobbmuligheter. Det betyr at en stor del av de som bor der pendler ut av grenda til jobb.

– Venstre ønsker at flest mulig skal benytte seg av kollektivtransport på denne reisa,
Vi vil at det skal bli lettere for beboerne på Auli å reise mot Gardermoen-området med kollektivtransport uten å måtte reise hele veien om Årnes først, sier Sesselja Bigseth

Les hele saken her.

Monday, August 15, 2011

Islamofobi

Morgenen den 22. juli pendlet jeg med toget inn til Oslo. Som alltid på togreiser, hadde jeg med meg ei bok, og like før endestasjonen hadde jeg lest den ut. Boka er het Islamofobi, og lite ante jeg den morgenen at boka skulle bli høyaktuell innen dagen var omme.

Islamofobi er skrevet av den svenske religionshistorikeren Mattias Gardell. I boka tar han til orde for at antimuslimske holdninger ikke er noe nytt, men tvert imot har eksistert i Europa siden middelalderens korstog.

Avkler myter
Jeg var mindre interessert i islamofobiens historie og mer interessert i hvordan dette tankegodset har vunnet innpass i dag. Gardell har da også kalt kapitlene i boka etter problemstillinger vi er vant til å se debattert i aviser og på nett de siste ti årene: Vold, krig og terrer; demokrati og sharia; ytringsfrihet; slør, slør, slør. Han har også et kapittel som omhandler konspirasjonsteorien Eurabia

Gardell er mest tankevekkende når han avkler myter, plukker fra hverandre rapporter, og setter løsrevne ting i sammenheng. Han viser f.eks. hvordan ideene om fremvoksende antisemittisme blant muslimer har fått slå rot gjennom rapporter basert på feil grunnlag, og hvordan Malmøs Rosengård fikk rykte som et arnested for islamistiske ekstremister etter en rapport som holdt så lavt vitenskapelig nivå at den ikke ville blitt godkjent på laveste nivå ved universitetet.

Den skadelige gruppetenkingen
Det store problemet med islamofobien er at man slutter å se enkeltmennesker og begynner å snakke om grupper eller en religion som en enhet, et vesen.

"Hvordan muslimer er" avgjøres ifølge denne forskjellstenkningen av "islam". I islamofobisk sjargong levendegjøres "islam" stadig, som om "islam" var et vesen med bestemte karaktertrekk og en egen dagsorden. (...) Vi – representanter for det universelle mennesket – som lever våre liv som frie, liberale subjekter, har tilgang til religion som noe vi kan vende oss til for åndelig veiledning, trøst eller fellesskap, mens muslimer er sin religion.

Kritikk
Boka har fått en del kritikker. Noen lar seg provosere av at Gardell bruker betegnelsen "fobi" og vil ha seg frabedt å få en diagnose. Men Gardell setter ingen diagnose, han bruker fobi slik det er brukt i andre ikke-medisinske sammenhenger som f.eks. homofobi og xenofobi.

Andre kritiserer Gardell for å være partisk eller ikke gå inn i det som kan være problematiske sider ved utøvelse av islam. Dermed demonstrerer de at de ikke har skjønt Gardells prosjekt. Han skriver ikke om islam eller islamkritikk, han skriver om islamofobi. Og til tross for hva mange har forsøkt å fremstille det som, så er ikke de to én og samme ting. Gardell forklarer forskjellen slik:

Det er én ting for eksempel å kritisere spesifikke islamtolkninger som misogyne, konservative, homofobiske, virkelighetsfjerne eller hva det måtte være, noe helt annet er det å identifisere nettopp disse islamtolkningene med islam som helhet eller utpeke dem til et uttrykk for "hvordan muslimer er".
Anbefales
Det er dog ikke å si at boka ikke har enkelte problemer eller at visse fremstillinger ikke blir vel bombastiske. Likevel vil jeg anbefale boka til alle som ønsker en innsikt i hvordan islamofobien har fått fotfeste og hvilke vrangforestillinger som ligger i bunn for mye av den konspiratoriske tankegangen rundt Eurabia-debattantene.

Les mer: