Tuesday, November 30, 2010

Alternativt budsjett

Nes Venstre har i dag presentert sitt alternative budsjett. Selv om rådmannen i år har lagt frem et budsjett som i stor grad er i god Venstre-ånd, har Nes Venstre valgt å gjøre enkelte justeringer på budsjettforslaget. Stikkordene er mer til næring og idrett.

Les mer på Nes Venstres hjemmeside.

Monday, November 29, 2010

Utviklingshemming ingen hindring

Det snakkes ofte om at sammensetningen av politikere bør gjenspeile befolkningen. Da er det viktig at folk av alle slag engasjerer seg og stiller til valg – og at velgerne deretter stemmer på de som representerer mangfoldet.

En som er med å sørge for at dette skjer, er Henning Furulund. Han er utviklingshemmet, men han er også Venstre-politiker.

Furulund har flere ganger stått på valglisten til Asker Venstre. Etter nominasjonsmøtet forrige uke står han nå også på listen til Akershus Venstre til fylkestingvalget 2011. Gratulerer!

Foto: Christoffer Biong

Sunday, November 28, 2010

Denne søte adventstid

Jeg elsker jula – og spesielt førjulstida. Og nå som ei lita tulle er kommet inn i livene våre, blir det ekstra stas med jul heretter. Og i år, uten noen som helst arbeidsoppdrag hengende over meg, planlegger jeg å nikose meg med både tulla og førjulstida.


Jeg og mannen er ikke kristne. Og mens "folk flest" fyller kommentarfeltene i nettavisene med frykt for "islamifiseringen" av Norge, er jeg mer lei av kristendommens sterke grep på landet. Jeg har derfor lenge forsøkt å skape ei jul fri for kristne symboler, men i fjor ga jeg etter og innrømmet for meg selv at nostalgien er for sterk og julegleden for dyp. Derfor har visse ting med kristne assosiasjoner fått lov å snike seg inn også her. Men fortellingen rundt dem vil være en annen når vesla blir stor nok til å forstå jula.

Adventsstjerna har kommet på plass i vinduet.


Førjulsbaksten er påbegynt.


Og adventsstaken er laget og første lys er tent.


For det fine med symboler, er at verdien av dem avhenger av hva du selv fyller dem med.

Og det fine med advent, er at det bare betyr komme. Så mens kristne kan vente på Kristimesse og Kristi komme – adventus Christi – venter vi på solsnu og jula og koser oss med det.

Ha ei riktig god førjulstid!

Friday, November 26, 2010

Snasent listefyll

I går var det nominasjonsmøte for Akershus Venstre. Jeg skulle deltatt som delegat for Nes Venstre, men ei lita nyfødt tulle satte en stopper for det denne gangen.

Jeg var foreslått som kandidat av lokallaget, men kom ikke med på nominasjonskomiteens listeforslag. Men under nominasjonsmøtet ble det gjort en del rokeringer, og jeg kom inn på lista på 27. plass. Det er med andre ord ingen fare for at det kommer lange rapporter fra fylkestinget fra meg, men så er jeg da også godt fornøyd med bare å være listefyll på denne lista. Da har jeg heller høyere ambisjoner for valglista til kommunestyret, men hvordan det går blir først avgjort på nyåret en gang.

Litt mindre morsomt var det at Nes Venstres Åse Birgitte Skjærli falt ut av lista. Hun sto opprinnelig på fjerde plass på lista, men måtte vike plass for nåværende leder av Akershus Venstre, Lars Peder Nordbakken. For all del, Lars Peder er drivende dyktig, men litt lokalpatriotisk må jeg jo si at det hadde vært hyggelig å fortsatt ha en lokal politiker på varaplassen.

Thursday, November 25, 2010

Radbrekking av språket

Som journalist og lesehest er jeg over middels interessert i språk, men jeg innrømmer glatt at jeg både slipper gjennom en rekke skriveleifer og har enkelt språklige nykker jeg ikke klarer å legge av meg. Likevel tør jeg påstå at jeg er hakket bedre enn den grufulle reklamen fra Babydan (Baby Dan? Hvordan skal jeg vite hvordan navnet skrives når de ikke vet det selv?) som jeg kom over i et av disse gravidbladene de deler ut på helsestasjonen.

Her er første smakebit:

Babydan er verdens førende innen for sikkerhet til barn 0-5 år. Finn Baby Dan sine produkter i din lokale babyutstyrsbutikk og på www.babydan.no

Legg merke til hvordan de ikke en gang klarer å bli enig med seg selv hvordan deres eget firmanavn skrives.

Og det følger flere "gullkorn" utover i reklameteksten:

Denne verdens nyheten fra Baby Dan revolusjonere markedet for sikkerhets gitre - aldri har det vært så lett å kryss ett gitter, selv med hendene fulle. Med Hands Free Auto Close trenger du ikke lenger og ha en hånd fri, men kan i stedet holde på det som er viktigst for deg!

Ved å trykke på en fottpedal vil indikatoren lyse grønt og du kan lett passere igjennom gitteret, som så automatisk lukkes og låses etter deg. Fottbetjeningen er fortsatt en trygg løsning som krever et trykk på 20 kg for å låse opp gitteret.

Det er nesten et kunststykke å ha så mange feil av så mange ulike slag i et så kort avsnitt. Og et godt eksempel på at det lønner seg å betale en korrekturleser om du ikke er stø i norsk rettskriving.

Wednesday, November 24, 2010

Gratulerer, Enebakk!

Enebakk har endelig fått eget Venstre-lag. Enebakk Venstre hadde oppstartsmøte i går, og lokallagsstyret skal velges ved ekstraordinært årsmøte 7. desember.

Nå er målet at det skal stilles Venstre-liste ved lokalvalget i Enebakk neste år, og det for første gang siden 1980-tallet. Lykke til, Enebakk Venstre, og gratulerer med oppstarten!

Tuesday, November 23, 2010

Barselsbesøk av blogger

Skal du ha besøk av en blogger, er mitt tips å velge bloggeren med omhu. Besøk av en interiørblogger med kamera om halsen er for eksempel ikke det smarteste når ammetåka ligger tjukk over heimen og gulpeklutene i sofaen er minst like tallrike som pynteputene.

Derimot er det veldig lurt å ønske velkommen til en bakeblogger. Sannsynligheten er nemlig stor for at de vil demonstrere litt av hobbyen. Så det gjorde vi i går. Da kom nemlig Monica, bakeblogger og venninne fra studietiden i England, på barselbesøk med mann og barn – og to store poser med muffins!

Blåbærmuffins med smørostkrem: Den lite lekre pyntingen er det jeg som står for, dog med Monicas krem. Monica har nemlig litt bedre grep om muffinspynting enn meg. Slik og slik kan det se ut når hun går i gang.


Kladdemuffins: Nydelige sjokomuffins som smaker som brownies. Monica sverger på at de er enkle å lage.


Med advent rett om hjørnet må jeg også benytte anledningen til å fortelle at Monica også har en annen blogg – Sparemamma. Der har hun nå et smart og billig tips til julekalender for små barn. God idé som jeg håper å la meg inspirere av om et år eller to når Matilda blir stor nok til å skjønne konseptet med julekalendere.

Thursday, November 18, 2010

Dagene raser forbi

Det finnes de som tror foreldrepermisjonen skal bli den perioden hvor de endelig klarer å bli ferdig med romanen sin. De leser at babyer sover gjennomsnittlig 16 timer i døgnet og tenker at all denne tiden kan gå til Det Store Romanprosjektet. (Det finnes også de som faktisk klarer dette, men dette innlegget handler ikke om supermennesker). Jeg har heldigvis venner som ligger vel og godt foran meg i foreldreløypa, så jeg var aldri i tvil om at dagene ville fylles med nok av praktiske gjøremål uten at romanskriving skulle legges til listen. Likevel forbauser det meg like fullt akkurat hvor lite tid jeg egentlig har utenom babyrelaterte ting.

Akkurat når gjennomsnittsbabyen sniker inn disse 16 timene med søvn har jeg ikke helt skjønt ennå. Her er klokken blitt halv fem på ettermiddagen, og jeg har ennå ikke rukket å finne et ledig øyeblikk til å tømme oppvaskmaskinen som har stått ferdigvasket siden i morges. Foreløpig forsvinner dagene i en endeløs syklus av amming, byssing, smokkeplassering og klesvask.

Ja, for dette siste har også overrasket meg. Selv om "alle" har fortalt hvordan klesvasken fordobler seg når man får barn, har jeg aldri helt trodd dem. Hvor mye klesvask kan det bli av en liten skrott? Selv med flere klesskift per dag vil det jo ikke være nok til å fylle ei maskin, så små som babyplaggene er, tenkte jeg.

Hah! Naive meg!

Jeg hadde glemt alt det andre: gulpekluter og vaskekluter; sengetøy som pisses, gulpes og bæsjes på; ekstra sengetøysett fordi vi har hatt overnattingsbesøk eller en av oss flykter fra gråtingen inn på et annet soverom; egne plagg som skitnes ut med gulp og melkelekkasjer. Og i tillegg kommer at vi har en tøybleieunge, så tøybleier må vaskes daglig. Alt i alt fører det til at vaskemaskinen går tre ganger daglig – og jeg er langt fra å skimte enden av skittentøyskurven. Hvor kommer det hele fra?

Og innimellom vasking og amming og byssing forsøker jeg å finne tid til andre ting, som å sjekke e-posten og kanskje oppdatere bloggen. Er jeg heldig, rekker jeg å bla igjennom Morgenbladet før neste nummer daler ned i postkassa. Siste nummer av MsLexia kom i tiden rundt fødselen, og jeg har ennå ikke kommet halvveis gjennom bladet.

For timene og dagene raser forbi, og vips! så er vi nesten ved 19. november og jenta mi har allerede blitt en måned.

Her regner vi triumfer i om jeg har funnet nok egentid til å dusje og spise frokost før klokken bikker tolv på formiddagen. Og er vi riktig, riktig heldige, sniker vesla inn en av de forjettede sovetimene akkurat når middagen er ferdig, slik at jeg og mannen en sjelden gang kan spise middag sammen.

Så nei, her har vi ingen illusjoner om å klare å presse inn noe egentid til romanskriving. Men når dagene raser forbi og jenta vokser seg større for hver dag som går, så er det egentlig helt greit å legge den delen av livet på vent. Nå har jeg nok med å følge med på det lille miraklet som fyller dagene mine så totalt.

Wednesday, November 10, 2010

Og litt politikk

Selv om jeg er i barselpermisjon, er jeg ikke fritatt for frivillige verv – eller engasjement. Tid og overskudd er riktignok betraktelig redusert akkurat nå, men jeg rekker likevel en og annen oppdatering av hjemmesiden til Nes Venstre.

Og om jeg ikke kom meg på gruppemøtet to uker etter vesla var født, så holder jeg meg noenlunde oppdatert via e-post, takket være en aktiv styreleder i Øystein Smidt. Og i dag kunne han fortelle at arbeidet med å gjøre Svarverudvegen tryggere fortsetter.

Teknisk sjef i kommunen har riktignok gått ut og feilinformert om at det nå er kommet trafikkhumper i Svarverudvegen (det riktige er at det er Hagaskogvegen som har fått disse), men i morgen kommer det visstnok en artikkel i lokalavisa som retter opp i dette. Og fredag kommer teknisk sjef og vegansvarlig i kommunen på befaring til Svarverudvegen sammen med Øystein Smidt for å se hvor fartshumper bør legges. Jeg har derfor et stort håp om at vi om ikke så altfor lang tid skal få tryggere forhold for myke trafikanter langs Svarverudvegen.

Wednesday, November 3, 2010

Litt litteratur blir det jo

Agnes av Peter Stamm er ei tynn flis av ei bok, men likevel måtte jeg fornye lånet på biblioteket. Sånn går det når man har en roman som tannpussebok og lesingen samtidig havner midt i barselstiden.

Stamm er fra Sveits og handlingen i Agnes foregår i Chicago, men likevel minner romanen meg om verkene til en av våre egne forfattere, nemlig Finn Carling. Både formatet, handlingen og karakterene er noe som kunne vært hentet fra en av Carlings mange romaner. Og siden Carling er en av mine favoritter i den norske litteraturverdenen, er det kanskje noe av grunnen til at jeg også likte Agnes.

Historien som får sitt eget liv
Jeg-personen i boka skriver på ei bok om amerikanske luksustogvogner da han en dag på biblioteket blir oppmerksom på ei kvinne, Agnes, som sitter foran ham på lesesalen. De to blir kjent og innleder et forhold og flytter etterhvert sammen.

Når Agnes oppdager at jeg-personen er forfatter, ber hun ham skrive historien om dem to. Historien tar først utgangspunkt i det som har skjedd, før jeg-personen skriver videre på historien slik han tror og håper den vil gå. Arbeidet med denne historien binder dem både sammen og driver dem fra hverandre.

Åpen slutt, lukket begynnelse
Historien om de to har ingen lykkelig slutt, og det avsløres allerede i første setning av romanen:
Agnes er død. Drept av en historie. Det eneste jeg har igjen etter henne, er denne historien. Det var kaldt da vi ble kjent. Kaldt som det nesten alltid er i denne byen. Men nå er det kaldere, og det snør.
Dette var noe jeg måtte minne meg selv om da jeg kom til bokas ende. Slutten er mer åpen enn begynnelsen. Her blir det ikke sagt at Agnes er død, hun er bare forsvunnet:
Ved siden av pc-en sto det en tallerken med en halvspist sandwich. jeg gikk inn på soverommet. Agnes var ikke der. Kåpen hennes hang ikke i garderoben. Ellers var det ingenting som manglet.
For meg hadde det kanskje fungert bedre om romanen ikke hadde blitt lukket i begynnelsen, men kunne blitt avsluttet med åpenhet - og mer tvetydig spenning mellom den virkelige historien og den fiktive.

Les hva andre har skrevet om Agnes:

Mor og datter

Plutselig er ikke litteratur og politikk det viktigste i hverdagen lenger. Istedet tilbringes dagen som dette – med et barn i armene og et forelsket smil om munnen.