Monday, September 27, 2010

Ut av sjefens skygge

Lars Sponheim er en kar som har klart å erobre mer plass i media enn størrelsen på partiet først skulle tilsi. Og når han i vår formelt gikk av som leder av Venstre, var det som seg hør og bør under lansering av intet mindre enn to bøker om ham. Først kom Samlagets Sponheim uautorisert av Olavene Garvik og Kobbeltveit, siden kom Thomas Havro Hansens bok Sponheim, utgitt på Gyldendal.

De siste dagene har jeg sittet med nesa ned i den uautoriserte versjonen.

Kjapp i replikken
Jeg meldte meg inn i Venstre på vårparten i fjor, og ble aktiv i lokallaget først i tiden like før Stortingsvalget. Som kjent trakk Sponheim seg som partileder etter katastroferesultatet i fjor, og dermed rakk jeg egentlig aldri å oppleve ham som leder av Venstre.

Mitt inntrykk av ham har derfor utelukkende vært basert på mediaopptredner, og der har han for meg fremstått som en mann som har klart å sette Venstre på kartet, som en uhøytidelig politiker med en kjapp replikk og en uredd fremtoning.

Endret inntrykk
Men etter å ha hørt medlemmer i ulike deler av partiet snakke om Sponheim – og etter å ha lest Sponheim uautorisert – har også et annet bilde trådt frem. Selv om boka er uautorisert, har de to Olavene snakket med sjefen sjølv, i tillegg til politiske bekjente (venner er det visstnok færre av.) Og den Sponheimen som kommer frem her, har mange sider det ikke er grunn til å beundre eller savne i partiet. For der Sponheim har styrket Venstre utad i media, der har han også forvitret Venstre innad i partiet.

Rådgivere og medarbeidere har blitt ignorert; nestledere har fått passet sitt påskrevet gjennom media; og statsråder har blitt overkjørt. Det er så man kan undre seg over at det var noe parti igjen da mannen endelig trakk seg ut.

Ut av skyggen
Alle er selvsagt ikke like negative til Sponheim. De som har vært i hans nære krets, snakker godt om ham. Det samme gjør tidligere regjeringskollega og erteris Bondevik. Men inntrykket som sitter igjen etter å ha lest ferdig Sponheim uautorisert, er at det kanskje var til det beste at mannen trakk seg og lot nye krefter trå til.

Nå skal Venstre ut av skyggen av sin tidligere leder. Organisasjonen skal bygges, tillitsvalgte skal igjen gies tillit, og velgerne skal nåes og overbevises. Det er i alle fall det jeg jobber for.

Les hva andre har ment om boka:

Sunday, September 26, 2010

10 bøker jeg IKKE vil lese når jeg er gravid

Dagbladet har i dag en artikkel de kaller Ti bøker du vil elske når du er gravid. Pussig nok sammenfaller de ganske bra med 10 bøker jeg IKKE vil lese når jeg er gravid. Eller før jeg ble gravid. Eller etter jeg har vært gravid.

Ukens bomskudd

The Way I found Her av Rose Tremain er en av bøkene som fikk bli med hjem fra Englandsferien. Jeg var litt skeptisk til boka, men lot meg lokke av baksideteksten som lovte Paris om sommeren og en forfatter med mystisk fortid.

Men etter å ha kjedet meg gjennom mer 100 sider, måtte jeg til slutt bare innse at denne romanen hverken er "scary, funny and ultimately very affecting novel" (Mail on Sunday) eller "has the sparkle of sunlight on water" (Independent on Sunday).

Bokens Paris mangler atmosfære og karakterene mangler sjarm. Og etter hundre sider har det fremdeles ikke skjedd noe som gir meg lyst til å lese videre for å se hvordan dette ender. Nei, dette var rett og slett ei utrolig døll bok.

Friday, September 24, 2010

Konkurranse for oss som liker grønt

Jeg liker folk som tenker grønt, så når jeg kan slå et lite slag for en miljøvennlig nettbutikk og en grønn blogger, så gjør jeg det.

Sally fra Økobaby har en konkurranse gående der du kan vinne mamma- og babyprodukter fra Lev Logisk. Alt du trenger å gjøre er å gi din mening om hva som vil være det beste av tre bannere til nettbutikken. Her er min favoritt:

Ferdig!

I dag har jeg levert fra meg den aller siste artikkelen for i år. Nå er jeg ferdig med alt som heter jobbing for en stund, og tar meg ei uke fri før jeg offisielt går ut i mammapermisjon.

Dvs fri og fri ... Det blir nok litt jobbing med Venstre-saker. Og så trenger huset sårt en omgang med både støvkløut og ryddehånd etter å ha blitt forsømt i arbeidsinnspurten de siste ukene. Men jeg tar i alle fall fri fra arbeid – og skal ikke tenke mer på det før jeg eventuelt skal tilbake i gradert uttak på nyåret.

Wednesday, September 22, 2010

Har du søkt?

I forrige uke ble søknadsskjemaet for Statens kunstnerstipend tilgjengelig for nedlasting. Som vanlig er det én måneds søknadsfrist, med deadline 15. oktober.

Norsk oversetterforening kommer med sin stipendutlysning samtidig som Statens kunstnerstipend og med samme frist, så er du oversetter har du nå mulighet til å søke på stipend gjennom begge ordningene.

Det er mange om beinet på enkelte av stipendene, men det kan likevel være vel verdt å bruke noen minutter på å utarbeide en søknad. Selv har jeg fått tildelt midler fra Statens kunstnerstipend én gang og fra Norsk Oversetterforening én gang - begge gangene som oversetter.

Jeg er dog ikke sikker på om jeg søker i år.
Skal du søke?
I så fall, lykke til!

Hverdagslykke ...

... er å plukke søte, modne plommer rett fra treet.


Mer kortreist mat enn det får man ikke!

Tuesday, September 21, 2010

Går det mot maktskifte i Nes?

Lokalavisa Raumnes har fått gjennomført en meningsmåling i Nes, nesten på dagen ett år før lokalvalget. Tallene viser en oppslutning for Venstre på 5,4 prosent, en ørliten tilbakegang fra 5,6 prosent ved valget i 2007. Nes Venstre ville likevel beholdt begge plassene i kommunestyret med dette resultatet, også etter at antall kommunestyrerepresentanter blir redusert fra dagens 41 til 35.

Meningsmålingen utført av Norfakta Markedsanalyse viser også en sterk tilbakegang for samtlige av de rødgrønne partiene, samtidig som både Høyre og Frp styrker seg.

– Dette innebærer et solid borgerlig flertall, noe som er historisk. Et konservativt borgerlig flertall i kommunestyret har man nemlig ikke hatt i Nes siden valget i 1928, skriver Raumnes.

Hvis tendensen holder seg, tegner det altså til å bli et særdeles spennende lokalvalg i Nes neste år.

Ikke rasisme, bare oppfordring til mord ...

Sverigedemokratene har ikke rukket å varme setene i Riksdagen før de viser hva man nå har i vente fra deres kant:

"Ställ upp invandrarna här på filmen o sätt en kula mitt mellan ögonen, lägg dom sen i en påse o sätt frimärke o skicka dom dit där dom hör hemma"

I følge Trelleborgs Allehanda kommer kommentaren fra SD-kandidaten Marie-Louise Enderleit etter å ha sett en film fra torgmøtet mot rasisme. Men at utsagnet er rasistisk motivert, nei, se det, er hun ikke enig i:

Alltså vi är inte rasister, vi ska bara stoppa invandringen och ut med de som är kriminella.

Nei da, ikke rasisme, bare god, gammeldags oppfordring om mord på de som er så "kriminelle" at de våger å stille opp på en demonstrasjon. Jadda ... Gratulerer med valget, Sverige.

Andre som blogger om dette:

Sunday, September 19, 2010

To av tre er misfornøyde med lokalpolitikerne

Bare 36 prosent av velgerne mener lokalpolitikerne gjør en god jobb.


Det skriver Raumnes lørdag 18. september. Bakgrunnen er en undersøkelse utført av Norfakta på vegne av Landslaget for lokalaviser (LLA). Den viser også at kvinner er mer tilfredse enn det menn er (43% mot 28%).

En trøst er at samme undersøkelse viser at dobbelt så mange er interessert i lokalpolitikk. Og enda flere mener det er sannsynlig at de vil stemme ved lokalvalget neste år. Det er bare å håpe at de tallene er like relevante neste september.

Utfordringen nå er å få engasjert alle de som interesserer seg for politikk. Har du meninger om hva som bør prioriteres lokalt de neste fire årene, er tiden nå inne for å la lokalpolitikerne få kjennskap om det. Skriv brev, send e-poster, ta kontakt! Det er i disse dager at programmene for lokallagene utarbeides, så sørg for at din hjertesak kommer med.

Saturday, September 18, 2010

Jeg er foreslått som kandidat

Jeg er foreslått som kandidat til Akershus Venstres fylkestingsliste. Det er ikke så veldig spesielt – mitt navn er bare ett av 42 forslag, og det er selvsagt mitt eget, kjære lokallag som har foreslått meg – men jeg synes det er litt stas likevel.

Jeg har vært aktiv i politikken i bare litt over et år, og allerede har jeg fått prøve meg som styremedlem i lokallaget, som medlem av personverngruppa til Akershus Venstre, og for tiden sitter jeg i programutvalget til fylkeslaget. Og nå er jeg altså foreslått som listefyll.

Det er mange gode og erfarne Venstre-navn på lista over foreslåtte kandidater, også fra Nes, så skulle jeg havne på den endelige lista til slutt, blir jeg nok å finne ganske langt nede. Og det er helt i orden. Jeg er Venstre-nerd nok til å synes at det er moro bare å ha blitt foreslått som kandidat.

Friday, September 17, 2010

Et politisk dyr

Tilfeldighetene ville det slik at da nyheten om at Dørum er villig til å bli ordførerkandidat i Oslo kom, var jeg nettopp ferdig med å lese ei bok om nettopp Dørum. Og etter å ha lest om byfile Dørum og alt han har gjort for Oslo er det vanskelig å tenke seg en bedre kandidat enn nettopp ham. Og da er det jo hyggelig å se at meningsmålingen i VG per 17.09 gir ham 52% av stemmene mot nestenmann, CI Hagens, 20%.

Boka heter Det politiske mennesket og er et festskrift til Odd Einar Dørum. Den er redigert av Torgeir Anda og har bidrag fra personer som Andreas Hompeland, Jørn Holme og Bernt Hagtvet. Rita Sletner er for øvrig den eneste kvinnen som har fått slippe til i dette festskriftet.

Boka gir et bilde både av Dørum, av Venstre og det politiske klimaet de siste tiårene. Hver av bidragsyterne har gitt sin egen vinkling, med Dørum som utgangspunkt. Frem trer et bilde av en mann som ikke bryr seg om eget kosthold eller utseende, men som bryr seg desto mer om de sakene og menneskene som til enhver tid opptar ham.

Noen ganger er tekstene tørre og kjedelige, andre ganger nære og engasjerende, og iblant er de virkelig interessante. Sistnevnte gjelder særlig tidligere PST-sjef, nå riksantikvar, Jørn Holmes kapittel om tiden i PST etter 11. september. Dørum fikk pepper fra flere hold for terrorloven han jobbet frem som justisminister i tiden etter 11.09, og i dette kapittelet går Holme gjennom de ulike hendelsene som var med å preget arbeidet både for PST og justisministeren.

Les mer:

Wednesday, September 15, 2010

En rekke gledelige nyheter

Å lese aviser er sjelden noe som fyller meg med glede, men i dag har avisene bydd på en rekke gledelige nyheter.

Først kom nyheten om at Ruter neppe får bøtelegge reisende som ikke registrerer hver reise med gyldig Flexus periodebillett. Jeg finner Ruters overvåkningskåthet utrolig provoserende, derfor jubler jeg når Kleppa nå sier at "all sunn fornuft tilsier at det er i overkant frimodig å tro at de får den godkjennelsen".

Og den godeste Kleppa er ute med flere gladnyheter i dag, og nok en gang frir hun til mitt hjerte som banker så hardt for personvernet. Det har lenge vært snakk om å innføre forsøk med kroppsscanning på flyplassene, såkalt nakenscanning, men nå ser det heldigvis ut som disse planene er skrinlagte: "
– Jeg kan derfor med bestemthet si at det ikke blir på tale å innføre en slik form for kontroll på norske flyplasser, sier Kleppa til Stavanger Aftenblad."

Den siste av gladnyhetene så langt er at Odd Einar Dørum vurderer å stille som ordførerkandidat i Oslo til neste valg.

For en Venstre-entusiast som meg er det selvsagt strålende nyheter, og det er vel ikke tvil om at Dørum vil være en mye mer samlende ordfører enn Carl I. Hagen. I sine mange år i politikken har Dørum vist at han er en mann som vel så gjerne snakker med byens vanskeligstilte som med internasjonale storpolitikere. Han er en politiker med enorm drivkraft og et stort hjerte.

Nå håper jeg bare at Venstre spør ham – og at Oslos velgere samler seg om ham neste høst. Dørum kan bli en ordfører som er hovedstaden vår verdig.

Foto: Venstre

Tuesday, September 14, 2010

Hva ønsker vi oss for Akershus?

Det er spørsmålet vi stiller oss når vi i programutvalget i disse dager jobber med det som på sikt skal bli programmet for Akershus Venstre.

Hva har vi gjort bra som vi kanskje kan gjøre enda bedre?
Hva ønsker vi å videreføre fra dagens situasjon?
Hva fungerer ikke og må endres?
Hva mangler vi som vi kanskje bør innføre?

Men enda viktigere enn dette:
Hvor ser vi for oss Akershus om 20 år og hva gjør vi for å komme dit?

Det handler om de langsiktige perspektivene.

Selv om fylkesvalget 2011 kun gjelder for en fire-års periode, gjelder det å ha fremtiden i sikte. Tenker vi i fire-års intervaller er det lett å havne i det Odd Einar Dørum i sin tid kalte "vanefremskrittet", hvor verden – eller Akershus – går fremover mer av vaner enn av planer. Tar vi oss derimot tid til å heve oss opp i et fugleperspektiv og få et overblikk, både over dagens situasjon og det som ligger foran oss, har vi større mulighet til å skape en visjon og legge planer for hvordan vi vil nå dette målet.

I kveld er det fellesmøte om programarbeidet i lokallagene i Akershus. Vi i programutvalget for fylkeslaget skal inspirere – og la oss inspirere av – arbeidet som foregår rundt omkring i kommunene. Jeg gleder meg!

Monday, September 13, 2010

Arveklær

De som kjenner meg og mannen, vet at vi er opptatt av å leve et grønt liv. Derfor har vi ikke bil, men sykler. Derfor resirkulerer vi og kjøper mye brukt. Og derfor blir vi glade når folk spør om vi har lyst til å arve babytøy.

Vi venter nå vårt første barn, vesle Matilda som skal komme om en måneds tid, og vi har nå arvet klær så vi nesten har en full garderobe fra 0-18 måneder. Intet mindre enn tre familier har sendt over tøy de ikke lenger trenger til sine små.


Nesten alt som ligger i denne haugen er arvet, og enda mer ligger i kommoden, samt at det ligger en haug på gulvet med ullklær som ennå ikke er vasket.

Ikke bare er det økonomisk for oss å slippe å kjøpe alt nytt, det er også godt for miljøet. Arveklærne havner ikke i søpla, men får nytt liv hos oss. Og vi legger litt mindre press på ressursene ved å gjenbruke det som allerede finnes istedet for å kjøpe nytt. I tillegg har det en egen sjarm å vite at denne kjolen har Simone eller Bertine brukt, denne buksa kommer fra Håkon og genseren har vært Vårins, denne jakka har Anna eller Sofie brukt. Og snart skal Matilda bruke dem!


PS: Kommoden som klærne ligger på er selvsagt også gjenbruk. Den ble kjøpt hos vår lokale brukthandler, den evigsnille Steven Sutterud, og ble pusset og malt i våres for å få nytt liv på rommet til Matilda.

Sunday, September 12, 2010

Årets beste leseopplevelse

Jeg elsker bokblogger, men ikke ubetinget. Hvis du stort sett leser og skriver om krimbøker, er du neppe på blogroll-lista mi, siden det er en sjanger som kjeder meg. Derimot liker jeg bloggere som:

a) inspirerer eller utfordrer meg og introduserer meg til nye bøker og forfattere
b) på mange områder har samme litteratursmak som meg og som jeg derfor kan stole nesten betingelsesløst på når det gjelder bokanbefalinger.

I sistnevnte kategori er det ikke mange som befinner seg, men en av dem er Norunn fra bloggen Bibliotek og labyrinter. Så når hun anbefalte Den siste samuraien av Helen Dewitt og attpå til solgte den inn med beskrivelsen:

Romanen er fantastisk morsom, i tillegg til å være både svært inderlig, nedlatende og elitistisk.

var jeg ikke i tvil om dette var en roman jeg måtte lese.

Jeg lar forlaget summere opp handlingen i romanen:

Dette er historien om en enslig mor, Sibylla, og hennes sønn Ludo, som viser seg å være et vidunderbarn. Fem år gammel behersker han gammelgresk og leser Homer. Elleve år gammel kan han 20 språk, samt avansert matematikk og fysikk. Men Ludos mest brennende ønske er å finne ut hvem faren hans er, en informasjon Sibylla ikke vil gi ham. Han begir seg på leting, inspirert av Kurozawas film DE SYV SAMURAIER. Han oppsøker syv menn. De er hver på sin måte berømte, mektige og mangelfulle. Og hver av dem blir stilt overfor en spesielt utfordring.

At Ludo har lært seg 20 språk er ikke tilfeldig. Alt Ludo vet om faren, er at han en gang har gitt ut en reisebok. Ludo lærer seg derfor alle mulige språk (japansk, inuittisk, finsk, arabisk) han innbiller seg kan komme til nytte i møte med faren, han lærer seg overlevelsesteknikker (sove på gulvet, spise insekter) i tilfelle han får bli med faren på oppdagelsesreise når han en gang treffer ham.

Det som gjør Den siste samuraien så fantastisk, er dog ikke handlingen i seg selv. Det er karakterene Ludo og Sibylla; det er omfanget av kunnskap om alt fra språk til sjakk til fysikk som er flettet inn i historien; det er de utrolige historiene om bikarakterene i boka; det er tonen Dewitt forteller historien med; det er måten hun forteller den på, både oppbygningsmessig og grafisk.

Skal jeg noe å anke på i boka, så må det være at jeg ikke oppdaget noe språklig forskjell når historien hoppet fra Ludo som fem-åring til han var 11 år. Selv om Ludo er vidunderbarn og veslevoksen, forventet jeg at de seks årene som hadde passert ville gi seg utslag i visse forskjeller i måten han fortalte historien på. Men det er et bitte lite ankepunkt, som raskt ble glemt.

Den siste samuraien er en fryd å lese, og jeg anbefaler den varmt videre.

Les hva andre har ment om Den siste samuraien:

Friday, September 10, 2010

Foreldrepenger for næringsdrivende er ingen lek

I dag har jeg omsider levert fra meg søknad om foreldrepenger til NAV. Man skulle tro at det var en ganske grei affære, men ikke la deg lure – hvis NAV kan gjøre noe vanskelig, så gjør de det.

Som selvstendig næringsdrivende har jeg rett på 100 prosent dekning av foreldrepenger. Dette er relativt nytt, det var først fra juli 2008 at vi fikk denne rettigheten (takk, Venstre, for lang og iherdig innsats på dette feltet!). Før den tid ble vi avspist med 65 prosent dekning. Når dette nå er rettet opp i, skulle man tro at alt var fryd og gammen. Ikke helt.

Når like rettigheter ikke er så like
Mens ansatte får beregnet foreldrepengene ut fra inntekten de har når de går ut i permisjon, får vi som er næringsdrivende beregnet foreldrepenger på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten for de tre siste årene. Mens ansatte altså får med seg siste års lønnsøkning, blir det ikke gjort tilsvarende oppjustering for næringsdrivende. Om lønnen har økt fra det ene året til det neste, er det likevel bare gjennomsnittet for de tre siste årene som teller med.

Og når NAV sier "de tre siste årene", så behøver ikke det bety de tre siste årene fra og med i dag. Nei, det betyr mer sannsynlig de tre siste årene fra siste registrerte skatteoppgjør. For min del, som går ut i permisjon tre uker før skatteoppgjøret for 2009 blir offentliggjort, betyr det at det er årene 2006, 2007 og 2008 som skal telle - i følge NAV. Med andre ord skal inntjeningen min i 2006 være med og danne grunnlaget for hvor mye jeg skal få utbetalt i 2011. Er det andre enn meg som synes det er grådig urettferdig?

Argumentere, argumentere, argumentere
Nå er ikke jeg den som lar meg føyse inn i det byråkratiske systemet så lett, så jeg har dokumentert og argumentert for at det er årene 2010, 2009 og 2008 som skal telle. Dermed måtte halvårsregnskap utarbeides og regnskapsfører inn i bildet.

Jeg har også måtte argumentere for at lønnsinntekten jeg har hatt i år skal telle med. I følge saksbehandler hos NAV skal den ikke med i beregningsgrunnlaget siden jeg ikke lenger er ansatt i lokalavisa – dette til tross for at ansettelsen der har medført at næringsinntekten har blitt redusert siden det tross alt bare er så mange timer i døgnet man kan jobbe. Men når NAV selv skriver på sine sider at foreldrepenger for næringsdrivende skal beregnes "på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten for de tre siste årene", så mener jeg at lønnsinntekten må med all den tid den er pensjonsgivende inntekt. Så mens ansatte kan lever et to-siders skjema med noen få felter å fylle ut, har jeg sendt fra meg over 20 sider.

Lønn for strevet?
Men all denne dokumentinnsamligen og argumentasjonen har tatt tid. Jeg anslår at jeg har brukt 2-3 arbeidsdager på denne jobben. Likevel håper jeg at det har vært verdt det, og at jeg nå har gitt NAV så mye av papirer og argumenter at de til gjengjeld gir meg det jeg mener jeg har krav på i foreldrepenger. For oss som familie vil det utgjøre flere tusen kroner i forskjell hver måned.

Hvis så skjer, så er det ikke takket være NAV, som ikke har klart å gi et entydig svar de gangen jeg har snakket med dem. Istedet har jeg fått nye meninger og forslag for hver saksbehandler som har uttalt seg om saken. Jeg er heldig som er relativt god til å skrive og argumentere for meg og som er i god form såpass sent i svangerskapet. Men hva med de hvis styrke ikke ligger i denne biten, eller som har et svangerskap som tapper dem for krefter så de ikke orker papirmølla og den byråkratiske dansen NAV byr opp til?

Nei, foreldrepenge for næringsdrivende er ingen lek.

Vil du vite mer?

Saturday, September 4, 2010

Sommerens siste blomster

Jeg har ikke vært flink til å nyte sommeren i år, så i et siste krampeforsøk på å få med meg blomsterprakten som var, har jeg plukket inn en bukett av sommerens siste blomster. Når disse visner bort er det vel bare å innse at høsten er over oss. Veldig snart er det på tide å legge bort sommergarderoben og finne frem høst- og vinterklærne igjen.

Friday, September 3, 2010

Strømmer til Venstre

Når man heier på et lite parti som har kjempet i motvind det siste året, varmer det med slike nyhetsoppslag en gang i blant:

Over 40.000 velgere som stemte på et av de tre regjeringspartiene i fjor høst ville i dag ha stemt Venstre. Det viser TV 2s ferske gallup for september.(...) Venstre har nå stabilisert seg over sperregrensa og får 5,2 prosent på TNS Gallups septembermåling for TV 2.

Måtte denne type nyheter bli hyppige og med stadig bedre tall på meningsmålingene. Tallene har krøpet oppover de siste par månedene, og er optimist og håper og tror det vil fortsette.

Heia, Venstre!