Tuesday, August 31, 2010

Damn good debut

Debutromaner faller gjerne i én av to kategorier: "Nja, greit nok, men vi får se hvordan dette forfatterskapet utvikler seg" og "Herregud, er dette virkelig forfatterens første bok? Mer, mer, mer!"

The Ice Age av Kirsten Reed faller i siste kategori, og det skyldes i hovedsak hovedpersonen, en jeg-person som er så helstøpt og har så sikker stemme at jeg gir meg ende over.

Jeg-personen, ei navnløs ung jente med bein i nesa, haiker gjennom USA med Gunther, en eldre mann. Hverken hun eller han har et fast endepunkt for øye, og dermed går ferden på kryss og tvers og tilbake igjen. Turen tar dem til det ene shabby motellet til det andre i slitne småbyer over hele USA, og innimellom stanser de på besøk hos noen av Gunthers mange venner.

Underveis utvikler det seg et vennskap med erotiske undertoner mellom de to. Jeg-personen tester ut sin gryende seksualitet, både på Gunther og tilfeldige bekjentskaper, til det en dag går fullstendig galt. Men det deilige med denne boka er at jeg-personen ikke er noe offer og aldri er villig til å ta denne rollen.

The Ice Age er ei road-book, ei coming-of-age-book, men mest av alt ei damn-good-book!

Les hva andre mener om The Ice Age:

Monday, August 30, 2010

Noveller med sterk stemme

I over et år har den slanke boka Svømmetak stått i bokhylla mi. Den ble med hjem etter et boksalg på biblioteket, og har siden ikke blitt rørt. Jeg har en irrasjonell motvilje mot noveller, noe som forklarer hvorfor den har fått stå i fred - til nå.

Fem noveller
Og som så ofte har jeg igjen blitt minnet på hvor feil det er å leve etter fordommer. For novellesamlinga Svømmetak har vært et morsomt bekjentskap.

I de fem novellene møter vi ulike kvinnelige jeg-personer, som alle har litt kronglete forhold til enkelte mennesker i livet. Nei, kronglete blir feil ord ... Fellestrekket er forholdet mellom venner og familiemedlemmer, ispedd den lette fordømmelsen vi ofte har av hverandre. Det ligger en lett ironi over tekstene, like mye rettet mot jeg-personen som de jeg-personen forteller om.

Produktiv, men ukjent
Forfatteren Laila Stien har dessuten en særpreget stemme som kler novellene godt. Den forankrer novellene godt i riktig miljø og samfunnsklasse.

Stien er en av disse forfatterne som har skrevet en hel masse bøker, men som jeg aldri har hørt om før. Svømmetak ble utgitt i 2001, og da hadde hun siden 1979 (!) fått utgitt intet mindre enn 20 bøker – dikt, noveller, barne- og ungdomsromaner og gjendiktninger. I tillegg har hun fått flere priser. Og jeg har aldri hørt om henne.

Marerittet om alt det uoppdagede
Dette forbauser meg alltid. Jeg har vært litteraturinteressert hele livet, lest mye litteratur og lest mye om litteratur. Likevel finnes det alle disse produktive forfatterne her i vårt eget, lille land som jeg aldri har hørt om.

Tenk så mye som finnes av spennende tekster der ute, skrevet av mennesker vi ikke kjenner til! Tanken på alt jeg sikkert går glipp av er nesten ikke til å holde ut – spesielt med vissheten om at jeg ikke rekker over mer enn 50-60 bøker i året. Å, alle de uleste bøkene ved livets slutt ...

Les mer om Stien og Svømmetak:
  • Hverdagsrealisme om vanlige mennesker, mente Dagbladet da de omtalte boka i 2001
  • Imponerende om kvinner på randen, mente Dag og tid.

Saturday, August 28, 2010

Brukket rygg?

I en kommentar i Dagsavisen i dag hevder sjefredaktør Arne Strand at Trine Skei Grande og Venstre ligger med politisk brukket rygg:

Venstre har bevist tidligere at det finnes et liv etter en politisk død. Partiet har flere ganger stått opp fra graven og kommet tilbake til Stortinget med en større gruppe. Det kan skje på nytt, men i øyeblikket ser det mørkt ut. Venstre har ramlet sammen i skyggen fra det mye større Høyre.
Det er en tvilsom påstand når meningsmålingene viser at Venstre, etter at Skei Grande tok over som partileder, har en oppadgående kurve.

Ved Stortingsvalget i fjor fikk Venstre sørgelige 3,9% og mistet dermed 80% av stortingsrepresentantene sine. Fire år før fikk Venstre 5,9%. I dag ligger vi i snitt på 4,9% – ikke så bra som for 5 år siden, men godt over fjorårets sperregrense. For meg er ikke det tegn på et parti med brukket rygg, men et parti som er i ferd med å reise seg etter slaget.

Friday, August 27, 2010

Bedriftskampanjen – vi er i gang!

I dag har jeg og leder for Nes Venstre, Øystein Smidt, vært på besøk hos en gründer og oppfinner på Auli. Dr. Freddy Johnsen er en ekte Petter Smart-type, og driver både med fiskefôr og har utviklet BackApp, en egen stol for de av oss med ryggproblemer. Johnsen fremstår som et overskuddsmenneske som ikke bare bobler over av ideer, men også får dem gjennomført.

Det var både interessant og lærerikt å høre ham fortelle om hvordan han gikk fra å være ansatt til å satse for seg selv; hvordan han tok en spontan idé og utviklet det til et produkt som nå selges i 11 land; og hvilke frustrasjoner og gleder han har møtt underveis.

Særlig fremhevet han SkatteFUNN som et positivt bidrag til utviklingen av produktet og firmaet, men han kommenterte også at det har blitt stadig vanskeligere å søke støtte gjennom denne ordningen.

SkatteFUNN ble opprettet i 2002 av Bondevik II-regjeringen, der Venstre var et av regjeringspartiene. Ordningen er et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats, og den gir støtte til forskning og utvikling (FoU) gjennom skattefradrag. En evaluering av ordningen, utført at Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at for hver krone som gis under SkatteFUNN, øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte.

Tuesday, August 24, 2010

Avstand i annen - så feil kan man ta

I fjor på denne tiden var det en rekke bokbloggere som skrev om Avstand i annen av Monica Isakstuen Stavlund etter at forlaget hadde sendt ut anmeldereksemplarer. De fleste var i hovedsak positive til denne debutromanen, men likevel lot jeg meg ikke friste. Jeg klarte rett og slett ikke å se forbi omslaget og lese omtalelsene fri for fordommer.

Omslaget sa meg nemlig "komplisert", "kompakt", "kaotisk". Tittelen, Avstand i annen, ga meg, ikke uventet, assosiasjoner til matte, et fag jeg aldri har blitt bestevenner med. Og så en av mine hang-ups: forfattere som bruker to etternavn. Av en eller annen grunn klarer jeg aldri å huske navnet på folk som bruker to etternavn. Det ble for mye. Jeg var rett og slett ikke interessert.

Men da biblioteket skulle ha sommerlukning en hel måned og boka sto der på utstilling like ved utlånsskranken, ja, så havnet den i bunken av bøker som fikk bli med hjem. Når så mange bokbloggere har likt den, bestemte jeg meg for å gi den en sjanse.

Og nå har jeg lest den og innsett at jeg lot meg lure trill rundt av omslaget. Boka var ikke komplisert, men lettlest. Den var ikke befengt med matematikk, men med relasjoner (selv om jeg fremdeles ikke vet hva i annen har å gjøre i tittelen). Jeg leste den fort, på et par togturer inn til Oslo, og koste meg mens jeg leste den.

Når det er sagt: jeg leste boka forrige uke og jeg har allerede nå problemer med å huske hva den handlet om. Den har med andre ord ikke gjort det helt store uttrykket, men den var i det minste en helt annen bok enn jeg forventet - på en positiv måte.

Les hva andre bloggere synes om boka:
  • Knirk synes boka var fin og gleder seg til neste fra forfatteren
  • Janke synes det var stortartet og anbefaler boka hemningsløst
  • Rullerusk kaller den en tilnærmet perfekt bok
  • Hanne hos Bokmerker synes den var uforløst

Monday, August 23, 2010

Når bøker dør underveis

Hvordan kan det ha seg at ei bok man koste seg med den ene uka, brått har mistet gnisten den andre uka?

Før jeg dro på ferie leste jeg Rødt og svart av den franske forfatteren Stendahl. Jeg gikk litt motvillig til lesingen, for jeg leser vanligvis ikke eldre litteratur, men jeg hadde hørt navnet Stendahl så mange ganger at jeg følte jeg burde vite mer om denne forfatteren (å, dette forferdelige ordet burde!). Men så viste det seg at jeg storkoste meg med romanen, og den ble lest både på senga og i sofakroken.

Renessanse for Stendahl
Stendahl har fått en liten renessanse denne sommeren. Det er nok mye takket være Knausgård. Han har selv løftet frem Stendahl i et intervju, og det er også blitt sagt at
den som vil knekke Knausgård-koden bør lese den franske forfatteren Stendhal.
Selv har jeg hoppet over hele Knausgård og altså valgt meg Stendahl istedet.

Men jeg rakk ikke å bli ferdig med den før ferien, og siden boka både er tjukk og i stort format, lot jeg den bli igjen hjemme og kjøpte med meg makkverket The Little Stranger istedet.

Boka som sovnet inn
Vel hjemme kastet jeg gladelig Waters til side og fortsatte på Rødt og svart. Men noe var skjedd i uken som var gått. Romanen hadde sovnet inn der på nattbordet mitt. Fortellingen interesserte meg ikke lenger. Hovedpersonen grep meg ikke mer. Jeg plukket opp ei anna bok istedet, og snart enda ei.

Nå har jeg, litt vemodig, innsett at Rødt og svart aldri vil bli lest ferdig, og den har fått komme tilbake i haugen av bøker som skal leveres tilbake på biblioteket. Men hva er det egentlig som gjør at en fortelling dør mellom lesninger? Og kan en historie som er avgått ved døden for leseren vekkes til live igjen?


Vil du vite mer om Stendahl?

Sunday, August 22, 2010

Leserinnlegg om næringspolitikk

Tidligere i sommer lot jeg meg provosere av regjeringens manglende vilje til å bedre forholdene for småbedrifter og næringsdrivende og skrev et innlegg her på bloggen om det. Nå som ferien er overstått og Venstres bedriftskampanje er i gang, har jeg også fått summet meg til å skrive et leserinnlegg over samme tema.

Innlegget Jeg - en trussel? ble trykket i Romerikes Blad 19. august og i Raumnes, lokalavisa til Nes, nå på lørdag. Innlegget kan også leses på Nes Venstres hjemmesider.

Saturday, August 21, 2010

Feriefangst

Som nevnt ble ferien i England delvis tilbakt hos de lokale bokhandlerne, og her er resultatet av timene med surfing i bokhyllene:



  • The Children's Book av A.S. Byatt
  • The Way I Found Her av Rose Tremain
  • Family and Friends av Anita Brookner
  • Apology for the Woman Writing av Jenny Diski
  • A Room of One's Own av Virginia Woolf
  • Days of Reading av Marcel Proust
  • Instruments of Darkness av Imogen Robertson
  • Of Bees and Mist av Erick Setiawan
  • The Ice Age av Kirsten Reed
  • The Curious Incident of the Dog in the Night-time av Mark Haddon
Jeg tror jeg har fått med meg en god blanding. Her er debutanter (Reed, Robertson og Setiawan), veletablerte (Byatt og Brookner) og klassikere (Woolf og Proust); her er forfattere jeg ikke har hørt om før (Tremain) og forfattere jeg har hørt om, men ikke lest (Haddon). Alt i alt burde jeg nå ha litt forskjellig å velge mellom innimellom de norske titlene jeg kommer til å lese utover høsten. :)

Friday, August 20, 2010

The Maeve Binchy Writers' Club

På ferie i England kom jeg over ei lita bok om skriving, og siden jeg liker bøker om forfattere og skriving, plukket jeg den med meg.

The Maeve Binchy Writers' Club er inspirert av et kurs som ble holdt ved National College of Ireland, og den består av 20 brev fra Maeve Binchy, samt råd fra andre forfattere, agenter og forlagsredaktører. Boka er skrevet for det engelsktalende markedet og har derfor en del informasjon om forlagsindustrien og litterære agenter som ikke er like relevant for norske lesere.

Boka inneholder råd om alt fra skrivekurs til motivasjon, fra noveller til spenningsromaner, og den tar for seg ulike former for skriving, som det å skrive for aviser og blader, for radio og teater, for barn og for menn, og humoristisk skriving.

Dette er likevel ikke boka for deg som vil lære "nuts and bolts" om det å skrive, for her er lite av konkrete og praktiske råd, og mer i form av oppmuntring. Boka kan derfor passe for lesere som liker å lese om forfatteres tanker og prosesser eller for skrivespiren som har et ønske om ikke å føle seg fullt så alene i prosessen frem mot et ferdig manuskript. Maeve Binchy vil følge deg på veien.

This book is for you because you once said or even thought you might like to be a writer. This is your special journal. I've got one too, and we must make them work for us. The whole point of this book is to remind you that this is what we do.

We write. We tell stories. We may create poems, do research into some specialist area, come up with thrillers, turn out a comedy. But we write. We don't just talk about it.

Thursday, August 19, 2010

Skuffende kjedelig fra Waters

En spøkelsesfortelling uten spøkelse.
En spenningsroman uten spenning.
En kjærlighetshistorie uten kjærlighet.

Det er inntrykket mitt etter jeg endelig er ferdig med Sarah Waters' The Little Stranger (Den lille fremmede på norsk).

På omslaget og på de første sidene i boka har forlaget trykt de sedvanlige rosende omtalene. "Chilling". "Truly frightning". "A spine-tingler" leser jeg, og lurer på hvem i all verden disse lettskremte menneskene er som lar seg skremme av en av de mest kjedelige bøkene jeg har lest på lenge.

Jeg er fan av den gotiske sjangeren, og gledet meg stort til å denne romanen på ferie i England. Men Waters faller gjennom på alle punkter.

Hun har fått folde seg ut over 500 sider, og jeg kan ikke annet enn å undres om det skyldes at den tidligere suksessen hennes har gjort forlag og redaktør redd for å be henne stramme inn litt. Historien er såpass tynn, karakterene så få og kjedelige, at det hadde holdt rikelig om hun hadde kuttet ned på sidetallet med det halve.

Jeg er ikke av de som nøler med å legge en roman til side om den kjeder meg, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt vett til å gjøre det med denne. Men jeg håpte hele tiden at den skulle ta seg opp, at det gotiske og skumle snart skulle vise seg og gripe meg, slik det tydeligvis hadde grepet andre som har lest den, men spenningen uteble. Boka kjedet meg helt til siste side, og jeg har ikke noe positivt å si om den, annet enn at jeg endelig er ferdig med den.

Dette sier andre om romanen:

Wednesday, August 18, 2010

En manns drøm er en annen kvinnes mareritt

Det Google-sjef Eric Schmidt drømmer om, er det jeg har mareritt om:

Schmidt tror ikke du ønsker at Google skal svare på spørsmålene dine. Han tror du ønsker at Google skal fortelle deg hva du skal gjøre.

- La oss si du går nedover en gate, på grunn av all informasjonen Google har lagret om deg, vet de omtrent hvem du er, hva som interesserer deg og hvem vennene dine er. Google vet også nøyaktig hvor du befinner deg.

- Hvis du går forbi en butikk som selger postere av veddeløpshester, og du er interessert i det, vil du få beskjed. Hvis du har lest om en 1800-tallsmorder i det siste og mordet fant sted i nærheten, vil du også få beskjed om det, forklarer Schmidt, som har klokkertro på at framtida ligger i målrettet reklame, at du blir møtt av reklame for det som allerede interesserer deg.
(Fra Dagbladets artikkel I framtida vil alle få tilbud om å bytte navn når de blir myndige.)

I dag går startskuddet!

I dag starter Venstres bedriftskampanje "1000 bedrifter på 20 dager", og jeg gleder meg! På mandag hadde Nes Venstre medlemsmøte hvor vi la planene for vår del av kampanjen, og i går hadde Akershus Venstre møte på Stortinget med pep talk før oppstarten.

Jeg gleder meg både til å dra ut og treffe andre næringsdrivende og høre deres innspill, og jeg gleder meg til å se resultatet av den samlede innsatsen når den tid kommer. Jeg tror dette kommer til å bli veldig, veldig bra!

Vil du vite mer?

Friday, August 13, 2010

Tilbake fra skriveferie

Hvis du synes det har vært stille på bloggen her, så skyldes det at jeg har sneket meg av gårde på en drøy ukes skriveferie i Dartmouth, England.


I fjor søkte jeg Statens Kunstnerstipend om reisestipend, og i våres kom brevet som bekreftet at jeg fikk tildelt 5000 kroner på bakgrunn av oppdragene jeg har tatt som skjønnlitterær oversetter. Med et uventet barn i magen og like uventet ekstra vikaroppdrag var jeg en stund i tvil om jeg ville få tid til å reise likevel, men så klarte jeg altså å finne en luke hvor jeg kunne snike inn noen dager i England.

Dagene ble tilbrakt med penn til papir eller bok i hånden, gjerne sittende på en av byens små kafeer, hvor jeg koste meg med engelske spesialiteter som clotted cream tea eller crumpets. Dartmouth har også en utmerket bokhandel, som hverken heter Waterstone eller Barnes & Noble, men som heter Harbour Bookshop og er altså uavhengig av de store kjedene. Jeg la igjen en del i både tid og penger her, samt i bruktbokhandelen Compass Books et steinkast unna.

Nettene ble tilbrakt i Crow's Nest, et koselig familiedrevet bed-only midt i sentrum av Dartmouth:


Men nå er jeg altså tilbake i Norge og i hverdagen, og fremover blir det noen hektiske uker med masse jobbing og en bråte møter. Blant annet kommer det til å bli en hel del Venstre-aktivitet, og det hele starter neste uke, først med oppstart av høstprogrammet i lokallaget på mandag og så med møte på Stortinget i regi av fylkeslaget på tirsdag.

Thursday, August 5, 2010

Siste gård ut: Hennie

Gårdserien min i Raumnes skulle egentlig bestå av seks artikler, men pga utforutsette problemer har vi kuttet den ned til fem. Det betyr at lørdagens artikkel om Hennie gård ble den siste i rekken.
Hennie ligger vakkert til i et landskap rikt på fornminner og med Glomma et par steinkast unna. Gården har vært i Hennie-slektens eie i generasjoner, men forsvant nesten i en dramatisk brann for snart 30 år siden. Bygget ble heldigvis reddet, og er senere renovert og modernisert. Jeg fikk omvisning og god traktering i hovedbygningen av Per og Eva, som i dag er de som bor på Hennie.

Tuesday, August 3, 2010

Venstre varsler omkamp om Hardanger

Regjeringen har sagt ja til strømmaster gjennom Hardanger der "alle" andre sier nei. Nå varsler Venstre omkamp om Hardanger og ber regjeringen endre energiloven.

– Regjeringen har gitt Statnett konsesjon til å strekke ny høyspentlinje i luft gjennom Hardanger. Når selv ikke naturen her er viktig nok til å bli hensynstatt fremfor rene økonomiske interesser, viser det at regelverket er alt for svakt, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

Monday, August 2, 2010

Viktig dom i verdens mest teleovervåkede land

En kommune i Sør-England er dømt for ulovlig overvåkning av en familie. Det melder The Guardian i dag.

Poole kommune ville finne ut om Jenny Paton, Tim Joyce og deres tre barn virkelig bodde innenfor skolekretsen, slik de hevdet, og satte derfor familien under skjult overvåkning i tre uker i 2008. Poole kommune mente de hadde sitt på det tørre på grunn av RIPA-loven (Regulation of Investigatory Powers Act):

which allows councils to carry out surveillance only if they suspect serious crimes, including terrorism. The legislation was introduced in 2000 to give the police, security services and the Revenue and Customs service powers to spy on people to fight crime and terrorism.

Jeg vet ikke om Poole kommune hadde rett i sine mistanker, men uansett er vel det å snike seg til en bedre skoleplass neppe å regne som en terroristhandling. Det har også retten fastslått i dag, og Poole kommune ble dømt for ulovlig overvåkning av familien.

Storbritannia har en av verdens høyeste CCTV-tetthet, dvs de har flere overvåkningskameraer enn noe noe annet land. Under Labour-regjeringen ble det også åpnet for ytterligere overvåkning av befolkningen, og det er derfor spesielt gledelig at denne dommen kommer her.

Den nye koalisjonsregjeringen – som Venstres søsterparti Liberaldemokratene er en del av – har uttalt at de vil skjerpe inn på bruken av RIPA:

The coalition agreement has said it will change the law to ensure councils can only use Ripa powers if they are approved by a magistrate and only then to stop serious crime.

De har også laget en felles politisk plattform som vektlegger de liberale verdiene:

The Government believes that the British state has become too authoritarian, and that over the past decade it has abused and eroded fundamental human freedoms and historic civil liberties. We need to restore the rights of individuals in the face of encroaching state power, in keeping with Britain’s tradition of freedom and fairness.

Skal skrive historie

Nes Venstre har sett gjennom gamle protokoller fra lokallagets yngre dager. Nå går vi i gang med å nedtegne historien.

I lys av Norges Venstrelag og Akershus Venstres jubileumsmarkeringer de senere år, har også lokallagsleder Øystein Smidt sett gjennom gamle protokoller med tanke på at også Nes Venstre bør nedtegne sin egen historie mer systematisk.

– Vi skal forsøke å lage et historieskrift for Nes Venstre fra oppstart til i dag, hvor etterkrigstiden er der vi har mest dokumentasjon, sier Smidt.

I tillegg til Nes Venstres historie, er det tenkt at historieskriftet også skal inneholde en kort gjennomgang av Venstres og Akershus Venstres historie.

Et slikt historieskrift blir bedre jo mer materiale vi har å arbeide ut i fra. Hvis noen sitter på informasjon eller bilder fra personer og begivenheter tilknyttet Nes Venstre, oppfordrer vi dere derfor til å ta kontakt med lokallaget. Øystein Smidt kan nåes på e-post: oystein @ smidt.no og jeg kan nåes på e-post: sesselja @ gmail.com

Sunday, August 1, 2010

Ferienoveller

Odd Klippenvåg ga i fjor ut Sikadene, en samling noveller som har det til felles at handlingen foregår i "Syden". Jeg plukket den med meg fra biblioteket tidligere i sommer og tenkte at ferienoveller måtte da være passende sommerlektyre når jeg selv ikke skulle ut og reise, og samme med Klippenvåg har jeg dene sommeren dermed dratt til Hellas, Italia og Mallorca.

Klippenvåg har skrevet bøker siden 1978 – nesten like lenge som jeg har vært i live. Selv stiftet jeg bekjentskap med Klippenvåg først i fjor en gang. Da leste jeg Camille fra 2001, en roman om den franske komponisten Camille Saint-Aä. Jeg likte godt Klippenvågs stil, og romanen var et flott karakterportrett, velskrevet og fortettet.

I Sikadene tillater Klippenvåg seg å leke mer med formen. I ei novelle er leseren som ei loppe som hopper fra en person til den neste i et kort, tilfeldig berøringspunkt og følger denne til neste tilfeldige møte. Ei anna novelle er skrevet som dagboksnotater med utstrykninger, parenteser og & for og. Mens enkelte av novellene har noe av den kvaliteten jeg likte så godt i Camille, opplevde jeg likevel at samlingen som helhet ikke traff meg. Det er ikke nok til å klassifiseres som bomskudd, men samlingen blir neppe stående som ei av bøkene jeg vil huske fra 2010.