Friday, July 30, 2010

Lader opp til bedriftskampanje

Med ferien på hell begynner Nes Venstre å ruste seg til en aktiv høst. Flere spennende ting står på tapetet i månedene fremover, og aller først ut er Venstres nasjonale bedriftskampanje 1000 bedrifter på 20 dager som går av stabelen 18. august. Nes Venstre skal delta, og vi har nå begynt å lade opp til kampanjen.

Målsettingen med kampanjen er å få større innsikt i hverdagen til bedrifts-Norge og forbedre grunnlaget for både den nasjonale, regionale og kommunale næringspolitikken.

Venstre har allerede lagt frem en 15 punkters plan for en bedre gründerpolitikk – den har jeg tidligere omtalt her. Men vi ønsker også flere innspill fra småbedrifter og gründere rundt omkring i kommune-Norge til hvordan vi kan legge forholdene enda bedre til rette for selvstendig næringsdrivende. Nes Venstre skal være med på denne dugnaden.

Wednesday, July 28, 2010

Hva vet USA om deg?

Den danske avisen Politiken hadde i går en kronikk av Christa Møllgaard-Hansen. Hun er selvstendig næringsdrivende og driver en klesbutikk. For to år siden la hun inn en liten prøveordre på gallakjoler fra en leverandør i Pakistan.

Det skulle forandre alt. En ukes tid senere ringer nemlig telefonen. Bankforbindelsen hennes forteller at pengeoverføringen har blitt stanset – av USA.
Min bankoverførsel blev opsnappet og indefrosset i terrorbekæmpelsens navn. Årsag: Beløbsmodtageren hedder Rashid, og han bor i Pakistan. Og det var det … Mere skulle der ikke til, før en amerikansk myndighed med retten på sin side kunne spænde ben for en handel mellem to små næringsdrivende i henholdsvis Pakistan og Danmark.
Men hva vet USA om hva en dansk forretningseier gjør med pengene sine? Skremmende mye. USA har nemlig hatt tilgang til europeiske pengetransaksjoner – SWIFT – og har tydeligvis også anledning til å flagge og fryse "mistenkelige" transaksjoner. ("Fryse" er forresten her en eufemisme for at pengene er tapt).

Nøyaktig hva de amerikanske myndighetene frykter at butikkeieren skal gjøre med kjolene sies ikke. Det er mulig de tar uttrykket "dressed to kill" litt for bokstavelig ...

La det uansett ikke være noen tvil: Vi er i dag mer overvåket enn noen gang før, og presset er stort for enda mer overvåkning. Og det er skremmende.

Vil du vite mer om saken:
  • Les hele kronikken til Møllgaard-Hansen her
  • Datatilsynet omtalte SWIFT-avtalen forrige måned
  • Her er en av artiklene fra New York Times som først avslørte praksisen

Raumerne på Bårhaug

Bårhaug gård i Skogbygda ble presentert i lørdagens avis. Mens hovedbygningen har vært gjennom en rekke ombygginger og restaureringer som gjør at den i dag fremstår som ganske anderledes enn da den ble bygget, har gården en historie som strekker seg århundrer tilbake.

Bårhaug er en omskriving av Borgarhaug, og Borgarhaug var den gamle bygdeborgen som raumerne bygde en gang for 1500 år siden eller så. Hva de gamle bygdeborgene var brukt til, vet man ikke sikkert, men teoriene er mange. Noen tror de var forsvarsverk, andre at de var et tilfluktsted, atter andre at de kan ha vært et rituelt samlingssted.


På Bårhaug står det ikke bare ett, men to, stabbur. Det ene har stabbursklokke fra 1876, og denne klokken ringte gårdskarene inn til dugur, middag og kvelds.

Takk til John og Tone Scharning som inviterte meg og leserne inn på gården og inn i historien.

Hvor går landbruket?

Når man bor i Norges største kornkommune, kan man ikke unngå å få med seg debatten som foregår om norsk landbruk. I Nes har vi rundt 800 gårdsbruk, men nesten ingen fulltidsbønder. Økonomien er rett og slett ikke god nok til at de kan leve av jordbruket alene. Derfor drar mange daglig ut av bygda for å tjene penger, før de vender hjem til bygda for å drive gård. Hvorfor er det slik?

Over på bloggen Venstremikkel har Christian Mikkel Dobloug skrevet litt om sine tanker omkring grenser for norsk landbruk:

Venstres landbrukspolitikk er fremtidsrettet, og pragmatisk. Vi vil sette bonden fri, vi vil at bønder på vestlandet skal kunne selge cideren sin fra gårdsutsalg og slippe å selge via et vinmonopol og andre fordyrende ledd. Vi ønsker at bønder i tillegg til å levere kjøtt, melk, egg og andre produkter til industrien skal kunne selge sine produkter rett til markedet til en pris som forbruker og bonde kan leve godt med. Vi ønsker at de gårdsbrukene som ikke er effektive nok skal kunne legge om driften og finne sin nisje innen annen type landbruk enn det tradisjonelle. Vi vil ha levende bygder, levende bygder som er levende som et resultat av et moderne effektivt landbruk der bønder kan leve av sine gårder i stedet for å gå på tiggerferd til Oslo hvert år og be pent om penger fra den til hver tid sittende regjering.
Du kan lese hele innlegget her.

Monday, July 26, 2010

Nes Venstre i juli

Selv om det er sommer og ferietid, har ikke Nes Venstre lagt fullstendig på latsiden. Som hjemmesiden vår vitner om (der yours truly er hjemmesideansvarlig), har vi uttalt oss i media og skrevet leserinnlegg om forskjellige saker:

Sunday, July 25, 2010

Årets bomskudd

Boka jeg skal omtale her, er ikke årets bomskudd fordi den er så riv ruskende dårlig at alle andre dårlige bøker blekner i forhold. Nei, den er faktisk god, og den er ganske enkelt blitt årets bomskudd fordi det har tatt meg et år (eller mer) å komme til side 120 eller så. Denne boka har nemlig vært et "les-sakte"-prosjekt, dvs jeg har valgt å bruke tid på den og plukke den frem med ujevne mellomrom heller enn å legge den bort for godt. Men nå har jeg innsett at det er like greit å legge den til side og la den bli liggende der.

Som oftest er det enkelt å legge en bok tilside. Noen ganger er det litt vanskeligere. Dette er en av dem.

Boka det er snakk om er Inntrenger i støvet av William Faulkner. Enkelte lesere elsker disse lange setningene som visse forfattere bruker. Jeg, derimot, har det med å la tankene vandre når mellomrommet mellom punktumene blir for stor. Det gjør at jeg aldri kommer meg gjennom teksten og aldri kommer virkelig inn i teksten. Det jeg har lest har jeg for såvidt likt, men det er for mye som butter i mot til at jeg orker bruke mer tid på boka.

Thursday, July 22, 2010

Ukens bomskudd

Bokblogger har den fordel overfor media at de kan løfte frem bøker fra glemselen, fokusere på mindre kjente forfattere, og skrive snytt om det de har lyst til uten å måtte tenke på lesertall. Det gjør dem mer spennende og bedre kilder til nye litteraturopplevelser enn avisene som skriver om de samme bestselgerne som står utstilt i hver eneste bokbutikk.

Derfor leser jeg også oftere bøker etter inspirasjon fra bokblogger enn fra vanlig media. Men noen ganger blir det bomskudd. Det hører med. Det skuffer bare litt mer når bomskuddet kommer fra en bokblogger, for ofte har jeg større forventninger til bøkene herfra enn jeg har til den siste må-leses!-tittelen på bestselgerlisten.

Ukens bomskudd kommer tilfeldigvis begge to fra én og samme bokblogg - Gjennom ordene. Felles for begge bøkene er at jeg var så innstilt på å like dem at skuffelsen ble stor når jeg til slutt la dem til side.

Første romanen er den som ga navnet til bokbloggen. Gjennom ordene er skrevet av Marie Cardinal, ble utgitt på 70-tallet, og ga forfatteren en Prix Littré. Romanen handler om ei kvinne som lider av psyko-somatiske plager og som etter et sammenbrudd forlater mann og barn og begir seg ut på en sju år lang psyko-analyse.

Jeg ga opp rundt side 80 - da hadde jeg hatt to opplevelser av boka, og ingen av dem innga til videre lesing. Den første var at jeg-personen var for kjedelig, for svak, for håpløs, for klagende, til at jeg orket engasjere meg. Den andre var at romanen ble for fortellende, for kvernende, til at jeg lot meg engasjere. Og etter å ha innsett at romanen ikke engasjerte meg på noe vis var det ikke annet å gjøre enn å legge den bort.

Det andre bomskuddet var Juni, september, oktober, mai av Anne Gjeitanger. Denne hadde jeg virkelig sett frem til, men nok en gang måtte jeg innse at dette ikke var boken for meg. Romanen handler om en maler, Tale, som har hatt en lidenskapelig forhold til en annen maler, men som nå har slått seg til ro med mann og stebarn. Men da hun kommer over ei bok av den gamle flammen, starter det en prosess i henne som blant annet får utløp i form av underlige dagboknotater.

Det er nettopp disse dagboknotatene som fikk meg til å legge bort boka. De irriterte meg grønn, og istedet for å finne noen dypere mening i dem, ble det til at jeg hoppet rett over dem. Da jeg oppdaget at de var spredt ut gjennom hele romanen var det bare en ting å gjøre: legge bort boka og finne frem den neste i bunken av ventende bøker.

Nå leser jeg Stendahls Rødt og svart. Så langt er ikke denne noe bomskudd.


Andre som har blogget om bøkene/forfatterne:

Tuesday, July 20, 2010

Ideer er som katter

Ray Bradbury mente å inneha hemmeligheten til kreativiteten:

You treat ideas like cats: you make them follow you. If you try to approach a cat and pick it up, hell, it won't let you do it. You've got to say, "Well, to hell with you". And the cat says, "Wait a minute. He's not behaving the way most humans do". Then the cat follows you out of curiosity: "Well, what's wrong with you that you don't love me?"

Well, that's what an idea is. See? You just say: "Well, hell, I don't need a depression. I don 't need to worry. I don't need to push". The ideas will follow me. When they're off-guard, and ready to be born, I'll turn around and grab them.


Bradbury i essayet Shooting Haiku in a Barrel fra boka Zen in the Art of Writing.

Monday, July 19, 2010

Jeg – en trussel?

Jeg er selvstendig næringsdrivende. I 7 år har jeg skapt min egen arbeidsplass, jeg har livnært meg ved hjelp av min egen stå-på-vilje og kabale penneføring. For å gjøre dette har jeg måtte navigere meg frem i jungelen av regler og forskrifter og byråkrati - noen ganger så kompliserte at de rådene jeg har fått fra offentlige instanser har vist seg å være riv ruskende gale. Som takk for dette har jeg blitt belønnet med dårligere sosiale goder og høyere skatter.

Hva med å gjøre det lettere for oss som driver for oss selv? Hva med å gi oss tilsvarende rettigheter som ansatte?

Nei, det går ikke – i alle fall ikke om du heter Lars Egeland og er stortingsrepresentant for SV. I følge ham er nemlig folk som meg en trussel:

“Slik arbeidslivet utvikler seg, og ikke minst reglene fra EU og EØS, er flere enkeltpersonforetak en farlig vei, da selskapene brukes til å omgå regler og forhold i arbeidslivet, som f.eks. allmenngjøringsinstituttet, solidaransvar, innsynsrett osv. (…) En utvikling der det gis lettelser for å bli registrert, og som gjør det mer attraktivt å drive «selvstendig næringsvirksomhet» uten å avklare arbeidstakerbegrepet opp mot sjølstendig næringsvirksomhet, mener jeg uten tvil vil være en trussel mot det ordinære arbeidsgiver-/arbeidstakerforholdet, en effektiv måte å drive fagforeningsknusing på. (…) Men vi har ikke behov for å gjøre det enda mer attraktivt å drive enkeltpersonforetak på bekostning av vanlig tilsetting.”


Jeg må innrømme at jeg sitter her med haka ned på knærne etter denne uttalelsen. Nesten halvparten av Norges selskaper er enkeltpersonsforetak!

Med en slik innstilling fra herr Egeland er det kanskje ikke så rart at antall ansatte i statlig sektor har økt med 10% i løpet av de fire første årene til Stoltenberg-regjeringen. Tenk så fint det hadde vært om vi alle var statsansatte.

Problemet er bare: hvem skal da skape verdiene som de rødgrønnes byråkrater skal forvalte …?


Vil du lese mer?

Med Wergeland på Veset

Wergeland var en svermerisk mann, ikke bare i diktningen, men også i livet. En av de han svermet for var Albertine Tønsager, som han ble kjent med i Eidsvoll. Svermeriet skal ha gått så langt at Wergeland fridde til Albertine, men far Tønsager satte foten ned.

Det ble ikke Wergeland for Albertine. Istedet ble det Gulbrand Syversen på Veset gård i Vormsund/Fenstad. Men hun ga nok ikke helt slipp på Wergeland, for en byste av ham står på gården slik den har gjort siden Albertines tid.

Albertine ble den første gardakjerringa i hovedbygningen som står på Veset gård. Og nettopp Veset gård var temaet for lørdagens artikkel i serien om gårder i Nes. Bygget ble reist i 1846, og skiller seg fra de fleste andre midtkammerbygninger i bygda ved at den er asymmetrisk.


I dag er det Søren og Eva Nordbye som bor der og ivaretar det gamle bygget. Med nærmere 40 smårutede vinduer er vinduspussen neppe gjort i en fei der ...

Sunday, July 18, 2010

Sengekos og bedragerske omslag

Norunn har tagget meg og vil vite litt om lesevanene mine:

1. Hvilke bøker leser du akkurat nå?
"Juni, september, oktober, mai" av Anne Gjeitanger, "Gjennom ordene" av Marie Cardinal, "Sikadene" av Odd Klippenvåg, og "Zen in the Art of Writing" av Ray Bradbury.

2. Hvor liker du best å lese?
Aller best liker jeg å lese på senga eller i godstolen på verandaen, men jeg trives også med ei bok i sofakroken, på badet når jeg pusser tenner eller på toget inn til byen.

3. Hvilken bok skulle du ønske ville bli filmatisert?
Ingen. Jeg foretrekker å lage mine egne filmer i hodet når jeg leser.

4. Hva er favorittboken din?
The Secret History av Donna Tartt.

5. Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene?
Jeg har nylig kjøpt de to siste bindene av The Paris Review Interviews, og ser frem til å ta fatt på dem, selv om de nok ikke blir lest ut med det første. Jeg liker å lese et intervju nå og da, så bøkene varer lenge. Men ellers så er sommerlesebunken min i ferd med å krympe, og jeg har ingen spesielle bøker på vent som jeg gleder meg spesielt til.

6. Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
En ettermiddag om høsten av Mirjam Kristensen. Det er den eneste boka jeg har kjøpt utelukkende på grunn av omslaget - og det straffet seg, for jeg syntes romanen var utrolig kjedelig.

Nå er det meningen at jeg skal tagge 3 andre bloggere, og da har jeg valgt meg Gjennom ordene, Knirk og Jorid - når de kommer hjem i august.

Saturday, July 17, 2010

Et litt for klissete sommerdrops

De siste dagene har jeg lest Potensgiverne av Karin Brunk Holmquist. Den handler om de to gamle søstrene Tilda og Elida, som fortsatt bor i barndomshjemmet, har utedo og sover i slagbenken. Når de får en ny og sjarmerende sommernabo, våkner de to jomfruene til liv og finner ut at det er på tide med både nye kjoler og innedo. Men slikt koster penger, og snart begir de seg ut i postordremarkedet med et potensøkende middel.

Oppskriften på boka høres sjarmerende fornøyelig ut, en slik bok som er fin å ha på verandaen en varm sommerdag, et sommerdrops, søtt og uten næring. Og ingrediensene er til stede, men det virker som om noe har gått litt galt underveis, for boka er uten futt og framdriv.

Dropset har også en liten bismak for meg. Det er tydelig at Holmquist ønsker å skrive en morsom bok, men den lune varme humoren som hadde passet til fortellingen bikker stadig over i å gå på bekostning av de to karakterene. Romanen skal være forfatterens debutbok, og det overrasker ikke.

Andre som har blogget om Potensgiverne:
  • Solgunn har lagt ut anmeldelsen hun har skrevet for Altaposten
  • Randi med bloggen Pervoluto anbefaler boka varmt. Hun har nylig også omtalt bok nr. 2 fra Holmquist: Rapsgubbene.
  • Sequin kaller den tidenes bok ...
  • Min bokhylle syntes boka ble for enkel

Thursday, July 15, 2010

Venstremannen Paal Olav Berg

I forarbeidet med artikkelen om Berg gård fikk jeg selvsagt høre om motstandsmannen Paal Olav Berg (1873-1968). Historiebøkene i Nes er ikke akkurat overbefolket med kjente personer, så når noen har utmerket seg på et eller annet vis, får man før eller siden gjerne høre om dem.

Tok engasjementet inn i politikken
Paal Berg var riktignok ikke oppvokst i Nes, men som etternavnet antyder, kom familien fra Berg gård. Jeg har først om fremst hørt ham omtalt som en av frontfigurene for motstandsbevegelsen under krigen. Berg ledet den sivile hjemmefronten og ble senere formann for Hjemmefrontens Ledelse. Slikt står det respekt av, men jeg synes det var vel så interessant å oppdage at Berg også hadde vært politiker på sine yngre dager.

Før krigen var Berg en fremtreden jurist, kjent for sitt sosiale engasjement og rettferdighetssans. Dette brakte ham inn i politikken og i Venstre, og mange av de tingene vi tar for gitt i dag, har Berg vært med å utforme. Han var blant annet med utarbeide proposisjonen til det som skulle bli arbeidstvistloven, og han var formann for fabrikklovkomiteen som blant annet utredet 8-timers dagen.

Sosialminister og justisminister
Dette engasjementet førte ham videre inn i regjering. Han var en kort periode (halvannet år) sosialminister i Gunnar Knudsens regjering, hvor han bidro til at 8-timers dagen ble innført. Senere ble han justisminister i Mowinkels regjering. Her fremmet han bl.a. lover som trustloven og plenumsloven.

Da statsminister Nygaardsvold leverte sin oppsigelse etter frigjøringen i 1945, var det Paal Berg som fikk regjeringsoppdraget. Dette var en oppgave han skal ha vært lunke til, og han klarte da heller ikke å danne en ny samlingsregjering. Da var han da også blitt 72 år gammel. Men alderen kan likevel ikke ha lagt så voldsomt demper på arbeidslysten hans. Etter krigen var han nemlig både riksmeklingsmann i tre år og Norges representant i Europarådets menneskerettighetskomité i åtte år.

Vil du lese mer?

Monday, July 12, 2010

Berg gård i Udnes

Lørdag kom artikkel nummer to i serien om gårdsbygninger i Nes. Da tok jeg turen til Berg gård i Udnes. Dette er en gammel slektsgård som har vært i samme familie i minst 500 år, sannsynligvis lenger også, men de skriftlige dokumentene går ikke lenger tilbake.

Slektsgården: Annemor og Paal Berg foran Berg gård i Udnes. Foto: Sesselja Bigseth

Gården er en tradisjonell midtkammerbygning som fikk påbygd en ekstra låta (avdeling) for 180 år siden. Den ligger vakkert til i Vestre Udnes, med utsikt over åkrer og Glomma. Mange av de originale detaljene er bevart innvendig, og ekteparet Paal og Annemor Berg har gjort en stor jobb med å restaurere bygget utvendig i tråd med det opprinnelige preget.

Etter å ha fått komme inn på disse gårdene og sett jobben som er lagt ned i å bevare det gamle, så kan jeg ikke annet enn å bøye meg i støvet for disse gårdbrukerne som har brukt så mye tid og ressurser på dette. Selv om dette er gårder i privat eie, så er det også vår felles kulturarv de forvalter. Hvis disse gårdene hadde fått lov til å stå og forfalle for til slutt å forsvinne, ville kulturlandskapet vårt vært betydelig fattigere.

Språk eller handling?

Norunn Seip, som har den utmerkede bloggen Biblioteker og laybrinter, har laget en lesertest hvor ett av spørsmålene er:
Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort
Jeg endte opp med å svare:

Ja, takk begge deler. Jeg orker ikke romaner preget av språkonani der intet skjer, like lite som jeg orker handlingsmettede bøker skrevet i et platt språk. Jeg vil ha bøker med historier, fortalt i et godt språk.


Men etter litt ettertanke har jeg falt ned på at om jeg absolutt måtte velge, så ville jeg valgt handling.

Jeg har nylig lest to forfatterintervjuer hvor begge forfatterne sier noe om dette – den ene taler varmt om språket, den andre om fortellingen. De to forfatterne er Thomas Espedal og Jan Kjærstad. Og etter å ha lest de to intervjuene, kjenner jeg at det er uttalelsene om fortellingen som gir resonans hos meg.

Espedal uttalte i Morgenbladet tidligere denne måneden at:
- Det jeg identifiserer meg med, er det som ikke er godt fortalt. Jeg synes litteratur først blir interessant der det er vanskelig. Da kan jeg undersøke nøyaktig hva forfatteren har gjort
[…]
- Hvorfor er nyvinninger så viktige?
- Fordi det er arbeid med språk, og språket er det mest verdifulle vi har.

Mens Kjærstad i et betydelig eldre intervju fra Bøygen som jeg snublet over på nettet, uttalte at:

- For meg er fortellingens vesen å si dét med ord som ikke kan uttrykkes på noen annen måte. Der mer saklige resonnementer kommer til kort, tyr man til fortellingen. Myten ble født i det øyeblikket man satt rundt bålet og skulle forsøke å formulere noe om hva livet er, hva som er eksistensens vilkår. Til dette brukte man fortellinger som vi kaller myter, d.v.s. grunnleggende fortellinger som går igjen i mange kulturkretser.
Og jeg kjenner at det er her litteraturgleden ligger for meg: fortellinger som får meg til å se verden på ny, som utfordrer meg i mitt tankesett, eller som bekrefter en grunntanke formulert på en ny måte. En idé eller tanke som er for kompleks til å kokes ned i et språklig bilde.

Jeg kan la meg forføre av vakre setninger, beundre originale bilder i språket eller fryde meg over stil og stemme. Men til syvende og sist er ikke det nok i seg selv for meg. Jeg trenger noe større, jeg trenger fortellingen, en bit av verden presentert på en ny måte.

Dette stiller selvsagt krav til fortellingen også. Det er sjelden formelpreget sjangerlitteratur evner å bringe dette ekstra inn i fortellingen, og derfor blir det til at jeg sjelden leser dette. Og det er heller ikke alle bøker jeg leser og liker som har dette erkjennelsespotensialet som ligger latent i fortellingen. Men nesten uten unntak leser jeg bøker for fortellingens skyld.

Thursday, July 8, 2010

Første gård ut

Forrige lørdag kom første artikkel i serien om gårdsbygninger i Nes i Raumnes, lokalavisa i bygda vår. Da var det Thesen gård, bygdas eneste hovedbygning i teglstein, som ble presentert over fire sider.

Teglsteinsbygning: Thesen gård ble bygget i 1863, oppført i teglstein brent av leire fra egne marker. Foto: Sesselja Bigseth

Selve hovedbygninger er oppført i 1863, men gården er mange hundre år eldre. Slekta som driver gården i dag har vært der i mer enn 200 år, men i følge bygdeboka kan gården ha blitt ryddet så tidlig som rundt Kristi tid.

Takk til ekteparet Ole Kristian og Ragnhild Thesen som ønsket meg velkommen inn og fortalte villig om gård og historie.

Dagens eiere: Ole Kristian og Ragnhild Thesen. Foto: Sesselja Bigseth


Neste artikkel kommer i avisa førstkommende lørdag. Da er det Berg gård i Udnes som skal vises frem.

Wednesday, July 7, 2010

Hverdagslykke

er å få de to siste bindene av The Paris Review Interviews i posten.

Mens andre leser Min kamp bind 5 og venter på bind 6, ser jeg frem til å kose meg med PRI bind III og IV. Her i gården er det ikke tvil – jeg velger meg kvalitetsintervju med noen av våre fremste internasjonale forfattere fremfor biografisk ordgyteri fra en norsk pennefører hvilken dag som helst.

Forfatterne som er intervjuet i de to siste bindene er bl.a. Evelyn Waugh, Harold Pinter, Raymond Carver, Ted Hughes, Martin Amis, Jack Kerouac, Philip Roth, Paul Auster og Orhan Pamuk. Jeg har med andre ord flere timer i godt selskap foran meg.

Monday, July 5, 2010

Fortellinger i fortellinger

For noen måneder siden dekket jeg for lokalavisa at Kjærstad ble bokbadet av vår eminente bibliotekar og bokbader, Elisabeth Kjensli Johansen. Og Kjærstad var både underholdende og interessant, og kvelden minnet meg på at jeg ikke kjente forfatterskapet hans noe videre.

Elisabeth Kjensli Johansen og Jan Kjærstad i kulturkafeen i Nes Kulturhus, mars 2010. Foto: Sesselja Bigseth

Det var på tide å gjøre noe med det, så de siste dagene har jeg lest "Tegn til kjærlighet" av Jan Kjærstad. Jeg er fristet til å si at det er mitt første møte med Kjærstad, til tross for at et lest eksemplar av "Forføreren" står i bokhylla mi. Men siden jeg ikke husker noe fra den, føles "Tegn til kjærlighet" altså som mitt første møte med Kjærstad. Og det er et møte som frister til flere rendezvous.

"Tegn til Kjærlighet" er en fortelling om fortellinger, og i kjent Kjærstad-stil (såpass vet jeg da) er det fortellinger i fortellinger. Cecilia er grafisk designer med en særlig forkjærlighet for fonter. Hun er overbevist om at det er mulig å skape en font som åpner opp teksten på en ny måte, og setter seg fore å utvikle denne skrifttypen. Hun møter Arthur, en historieforteller som mener det må finnes en fullkommen historie.

"Tegn til kjærlighet" blir dermed en historie om skrift og historie, om vårt behov for å uttrykke oss og fortelle, om muntlig og skriftlig tradisjon, ispedd et dryss av referanser om alt fra hieroglypher til Kafka, fra sonater til brødbaking.

Det som fryder meg mest med romanen er Kjærstads stilsikre danseskritt mellom de ulike fortellingene, de ulike tidsrommene. I ene øyeblikket er vi med dagens Cecilia på et flyplasshotell, i det neste hos bestefaren i barndommens rike, før vi er over i et av de første møtene med Arthur, og så tilbake til en tenåringsperiode.

Og slik fortsetter det, kjapt og sikkert, ofte ikke mer enn en side eller to på hvert sted, hver tid, før vi hopper videre, men uten at det noen gang blir svimlende eller forvirrende. Med en presis åpningssetning plasserer han leseren trygt i det tidsrommet han ønsker, og lar oss bli der til han igjen geleider oss over i neste fortelling. Det er utmerket utført håndverk, og det er nettopp denne tryggheten kombinert med fortellergleden, som gjør at jeg ser for meg at Kjærstad og jeg kommer til å tilbringe en god del tid sammen fremover.

Sunday, July 4, 2010

Sommerglede


Skjøre kaffekrus med bringebærrosa detaljer, laget av keramiker Anja Borgersrud. Kjøpt hos Embla keramikk i Hegdehaugsveien i går.

Friday, July 2, 2010

Skuffende - men ikke overraskende?

Mediene melder i dag at regjeringen har sagt ja til kraftlinje i Hardanger. Et av Norges vakreste områder skal nå vandaliseres med en 90 kilometer lang høgspentledning i luftspenn fra 45 meter høye master.

At regjeringen går inn for denne løsningen er skuffende, men ikke overraskende. Gang på gang har de demonstrert at de mer enn gjerne går på tvers av fornuften og velger verste mulige løsning.




Med tanken på Navarsetes innlegg om lokaldemokratiet i Dagsavisen i dag, er det nærliggende å minne henne og regjeringskameratene på at lokaldemokratiet i områdene som blir berørt, slettes ikke ønsker denne monsterledningen der:
Spørsmålet om nye kraftlinjer i Hardanger handlar om miljøvern. Men det handlar også om respekt for det lokale folkestyret. Eit samla politisk miljø i Hordaland har sagt klart frå at dei ikkje ynskjer den planlagde kraftlinja, og motstanden i lokalbefolkninga er massiv. Dette folkelege engasjementet fell likevel for døve øyrer i regjeringsapparatet, og hardingane har måtte leve i uvisse gjennom heile det raudgrøne styret.
(...)

Forsynings- og beredskapssituasjonen i Bergensområdet må sikrast. Venstres landsstyre meiner planane om ei ny kraftlinje i luftspenn må leggjast på is, og at andre og meir miljøvenlege alternativ må vurderast, mellom anna sjøkabel. Det fortener miljøet, og det fortener befolkninga i Hardanger.

Ja til åpenhet - bare ikke på Stortinget?

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete skriver i dag i en kronikk i Dagsavisen at hun ønsker større åpenhet og mer innsyn i lokaldemokratiet. Venstre har i alle år kjempet for åpenhet og et sterkt lokaldemokrati. Det er derfor hyggelig å se at Sps kommunalminister fronter de samme tankene.

Men kanskje burde ministeren også bringe disse tankene inn i regjeringen, hvor åpenhet og demokratiske prosesser tydeligvis ikke står like sterkt? Det er bare to dager siden avisene skrev at jurister mener at regjeringen ikke hadde grunn til å sladde innholdet i Mongstad-rapporten før stortingsrepresentantene fikk se den:

- Jeg er ikke i tvil om at de har gjort unntak som går ut over hjemlene av loven, sier advokat Harald Hove, som ledet offentlighetslov-utvalget.
Åpenhet og innsyn er ikke noe som skal være forbeholdt kommunene og lokaldemokratiet. Hvis Navarsete mener alvor, kan hun begynne kampen om mer åpenhet fra regjeringen.

Thursday, July 1, 2010

Jeg er i avisa

Som journalist er det ikke noe nytt å finne navnet mitt i aviser eller blad, men i dag er jeg tilstede i lokalavisa med bilde. Det er bittelitt rart. Enda rarere er det at det er min egen byline som står i artikkelen – det er jo ikke akkurat vanlig at journalister illustrerer artiklene sine med et hovedbilde av seg selv ...

Årsaken til at jeg i dag titter ut på nesbuene fra avisa på denne måten, er at jeg i sommer skal skrive en artikkelserie om gårder i Nes. Over fire sider hver lørdag fremover skal jeg presentere typiske romeriksgårder, med historie og interiør. Det er utrolig spennende å få reise rundt og snakke med bønder om de flotte hovedbygningene, og jeg håper og tror det er en serie som vil bli godt mottatt i bygda her.


Dagens artikkel er en presentasjon av serien som kommer, og redaktøren har valgt denne løsningen her. Bildet viser meg og Jan Erik Horgen, som er historiker og kunnskapsrik kilde i serien som kommer.