Saturday, June 26, 2010

Til å grøsse av

Morgenbladet har denne uken en lengre artikkel av filosof Martha C. Nussbaum, som mener vi er inne i en global utdannelseskrise:

Det er radikale endringer på gang i hva demokratiske samfunn lærer sine barn, og disse endringene er ikke særlig gjennomtenkte. Nasjonene og deres utdannelsessystem er tørste på nasjonal profitt, og de kvitter seg ubekymret med ferdigheter som trengs for å holde demokratiet i live.

Hvis denne trenden fortsetter, kommer land over hele verden snart til å produsere generasjoner av nyttige, føyelige, teknisk adekvate maskiner, heller enn fullstendige borgere som kan tenke selv, kritisere tradisjoner og forstå betydningen av andre menneskers lidelse og prestasjoner.

Friday, June 25, 2010

Reiseråd for skribenter

Skal du ut og reise i sommer og lurer på hvordan du skal få tid til å skrive på opuset ditt? Margaret Atwood har disse tre rådene:

  1. Take a pencil to write with on aeroplanes. Pens leak. But if the pencil breaks, you can't sharpen it on the plane, because you can't take knives with you. Therefore: take two pencils.
  2. If both pencils break, you can do a rough sharpening job with a nail file of the metal or glass type.
  3. Take something to write on. Paper is good. In a pinch, pieces of wood or your arm will do.

Flere råd fra Atwood, samt en rekke andre forfattere, finner du hos The Guardian.

Wednesday, June 23, 2010

Vi trenger en bedre småbedriftspolitikk

Jeg er en bedrift. Eller i det minste et foretak. Et enkeltpersonsforetak. Jeg har valgt å skape min egen arbeidsplass, og for det straffes jeg. Jeg betaler mer i skatt og avgifter enn lønnstakere, og som takk får jeg mindre sosiale rettigheter. En slik behehandlig gjør det ikke fristende å ta risikoen ved å starte opp for seg selv. Mange gjør det likevel, men enda flere våger ikke.

Derfor trenger vi en ny og bedre politikk for småbedrifter, enkeltpersonsforetak og gründere. For å si det ubeskjedent, så trenger Norge flere som meg, som Gunn Beate, som Knirk, som Mikkel, som flere til - Norge trenger mennesker som tør å skape arbeidsplasser, for seg selv og for andre. Og da må vi legge forholdene til rette for det.

Venstre har i dag lansert 15 punkter for en bedre gründerpolitikk, og her er det mye bra. Noen av punktene er ikke relevant for meg personlig, et av dem er jeg litt i tvil om, og andre er helt klart fulltreffere.


<– Foto: Daniel Rugaas


Her er Venstres 15 punkter for en bedre gründerpolitikk:
1. Rett til bunnfradrag (næringsfradrag) for selvstendig næringsdrivende.
2. Innføring av en KapitalFUNN-ordning (”Business Angles”) for å sikre langsiktig kapital.
3. Økte og mer miljøvennlige avskrivningssatser.

4. Reduksjon av trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende.

5. Bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (egen sykdom, barns sykdom, pensjon mv)
6. Fritak i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

7. Egen (og forenklet) aksjelov for de minste bedriftene.
8. Reduksjon i gebyrene til Brønnøysundregistrene.

9. Økt fribeløp ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

10. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

11. Gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN
12. Øke samtlige beløpsgrenser og fjerne timegrenser i SkatteFUNN-ordningen.

13. Redusere næringslivets kostnader knyttet til regler, skjemavelde og offentlig rapportering med 25 pst innen 2012. Opprette et eget norsk regelråd (etter modell fra svensk suksess).
14. Oppdeling av Innovasjon Norge for å sikre knoppskyting og utvikling av nye bærekraftige bedrifter i hele landet, uansett postadresse.

15. Et mer fleksibelt arbeidsliv – midlertidige ansettelser/overtid/permisjon mv.

Nå som jeg har barn i magen og om noen måneder skal ut i permisjon, er jeg takknemlig for Venstres utrettelige kamp for å bedre forholdene for næringsdrivende. Takket være dem kan jeg gå ut i permisjon med full lønn akkurat som ansatte, istedet for å bli avspist med 65% av lønna.

Nå krysser jeg fingrene og håper at de skal klare å få gehør for mer av gründerpolitikken. I forhold til min egen situasjon er jeg spesielt begeistret for punkt 1, 4 og 5, men jeg skulle gjerne sett alle punktene gjennomført.

Vil du lese mer?
  • Aftenposten skrev i fjor om hvordan selvstendig næringsdrivende straffes.
  • NARF (Norges autorisderte regnskapsføreres forening) mener selvstendig næringsdrivende må få næringsfradrag på lik linje med minstefradraget for ansatte.
  • Bedriftsforbundet kritisk til at daværende finansmininster Kristin Halvorsen avviste forslaget om næringsfradrag.

Tuesday, June 22, 2010

Det liberale dilemma

De fleste som interesserer seg for liberal ideologi, politikk eller Venstre kommer før eller senere over uttrykket "det liberale dilemma". Uttrykket stammer fra filosof Hans Skjervheim og hans essay Det liberale dilemma, som tar utgangspunkt i de liberale prinsippene.

En av hovedtankene i den liberale ideologien er at frihet skal gjelde for alle, overalt, og at enkeltmennesket skal ha makten i eget liv. Det er en flott tanke, og for mange av oss en selvfølgelig tanke, men Skjervheim påpeker at det finnes visse feller i denne tankegangen, nemlig det liberale dilemma.

Hva er så det liberale dilemma? Skjervheim har summert det opp i denne setningen:
Når dei liberale prinsippa vert sette absolutt, forvandler det heile seg til absolutt illiberalitet.
Ved å tviholde på den absolutte frihet, forvandles den istedet til en autoritær tanke. Dette er ikke bare en teoretisk idé, men et dilemma vi stadig møter i hverdagen og i samfunnsdebatten. Hvor går grensen for hva vi kan tolerere av illiberale handlinger? Og kan det i det hele tatt finnes en slik grense hvis vi mener at alle er fri til å handle som de vil? Sosialliberalismen forsøker å balansere dette, uttrykt i slagordet "frihet for den enkelte, ansvar for hverandre", uten helt å slippe fri fra dilemmaet.

Skjervheim skriver:
Det eg her har kalla det liberale dilemma er eit gjennomgåande dilemma, på litt ulike måtar vedkjem det oss alle. Vi er alle, om enn ikkje alle på same måte, arvtakarar etter den franske revolusjon og dei liberale prinsippa frå opplysningstida.

Vil du lese mer?
  • Skjervheims essay er å finne i boka Det liberale dilemma og andre essay, utgitt av Tanum i 1968. Boka kan lånes (eventuelt som fjernlån) ved ditt lokale bibliotek.
  • Liberaleren.no har også skrevet om det liberale dilemma.
  • Morgenbladet har en artikkel om det liberale dilemma som er tilgjengelig på nett.

Saturday, June 19, 2010

Vondt og vakkert om barndom

Christian og Johannes er barndomskamerater, født på samme dag i samme nordsvenske bygd. Christian vokser opp i det grønne huset sammen med Josefina, og Johannes vokser opp i enklere kår hos Hedmans. Men noe skjer det året det fyller seks – det kommer for en dag at de angivelig er blitt byttet om i fødestuen, og det blir bestemt at de skal byttes tilbake. De to rives opp med roten og plantes om i nye hjem, men dette oppbruddet får traumatiske konsekvenser.

I et annet land, en annen bok, vokser et søskenpar opp sammen med faren i en forfallen herregård. De to er blitt holdt isolert fra omverden med begrenset tilgang til kunnskaper om verden utenfor. Når faren dør, må den ene begi seg ut til den myteomspunnede landsbyen for å skaffe en kiste til liket. I møte med virkeligheten der ute rakner verdensbildet deres.

Dette er to bøker om barndom som har gått på tverke: Kaptein Nemos bibliotek av Per Olov Enquist og Den lille pike som elsket fyrstikker av Gaétan Soucy. Bøkene har mer til felles enn barndom. De er uhyggelige i innhold, men vakkert fortalt i et språk som besnærer.

Begge historiene er fortalt eller nedtegnet av et av de berørte barna. Soucy har latt den ene av de to søskene føre en protokoll, og sakte avdekkes det for leseren at det protokollføreren har ansett for å være sant og naturlig, for de fleste andre er galt og uhyrlig. Det er mesterlig utført, og det grufulle er ypperlig balansert gjennom det naivt snusfornuftige språket til beretteren.

Enquist benytter seg av lignende knep. Fortelleren vet mer enn leseren, men det oppleves ikke som en irriterende tilbakeholdelse av informasjon. Snarere er historien så naturlig for fortelleren at det ikke faller ham inn å dele det som for leseren er viktig informasjon. Slik avdekkes også her en historie som for leseren gradvis fremstår med andre nyanser enn det beretteren legger for dagen.

Det er vakkert og vondt, og det underlig og besnærende. Det er to bøker som anbefales på det varmeste.

Andre som har blogget om bøkene: