Friday, December 31, 2010

Bok på tampen av året

Så rakk jeg å bli ferdig med nok en bok før året er omme. Og æren av å runde av leseåret 2010 går til italienske Paolo Giordano og hans debutroman Primtallenes ensomhet.

Ensomme tall
"Primtall kan bare deles på 1 og med seg selv. De står der på plassen sin i den uendelige rekken av naturlige tall, klemt mellom to slik som alle, men et skritt bortenfor de andre. De er mistroiske og ensomme tall, og derfor syntes Mattia at de var vidunderlige."

Slik beskriver Giordano primtallene, og med det også Alice og Mattia, hovedpersonene i romanen. Alice og Mattia er to ensomme sjeler, som to primtall som befinner seg nær andre mennesker, men likevel står et skritt unna.

Vi møter dem som barn, i hver deres fortelling, den dagen da skjebnen griper inn og en hemmelighet forandrer livet deres for alltid. For Alice ender det med en skiulykke og en skadet fot som gjør henne halt for livet; for Mattia forandrer livet seg da den psykisk utviklingshemmede tvillingsøsteren forsvinner en dag han har ansvaret for henne.

Tvillingprimtall
Siden følger vi dem gjennom ungdomsårene når de møtes og videre inn i voksen alder. I hverandre gjenkjenner Alice og Mattia sin egen ensomhet, og de trekkes mot hverandre, men uten å klare å nå helt inn i den andres univers.

"Det første året på universitetet hadde Mattia lært at det blant primtallene finnes noen som er enda mer spesielle. Matematikerne kaller dem tvillingprimtall: De er primtallpar som står ved siden av hverandre, eller nesten ved siden av hverandre, ettersom det alltid står et partall mellom som hindrer at de virkelig kommer inntil hverandre."

Da jeg begynte på denne romanen, var jeg fristet til å gi den kategorien Fulltreffere, men nå som jeg er ferdig lar jeg den merkelappen ligge. Den manglet bittelitt for å nå helt opp, men Primtallenes ensomhet er likefullt en solid debut som jeg ikke nøler med å anbefale andre.

Verdig avslutning
Giordano skriver godt og bringer karakterene til liv. Han har et språk som passer den eksistensielle ensomheten han skriver om, og her er mange fine formuleringer og bilder underveis.

Skal jeg sette fingeren på noe, så må det være det at jeg opplever Alice og Mattia som litt for like. Giordano har gjort dem begge til selvskadere; Alice er anoreksiker og Mattia kutter seg selv. De har begge problemer med å nå inn til andre og til å knytte bånd til andre mennesker, og de er begge preget av de traumatiske opplevelsene i barndommen. Kanskje er det tvillingheten Giordano ønsker å fremheve på denne måten, og for all del, det funker, men for meg oppleves det også ørlite repeterende.

Men ikke la det hindre deg i å lese Primtallenes ensomhet. Dette er en var og velskrevet fortelling om oppvekst og vennskap, og en verdig avslutning på leseåret 2010.

Se hva andre har ment om Primtallenes ensomhet:
  • Styrken ved Paolo Giordanos debutroman «Primtallenes ensomhet» er først og fremst forfatterens evne til å skildre hovedpersonenes iboende ensomhet, skrev Jorid i Bok & Samfunn.
  • Det er forståelig at mange har latt seg rive med av oppvekstromanen som er både velskrevet, annerledes og har en sjelden nerv, skrev Moss Avis.
  • Det er en mørk og dyster, men fasinerende fortellin, skrev Kaffepause.
  • Jeg likte boka veldig godt fordi vi kom skikkelig godt innpå livene til de to hovedpersonene, skrev bokbloggeren Liv.

No comments: