En av de desidert morsomste tingene ved å være politisk aktiv, er å få være med på politikkutvikling. Det er også styrken til Venstre nå som partiet har begynt å virkelig vektlegge organisasjonsbyggingen. Det er lav terskel for å delta, og mange muligheter for å spille inn tanker.

En av dem er de politiske verkstedene som for eksempel Akershus Venstre arrangerer. Jeg har vært med før og jeg deltar igjen nå. Denne gangen leder jeg gruppa som skal se på rettstat, demokrati og frihet - et særdeles spennende felt! I forkant av årsmøtet i Akershus Venstre utarbeidet vi to forslag til politiske uttalelser, og én av dem ble vedtatt av årsmøtet på lørdag. Akkurat denne uttalelsen er mitt hjertebarn av de to. Her er den:

En sterkere rettsstat, et sterkere demokrati

Et levende demokratisk samfunn består av mer enn retten til å stemme. Det omfatter blant annet maktfordeling, åpenhet om maktutøvelse, og borgernes rett til å ytre seg, samles, og beskyttes mot utilbørlig inngripen fra myndigheter gjennom rettssikkerhet.Borgernes tillit til rettsstaten er en forutsetning for et levende demokrati, og både demokrati og rettsstat er avhengige av at borgernes rettigheter og friheter ivaretas.

Dessverre har vi i Norge de siste årene sett en forvitring av viktige rettsstatlige prinsipper samt et økende press på individets frihet, en innsnevring av den enkeltes private rom og flytting av makt fra borger mot stat. Akershus Venstre er dessuten svært bekymret over at det internasjonalt, og da spesielt i land vi regner som våre allierte, har oppstått en politisk aksept for å tilsidesette individets rettssikkerhet, så som retten til en rettferdig rettsak, prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og retten til ikke å bli utsatt for tortur.

Vi støtter derfor Menneskerettighetsutvalgets innstilling om at sentrale menneskerettigheter som personlig frihet og integritet, personvern og personopplysningsvern, forenings- og forsamlingsfrihet, og rett til rettferdig rettergang bør innlemmes i Grunnloven. Dette vil hindre at et alminnelig stortingsflertall kan redusere eller fjerne borgernes rettigheter i løpet av en stortingsperiode.

I tillegg mener vi at det er behov for en gjennomgang av alle former for overvåkning og registrering som myndigheter og det offentlige gjør av borgerne; en evaluering av om disse tiltakene oppfyller formålet de ble innført for og om dette formålet kan sies å stå i forhold til den inngripen dette medfører i personvernet; og en reversering av de tiltakene som bryter med borgernes rettigheter. Stortinget settes på Eidsvoll 16. mai 2014 for å behandle endringene i grunnloven.

Uttaler meg om Ahus i avisa

For et par uker siden ba jeg Borghild Tenden stille et spørsmål til helseminister Strøm-Erichsen. Nes har i en årrekke måtte forholde seg til to sykehus - Kongsvinger og Ahus - og med innføringen av samhandlingsreformen i januar i år begynner hele opplegget å bli latterlig. Jeg ba Tenden spørre om helseministeren kunne forsikre at arbeidet med strategisk utviklingsplan for helseregionen, og dermed den forventede avklaringen om Nes kommunes sykehustilhørighet, ikke blir forsinket.

Det gledelige med svaret fra Strøm-Erichsen var at det kom raskt. Det skuffende (men kanskje ikke så overraskende) var at det var både vagt og uforpliktende.

Nå har uttalt meg i media om saken.

Hvem fortjener Rettssikkerhetsprisen?

Norges Juristforbund inviterer til åpen nominasjon av kandidater til prisen. Juristforbundet beskriver prisen slik:

Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet.

For meg var det kun én soleklar kandidat: Jon Wessel-Aas. Få andre har lagt ned så mye tid og ord for å overbevise menigmann og politikere om viktigheten av en sterk rettssikkerhet.

Forslagene på kandidater skal inneholde en begrunnelse, og her er min:

Jeg nominerer Wessel-Aas fordi han i lang tid har talt rettsikkerhetens sak høyt og lavt. I en tid hvor vi i Norge har opplevd en forvitring av viktige rettsstatsprinsipper (f.eks. ved innlemming av datalagringsdirektivet), og hvor det internasjonalt har vært en politisk aksept for tilsidesettelse av invididets rettssikkerhet (f.eks. i deler av anti-terrorlover), har Wessel-Aas utrettelig kjempet for at vi skal forstå betydningen av en sterk rettssikkerhet. Han har gjort dette på en måte som går langt utover hans stilling som advokat, gjennom avisinnlegg, intervjuer, egen blogg hvor han deler tanker om rettsstat og menneskerettigheter og på sosiale medier hvor han deler av sine kunnskaper om emnet og deltar i diskusjoner. Jon Wessel-Aas er en viktig stemme og samfunnsdebattant som har bidratt til å øke bevisstheten rundt disse viktige spørsmålene.

Du kan nominere en kandidat ved å sende en e-post til jl@jus.no.

PS: Bildet av Wessel-Aas er skamløst rappet fra hans egen blogg, Uhuru.

Ny jobb, ny hverdag

For en måned siden skrev jeg at en æra var over og at jeg vurderte å legge ti år som frilanser bak meg. Denne uka fikk jeg tilbud om jobb, og jeg har i dag takket ja. Mitt nye arbeidssted blir i Tun Medias lokaler i Oslo, hvor jeg skal arbeide som journalist for Norsk Landbruk.



Det er et ettårig engasjement, noe som gir meg anledning til å smake litt på hvordan det er å være ansatt kontra frilanser. Denne helgen skal jeg rydde skrivebordet her hjemme, for allerde førstkommende onsdag starter min nye hverdag.

Det blir fint å få kollegaer jeg kan slå av en prat med og kaste ball med om saker – jeg har ikke vært bortskjemt med slikt som frilanser. Dessuten har de vært utrolig flinke til å ønske meg velkommen, selv om det er under tre timer siden jeg takket ja. En velkomst-e-post fra en kommende kollega og en velkomst-tvitring fra en annen sørget for det. Videre er jeg spent på hvordan det blir å jobbe med et felt som kan virke snevert fra utsiden, men som fra innsiden fremstår som faglig tungt og som krever en annen dybde enn jeg er vant til. Og ikke minst gleder jeg meg til å reise rundt og snakke med bønder.

Samtidig er det med et lite vemod jeg innser at hverdagene hjemme med verdens blideste ettåring går mot slutten. Med ny jobb blir det en helt ny hverdag. Klisje eller ei, jeg tror ny-jobb-gaven til meg selv må bli ei ramme til skrivebordet med bilde av mann og barn.

Gamle saker om igjen

Det er litt stusselig at det nye året er preget av at man drar frem gamle saker om igjen, men her kommer nok en gammel sak på nytt.

Nå er det Tollvesenet som vil kroppsskanne flypassasjerer for å ta narkosmuglere. Og de vil ha det raskt:

- Vi håper å kunne ha maskinene i drift i løpet av 2012, sier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse.

Det er bare halvannet år siden saken var oppe forrige gang. Den gangen var det sikkerheten som ble brukt som argument. Med kroppsskanning skulle man kunne oppdage farlige våpen og væsker som forsøkes smugles ombord.

Det er flere grunner til at jeg ikke ønsker kroppsskannere innført, men her er for eksempel ett argument:

A full body scanner operator was caught masturbating during a scanning session

Og det er kjent at bilder fra kroppsskanning har blitt lagret.
'nough said?

Som ikke det er ille nok, legg merke til dette sitatet i artikkelen:

"What do you want to do, get blown up by a goddamn Arab at 30,000 feet or we get to see your private parts? It's up to you, the ball's in your park," head of the TSA's scanning department, Rodney Schroeder, told CNN.

Vi får være glad for at våre skanningshungrige tollere ikke ordlegger seg like ille, men for øvrig er det en klassisk måte å argumentere på: enten må vi være villig til å oppgi nok en bit av personvernet vårt (har vi noe igjen lenger ...) eller så risikerer vi å bli utsatt for en terroraksjon. At det ytterst sjelden er enten-eller i slik tilfeller blir sjelden presisert.

Men det var en digresjon. Selv om Tollvesenet vil ha kroppsskannere, får vi håpe at regjeringen holder ord etter at de i 2010 uttalte at:

det ikke blir på tale å innføre en slik form for kontroll på norske flyplasser

Dagens regjering er riktignok ikke kjent som noen stolt forsvarer av personvernet eller borgernes frihet, men dette kan jo være punktet de overrasker på.

Hordalandspolitiet rir igjen

I forbindelse med drapet i Os vurderer politiet i Hordaland å DNA-teste vilkårlige menn i håp om å fange morderen. I følge Aftenposten kan politiet

komme til å be om DNA-prøver fra alle menn som var i Os sentrum drapskvelden.

Det er ikke første gang politiet i Hordaland gjør dette. De gjorde det samme i 2010, for å oppklare en voldtektssak. Den gangen uttalte informasjonsrådgiver Gry Benedicte Halseth ved Hordalandspolitiet at:

Prøvene vil kun bli sammenlignet mot materialet i disse to sakene og deretter destruert.

Det stemte ikke.

Noen måneder senere avslørte Datatilsynet at DNA-profiler blir ikke slettet når de skal. Det vil si at alle de mannfolka som ga DNA i forbindelse med voldtektssaken i Bergen, må regne med at DNA-et deres fremdeles er lagret, til tross for forsikringer om at dette ikke var tilfelle.

Og det er på sin plass å minne om at dette var ikke menn som var mistenkte, men som politiet trodde kanskje muligens hadde oppholdt seg i nærheten av området det aktuelle tidspunktet. DNA-prøver ble rett og slett brukt som et av de første skrittene i elemineringsmetoden.

I saken i Bergen nektet Inge Hjortland å avgi DNA-prøve. Jeg håper mennene i Os nekter det samme. Massetaking av DNA-prøver, med påfølgende (ulovlig) lagring av prøven, bør aldri være første skritt i en etterforskning.

Problemet med Joakim Hammerlins bøker ...

... er at jeg blir så eitrandes forbanna når jeg leser dem!

Hammerlin minner meg på at overvåkningssamfunnet virkelig er gått av hengslene – og så informerer han meg om at det er enda verre enn jeg frykter. Å lese Hammerlin er litt som å gi seg selv frivillig klaustrofobi, jeg kjenner formelig hvordan friheten min – eller illusjonen av den – snevrer seg inn med hver setning jeg leser.

Den teknologiske utviklingen har muliggjort en grad av overvåkning og kontroll vi for bare få år siden ikke trodde mulig. Og denne teknologien er ikke bare tilgjengelig for myndigheter, den kommersialiseres og gjøres tilgjengelig for institusjoner, bedrifter – og kontrollsyke privatpersoner.

Ta ideen om spiontelefoner for eksempel. Dette er et produkt som skal kunne gi andre fullstendig kontroll på all kommunikasjon du har på telefonen, men også kommunikasjonen du har i nærheten av telefonen. Har du noen gang fått en telefon i gave? Jeg håper du stoler på vedkommende som ga den ...:

You can receive, while you are comfortably on your phone, a copy of all SMS messages, both incoming and outgoing, including those sent from an online source like a free SMS website.
(...)
And not only you can listen to phone calls, you can also hear sounds AROUND the SpyPhone, which in this case would be acting like a real miniaturized bug, while showing no sign or light that might reveal its activity, and allowing you to listen to all sounds within 5 or more meters. This can even happen with the phone switched off, just when the person thinks that no one can disturb him!
(...)
The best part of all these interesting features which allow to take control of someone’s activities, is that the software is installed in a completely invisible way, so that even the most experienced user would not be able to find out that someone is actually spying on him and listening to all his calls!

Fra Spy Phones, how it works.

Er det bare jeg som blåser ei sikring når jeg leser slikt?